Torget

Fisketorget i Bergen på slutten av 1800-tallet. Fotograf: Knud Knudsen Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Fisketorget i Bergen på slutten av 1800-tallet. Fotograf: Knud Knudsen Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Torget innerst i Vågen, avgrenset av Bryggen i nord, Vetrlidsallmenningen og Bryggesporen i nordøst, Vågsallmenningen i sørøst, Torgallmenningen i sør og Strandkaien i sørvest. Opprinnelig, som omtalt 1278, lå torget i Bergen for enden av Nikolaikirkeallmenning, men ble flyttet derfra av Christoffer Valkendorf 1558 til «straks nedenfor Skostrædet ud i Vaagen». 1663 ble det satt opp en brygge mellom Torget og daværende Vågsallmenningen (den senere Torgallmenningen), samtidig som gradvise utfyllinger på 1600-tallet utvidet Torget ut i Vågen. Etter bybrannen 1702 ble området regulert, og forbindelsen Vetrlidsallmenningen–Torgallmenningen opparbeidet ved et gateløp over Torget. Indre del av Vågen ble fylt opp med «branngrus», og Triangelen, oppført 1730. Fersk fisk var i alle år blitt omsatt fra båtene, men på grunn av kloakkutslippene i Vågen ble det 1889 vedtatt å forsyne Zachariasbryggen med 60 kummer for omsetning av levende fisk. Under utbedringsarbeider 1911 ble kaifronten skjøvet ytterligere et stykke nordover i Vågen. 1923 ble Blomstertorget utbygd på Strandkaien, og torget for frukt og grønnsaker opprettet øst for fisketorget. For å gjennomføre gatebruksplanen ble Torget 1972 innskrenket 350 m2, under store protester.

Mellom fisketorget og grønnsaktorget ble det 1921 montert en sjømine på sokkel med bronserelieff av Sofus Madsen, som minnesmerke over sjøfolk som mistet livet under den første verdenskrig. Minen fungerer som innsamlingsbøsse for falne sjøfolks etterlatte.

Flyfoto av Bergen sentrum, tatt rundt 1950, med Torget og Zachariasbryggen. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Flyfoto av Bergen sentrum, tatt rundt 1950, med Torget og Zachariasbryggen. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

En sirkelrund bygning, innredet som aviskiosk i østre og som offentlig toalett i vestre halvdel, ble oppført på Nedre Torget 1929 (ark. Kaspar Hassel), og fikk på folkemunne navnet «Rundetårn». 1985 ble hele bygningen innredet til kioskdrift.

Flaggstengene på Torget ble tatt i bruk første gang 17. mai 1932, reist som gave fra Det nyttige Selskab. En konkurranse om utformingen ble vunnet av arkitekt Johan Lindstrøm, annen premie tilfalt Nic Schiøll, og de to gikk sammen om form og opplegg. Stengene ble oppstilt i en trekant som markerte ytterpunktene av den tidligere Triangelbryggen. Posisjonene for flaggstengene ble endret ved opprustningen av Fisketorget 1997.

Bygninger m.m.: Til like med det meste av det som ble gjenreist i Bergen etter brannkatastrofen 1702, fremstod også husrekken på Torgets sørøstside dengang som en rad hvite trehus. Som følge av oppgangstidene fra 1850-årene, og særlig etter bybrannen 1855, ble imidlertid hele Bergen sentrum omskapt, noe som i høy grad også gjelder Torget. Alle bygningene langs denne fasaden mot Vågen er blitt ombygd og modernisert ved bl.a. murforblending, men har altså i mange tilfeller bevart kjerner fra 1700- og tidlig 1800-tall. – 1. I dette huset, som Bondeungdomslaget i Bergen kjøpte 1911, har det vært drevet serveringsvirksomhet siden 1913 (Kaffistova til BUL). Det var opprinnelig to bygninger, som trolig ble slått i hop under gjenreisningen kort tid etter 1702. Nr. 1a (opprinnelig Søthollet 1) ble første gang oppmålt 1749; eldste kjente eier er Herman Gribba, nevnt 1802. I huset var det en periode utskjenking i «Torvestuen». – 3. Dette var tidligere en herskapsbolig, reist før 1807. – 5. Oppført omkring 1800. – 7 . Huset er reist før 1807, men ble totalt ombygd før den annen verdenskrig. – 9. Dette huset er nevnt 1766, og tilhørte dengang skipsreder Henrich Arnold Meyer. – 11. Huset hadde opprinnelig nr. 28 til Torget, og ble kjøpt av Johan Petersen (Kløverhuset) 1869; utvidet 1880–81. Nabohuset Smalgangen 1, som ble overtatt 1907, var opprinnelig oppført 1609 og gjenreist på den gamle kjelleren etter brannen 1702. – 15. Denne bygningen ble oppført mot slutten av 1700-tallet, og fikk ny fasade i nygotisk stil 1880. – 17. Huset er lokalt kjent som Kiedinghjørnet, etter familien Kieding som drev vertshus og brennevinshandel her.

Mathallen på Torget åpnet i 2012. I bygningen er det turistinformasjon og fiskemarked. Fotograf: Marius Solberg Anfinsen. Seksjon informasjon, Bergen kommune, 2013.

Mathallen på Torget åpnet i 2012. I bygningen er det turistinformasjon og fiskemarked. Fotograf: Marius Solberg Anfinsen. Seksjon informasjon, Bergen kommune, 2013.

Fra tidlig i 1990-årene har det versert ulike planer om et servicebygg for torghandlerne. Et 600 m2 stort treetasjes bygg som skulle inneholde bl.a. kjølelager, fryserom, kontorer og utstillingslokale, kostnadsberegnet til 30 millioner kroner, var lovt ferdig senest høsten 2008. Det fremlagte arkitektutkastet ble imidlertid forkastet av byrådet. Private planer om en mathall på Torget vendte byrådet også tommelen ned for. For å bringe saken ut av dødvanne og få fortgang i opprustingen av Torget etter mange år med forviklinger, la kommunen høsten 2008 så 100 millioner kroner på bordet, blant annet til finansiering av en arkitektkonkurranse med kåring av vinner innen sommeren 2009.

Ved fristens utløp i april var det innkommet 66 forslag fra lokale, nasjonale og internasjonale arkitekter. Med sitt utkast “Historien fortsetter” gikk Edel Biesel Arkitekter i Stavanger av med seieren. Bak forslaget står Christine Biesel og WIlhelm Eder, hun tysk, han østerriker. Arkitektgruppen Cubus i Bergen ble nr. to med utkastet “Rampestreken”, mens tredjepremien gikk til “Garnet”, innsendt av Mestres Wåge Arquitectes fra Barcelona og Nordplan fra Førde. Planen er etter dette at bygging av nytt, moderne torg på Strandkaien, en “klimaskjermet markedsplass med tilhørende serviceanlegg” skal starte våren 2010 og stå ferdig sommeren 2011. Den nye markedshallen skal romme helårs mathall, pluss servicebygg for torghandlerne og publikumstoaletter.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.