Arrangement på Troldhaugen en gang på 1950-tallet. Fotograf: Waldemar Jørgensen. Fotosamlingen etter rektor Waldemar Jørgensen, Bergen Byarkiv.

Troldhaugen, Troldhaugvegen 65, Edvard og Nina Griegs hjem, ligger på et høydedrag ved enden av Troldhaugvegen med utsikt over Nordåsvannet. Fra 2006 en del av Stiftelsen Kunstmuseene i Bergen.

«Mitt beste opus!»– slik lød komponistens egen dom om den nye boligen på Troldhaugen der han og Nina kunne flytte inn våren 1885. Senere er dette spesielle opuset utvidet med ytterligere tre «satser»: Komponisthytten (1892), konsertlokalet Troldsalen (1985) og til sist finalen: Edvard Grieg Museum (1995). En femte «sats» ventes å bli fullført 2011, et nybygg som vil inneholde arealer for publikumsmottak, øvings- og forskningsstudioer foruten utstillingshall med et romprogram på i alt 700 m2 netto. Til sammen utgjør dette bygningskomplekset et ytterst velkomponert minne om en tonenes mester.

Villaen er tegnet av Griegs fetter, Schack Bull, og ble bygd i pakt med datidens viktorianske stilidealer som en 11/2-etasjes bygning i sveitserstil med firkantet hjørnetårn, men ikke isolert for overvintring. For de musikalske trekkfuglene Edvard og Nina Grieg var det også unødvendig. Troldhaugen var tenkt ikke bare som et fredfullt rekreasjonssted. Der skulle også arbeides. Pågangen av besøkende, både inviterte og uanmeldte, ble imidlertid så stor at Grieg snart fant det nødvendig å søke dekning. Et toneverksted ble derfor innredet i en liten hytte helt nede i vannkanten. Her skrev han blant annet en lang rekke av Lyriske Stykker for klaver, trolig også sangsyklusen Haugtussa til Arne Garborgs dikt. Unnfanget på Troldhaugen ble også et av mesterverkene i den store form: Fiolinsonate 3. i c-moll, dessuten de symfoniske dansene for orkester, Slåttene for klaver og Fire Salmer for blandet kor a capella. Troldhaugen med sine naturskjønne omgivelser har også inspirert Danmarks store komponist Carl Nielsen.Under et sommerbesøk hos Nina 1911 ble 1. sats av hans fiolinkonsert til i Griegs spartanske tonesmie.

Troldhaugen ble ikke bare kunstnerekteparets hjem i levende live, men også deres siste hvilested. Urnene med de jordiske levningene er etter Griegs egen anvisning plassert i en utsprengt grav i bergveggen nedenfor villaen. Dette er ett av de meget få gravsteder på privat grunn i Norge.

Troldhaugen. Fotografiet er udatert, men trolig tatt omkring 1980. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen, Bergen Byarkiv.

Da Griegs idé om internasjonale festspill i Bergen ble til virkelighet 1953, kom Troldhaugen til å spille en sentral rolle. Hver dag ble det holdt intimkonserter i Griegs stuer, der musikken tonte fra komponistens eget Steinwayflygel. Av frykt for å spolere eksklusiviteten skulle det gå hele fire år før en innbød til den første konsertserien i kunstnerhjemmet utenom Festspillene. Det skjedde først sommeren 1957. Troldhaugen er i dag ikke bare blitt en av Bergens mest besøkte turistattraksjoner, men også landets desidert største forum for kammermusikk. I konsertlokalet Troldsalen med plass til 200 tilhørere gis i sommer- og høstsesongen 2–3 offentlige konserter i uken i tillegg til over hundre private konserter.

Da Nina ikke lenger maktet å føre Troldhaugens tradisjoner videre som sommerhjem og møtested for venner og musikalske pilegrimer, endte eiendommen 1919 under hammeren. Nina så ingen annen utvei da hverken stat eller by fant stedet verneverdig. Lykken var at den nye eier av hus og grunn ble komponistens tremenning, Joachim Grieg. I 1923 tilbød han Fana kommune å få overta Troldhaugen vederlagsfritt på betingelse av at stedet ble bevart på en verdig måte og i pakt med Griegs ånd. Det meste av inventaret som da var spredt for alle vinder, lyktes det for en iherdig damekomité, med Aslaug Mohr i spissen, å bringe tilbake der det hørte hjemme. Komponisthytten havnet på Norsk Folkemuseet på Bygdøy, men også den ble hentet tilbake til Bergen. Likeledes fikk urnen som var plassert på St. Jakobs kirkegård, igjen sin plass i fjellveggen. Da Troldhaugen 1928 ble offisielt åpnet for publikum, kunne Sigmund Torsteinson, som på 1930–tallet ble den første intendant på Troldhaugen, derfor presentere et kunstnerhjem som langt på vei så ut akkurat slik som da Grieg bodde der – med både de gamle møbler, maleriene, kunstgjenstander og tallrike store og små Griegklenodier, bl.a. hans velbrukte reisekoffert.

Den store belastningen som turiststrømmen etter hvert påførte villaen, gjorde det nødvendig å bygge en egen konsertsal. Troldsalen (ark. Peter Helland-Hansen og Sverre Lied) stod ferdig 1985, akkurat 100 år etter at Troldhaugen ble Griegs hjem. Ytterligere 10 år senere kunne den siste tilveksten, museumsbygget (ark. Helge Borgen) innvies. Her er det blitt plass til både en permanent Griegutstilling, skiftende utstillinger, kontorer og kafé. Fra 2006 sorterer Edvard Grieg Museum under paraplyorganisasjonen Stiftelsen Kunstmuseene i Bergen. Den faste staben på Troldhaugen teller 9 personer, inkludert avdelingsleder, konservator, markedssjef, driftsleder, museumskonsulenter og guider. På Edvard Griegs fødselsdag 15. juni har Griegprisen hvert år siden 1972 (unntatt to år) vært utdelt på Troldhaugen til musikere og andre som har gjort en særskilt innsats for Grieg og komponisthjemmet.

En kopi av Ingebrigt Viks Griegstatue i Byparken ble i 1985 plassert på Troldhaugen. Fotograf: Ukjent. Bergen Byarkiv, 2009.

Troldhaugens Venner (stiftet 1978) er en aktiv støtteforening som med inntektsgivende tiltak, plateutgivelser og en tid tidsskrift (Grieg Amoroso, og Amoroso i samarbeid med Bergen Filharmoniske Orkester) har bidratt til å ivareta komponistens minne og musikalske arv.

I 1996 ble Det International Edvard Grieg Selskap offisielt opprettet på Troldhaugen med formål å gjøre komponistens hjem til senter for et verdensomspennende Griegnettverk.

En stålskulptur som viser Edvard Griegs profil, laget av Gunnar Torvund, ble reist 1995 ved innkjørselen til Edvard Grieg Museum og avduket av kong Harald samtidig som dronning Sonja stod for den høytidelige åpning av den nye museumsbygningen. Under tittelen «Åpen II» var skulpturen et av de ikke premierte utkastene som ble innsendt til konkurransen om Griegmonument 1993. Men selv om Torvund tapte kampen om juryens gunst, vant han en ganske enestående seier ved å få alle sine tre Griegutkast realisert. En variant av skulpturen som Bergen kommune bestilte for plassering på Troldhaugen, ble kjøpt av Universitetet i Bergen. Se Nina Griegs gate.

En kopi av Ingebrigt Viks Griegstatue i Byparken (avduket 1917 i forbindelse med 10-årsminnet for Griegs død) ble 1985 stilt opp utenfor Troldsalen. Avstøpningen, som var en gave fra brødrene Arild og Wilhelm Haaland, er laget på grunnlag av en mindre utgave av skulpturen som står i Ingebrigt Vikmuseet i Øystese. Målt fra skosåle til og med panne, måler denne statuen 1,52 m, som var Edvard Griegs eksakte korporlige høyde. Hårmanken medregnet er høyden 1,60 m. En tilsvarende kopi står i Grieghallens foajé.