Ulriken

Med en høyde på 643 m. o.h. er Ulriken det høyeste av Bergens «klassiske» syv fjell. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Med en høyde på 643 m. o.h. er Ulriken det høyeste av Bergens «klassiske» syv fjell. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Ulriken, det høyeste av byens «klassiske» 7 fjell, 643 m o.h.; siden sammenslutningen 1972 har Gullfjellet (988 m o.h.) vært bykommunens høyeste. Navnet kommer trolig av norrønt Alrekr, det ruvende. Flankene er bratte, men fra toppen brer det seg et turterreng mot nord, øst og sør. I sin Sang til Bergen (se Sang til Bergen i Om Bergen) skildret Nordahl Brun byen fra toppen av Ulriken, skjønt det er uvisst om han noen gang var der. Den første kjente fotturen til Ulriken ble foretatt 1853 av en gruppe med bl.a. teaterinstruktør Henrik Ibsen, som skrev «Vi vandrer med freidig mot» for anledningen. Da idrettspioneren, kjøpmann Johan N. L. Blytt gikk på ski over Ulriken 1896, ble det omtalt i avisen. Fra slutten av 1800-tallet ble det reist mange hytter av idrettslag og privatpersoner i de slakere liene mot sørvest og innover på flatene.

Flere idrettskonkurranser har vært avholdt på Ulriken etter at det første hopprenn ble avviklet her 1896 med Bergens Turnforening som arrangør. Det første Bergensrennet ble avviklet av Bergens Turnforening i Gimlebakken på vestskråningen av Vasslifjellet 1908, det første landsskirenn i kombinert 1909. «Ulriken utfor» er et renn som første gang ble holdt 1963. Også turmarsjen «Ulriken over» ble første gang avviklet samme år, med 4000 deltakere; 1967 ble turen gått av 19 000.

Ulriken og Svartediket sett fra Knappen. Fotograf: Håvard Holme, Seksjon informasjon Bergen kommune, 2015.

Ulriken og Svartediket sett fra Knappen.
Fotograf: Håvard Holme, Seksjon Informasjon Bergen kommune, 2015.

En 7660 m lang jernbanetunnel gjennom Ulriken, Bergensbanens lengste, ble anlagt fra Bergen stasjon til Arna 1959–64. I 1959 ble også telemasten på toppen av Ulriken reist. Det var fryktet at den ville skjemme fjellprofilen. Reisingen var et pionerarbeid, og problemfylt, ikke minst under transporten av materialer. Stasjonen ble bygd bak profilen mot byen, og kom i drift 1960. Den 40 m høye betongmasten har 35 cm tykke vegger, tverrmålet er 3 m nede, 2 m oppe. På masten er støpt et 38 m høyt metallrør. Fjellprofilen ble skjemt da svevebanen Ulriksbanen ble anlagt 1961. Ved øvre stasjon er det oppført et serveringslokale, Sportskafeen.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.