Ulriksbanen

Ulriksbanen fotografert på 1970-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Ulriksbanen fotografert på 1970-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Ulriksbanen, svevebane til fjellet Ulriken, åpnet 1961. Tanken om et slikt anlegg ble lansert av Frithjof Meidell Andersen 1954, et aksjeselskap ble konstituert 1959 og banen bygd av et sveitsisk firma.

Fra nedre stasjon i Haukelandsbakken til endepunktet 607 m o.h. har banen en lengde på 1120 m. Den trafikkeres med to gondoler, hver med plass til 25 passasjerer, og turen tar 3 minutter. Timekapasiteten er 375 passasjerer. Maksimal vindstyrke er beregnet til 15 sekundmeter.

Årstrafikken kulminerte med 164 000 reisende i 1962, men i 1974 var passasjertallet første halvår 91 000. 9. juli samme år løsnet og styrtet en av gondolene, og fire mennesker omkom. Etter refinansiering ble banen gjenåpnet 1979. Dårlige værforhold og liten trafikk førte til underskudd. Bergen Turlag overtok forretningsførselen 1983. Banen fikk ingen offentlige tilskudd, skjønt Televerket hadde behov for transport til sine installasjoner på Ulriken. Driften var innstilt 1988–89 på grunn av mangel på kommunal støtte, Bergen kommune hadde kausjonert for utleggene, og gjelden ble slettet 1992. 1990 overtok selskapet A/S Nye Ulriksbanen eieransvaret og gjenåpnet banen og kafeen på toppen (Sportskafeen). Driften av banen har senere periodevis svart seg, og passajerantallet per år lå lenge på over 150 000. Men magrere, mer turbulente tider skulle følge. Bergensere som ville til fjells i januar 2006, møtte låste dører hos Ulriksbanen. Den var da blitt stengt av Taubanetilsynet for flere brudd på sikkerhetsbestemmelsene. I ett tilfelle måtte tre Telenor-ansatte fire seg ned ti meter fra en vogn som hadde stoppet på grunn av is på kabelen. Fylkesmannen i Hordaland gikk til anmeldelse av driftsselskapet, og driftslederen trakk seg. Ulriksbanen hang lenge i en tynn tråd, bokstavelig talt, utsatt som den var for stadige driftsstanser, tekniske problemer og truende økonomi. Det tidligere driftsselskapet Bergen Cable Car Ulriksbanen and Bergen in a Nutshell AS ble høsten 2007 tvangsoppløst og konsesjon og drift overtatt av eiendomsselskapet Ulriken Eiendom AS.

Fra Ulriksbanens gjenåpning lørdag 10. november 1979.<br />Fotograf: Ukjent.<br />Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Fra Ulriksbanens gjenåpning lørdag 10. november 1979.
Fotograf: Ukjent.
Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Eiendomsinvestor Christian Foss er nå blitt Ulriksbanens redningsmann. I mars 2008 kom Foss til enighet med Bergen kommune om en festeavtale for Ulriksbanen med varighet på 30 år. Kommunen eier grunnen som banen benytter. Konsesjonen innehas av far til Foss, Thorbjørn Sirseth, som også eier Ulriken Eiendom. Avtalen kom i stand etter vedvarende sterk turbulens som kulminerte i januar 2008. Siden da har banen vært stengt etter pålegg fra Det Norske Veritas, som oppdaget svekkelser i bæretauet og forlangte at kabelen ble skiftet. Foss har påtatt seg kostnaden både med ny kabel og oppgradering av banen. Gjenåpning fant sted 1. mai 2009. Hele anlegget fremstod da i totalt renovert stand, både stasjonene, vognene og restauranten, med plass til 100 gjester, på Ulrikens topp. Vognene heter fortsatt Perle og Bruse, den ene gul, den andre rød. Da det ble kjent at de nye vognene skulle være aluminiumsfarget, skrev 20 000 bergensere under på et opprop som krevde det gamle utseende tilbake. Og Foss ga seg. Alle elektriske komponenter er erstattet med helautomatisk styringssystem. Tidligere var banen styrt manuelt. Vognene kan kjøre både med og uten fører. Med fører ombord kan de ta 25 passasjerer. Uten fører må passasjerantallet reduseres til 15. Arbeidet er utført av det sveitsiske firmaet Dobbelmeyer Garavente, som også installerte Ulriksbanen ved starten i 1961. Ved den arkitektoniske utformingen av restauranten og stasjonene er det tatt hensyn til et ønske fra Byantikvaren om at det gamle uttrykket burde beholdes. Det er brukt eiketre, altaskifer, naturstein og glass. En av veggene i restauranten er skåret ut i en fjellvegg i Sandviken og fraktet med helikopter til fjells.

Ulriksbanen og Ulriksmasten i 2012. Fotograf: Ann-Kristin Loodtz. Seksjon Informasjon, Bergen kommune, 2012.

Ulriksbanen og Ulriksmasten i 2012. Fotograf: Ann-Kristin Loodtz. Seksjon Informasjon, Bergen kommune, 2012.

Kostnaden er beregnet til rundt 33 millioner kroner. Foss håper at den “nye” Ulriksbanen skal bli Bergens svar på Eiffeltårnet i Paris og lokke bergensere og turister i økende antall til fjells. Firmaet har også fått nytt navn: “Ulriken 643”, etter høyden på fjellet.

Etter den inngåtte avtalen med kommunen skal Ulriksbanen gå hver dag fra april til september. Banen skal også være i drift alle helligdager, samt i vinter- og påskeferien, mellom oktober og mars. I perioden mai til august skal banen være i drift mellom kl. 0900 og 2100. Fra 1. september til 30. april skal den gå mellom kl. 0900 og 1700. Det skal være to avganger i timen såfremt der er reisende. Driften er basert på 150 000–180 000 påstigninger i året.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Ulriken | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.