Tollkammerbygningen

Statsbyggmester J. J. Reichborns tegning av Tollkammerbygningen fra1768. Fra Hildebrandt Meyers manuskripter. Arkivet etter De eligerte menn, Bergen Byarkiv.

Statsbyggmester J. J. Reichborns tegning av Tollkammerbygningen fra1768. Fra Hildebrandt Meyers manuskripter. Arkivet etter De eligerte menn, Bergen Byarkiv.

Tollkammerbygningen, Tollbodallmenningen 2a, gråsteinsbygning i to etasjer med stort valmet tak, oppført 1760–61 i nordtysk senbarokk (ark. Johann Joachim Reichborn). Huset har en grunnflate på 40 × 15,4 m. Østgavlen har et felt med Christian 7s monogram. I front av bygningen ble det oppført lagerhus med symmetriske bygninger på begge sider av hopen; Søndre pakkhus ble oppført i tre omganger fra 1798, nordre pakkhus 1830–32. Bryggene ble utbygd 1870 og 1887, og 1905–08 ble det gjennomført omfattende utvidelser av kailegemene og pakkhusene. Kaianleggene ble overdratt til havnevesenet 1914. Tollkammerbygningen ble hardt skadet under eksplosjonskatastrofen på Vågen 20. april 1944, men er gjenreist i sin opprinnelige form.

Tollkammerbygningen avløste den forrige Tollboden, som igjen erstattet et enkelt tollhus som hadde ligget sørvest for Rosenkrantztårnet på den andre siden av Vågen. Tollforvalter Anthony Knip fikk ordre om å bygge en ny tollbod, og han sparte ikke på byggekostnadene; de 14 000 riksdaler som gikk med, tilsvarte hele tre årsbudsjetter for byen på denne tiden. Tollboden var, da den stod ferdig 1651, Bergens største trebygning, 65 1/2 ×17 3/4 alen (41,4 × 11,2 m), med svaler på langsidene som endte i porter, staselig fasade mot Vågen og 26 vindusfag i 2. etasje. På det 107 m lange bolverket var det en triangelformet kai med 10 m sjødybde, som var tilstrekkelig for tidens største fartøyer. I 1664 tjente Tollboden også som skueplass for 16 tyskere som opptrådte der hver dag i tre sommermåneder. En modell av denne bygningen, som ble ødelagt i den store brannen på Nordnes 1756, finnes i Riksarkivet.

Tollkammerbygningen fotografert på 1860-tallet. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Bergen formannskap, Bergen Byarkiv.

Tollkammerbygningen fotografert på 1860-tallet. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Bergen formannskap, Bergen Byarkiv.

Innkrevingen av avgifter for inn- og utførsel av varer og størrelsen på disse avgiftene var allerede i høymiddelalderen regulert ved kongelige påbud. For at hansabyene skulle sørge for at riket fikk sikre mel- og korntilførsler, ble de ofte innrømmet tollfritak; et slikt fritak i fem år ble innvilget i 1306. I perioden 1294–1521 var det en fast avgift for innførsel av korn- og mellaster – 1 skippund (148 kg) korn for hver last. – Striden om slike avgifter var en kilde til uopphørlig konflikt, og ikke bare med tyskerne. Konsumpsjonsavgiften, som ble innført 1680/82 og innkrevd av all innførsel over Sandviksbroen og Kalfarveien (se Konsumsjonshuset) til 1828, ble også innkrevd ved Tollboden. Men klagene over denne avgiften fra fisketilvirkerne nordfra nådde frem; i 1682 oppnådde de at avgiften ble opphevet for fisk og silds del, og samtidig ble urimelige og ulovlige ekstrapålegg fra Tollboden forbudt – enda en gang. Konsumpsjonsavgiften for korn ble erstattet av en avgift på formalingen.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Nordnes | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.