Øvregaten

Øvregaten og Mariakirken, eller "Tyskekirken" (som den ble kalt tidligere) omkring 1870. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter formannskapet, Bergen Byarkiv.

Øvregaten og Mariakirken, eller «Tyskekirken» (som den ble kalt tidligere) omkring 1870. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter formannskapet, Bergen Byarkiv.

Øvregaten, fra Vetrlidsallmenningen til krysset Øvre Dreggsallmenning/Nye Sandviksvei, er byens og trolig landets eldste egentlige gate. Som Stretet er gaten nevnt 1135; i Magnus Lagabøtes bylov 1276 kaltes den Øvre Langstretet, og gikk da fra Domkirken (se Lille Øvregate). 1413 er gaten omtalt som Garpestretet (garp), 1527 er første gang vi møter den omtalt som Øvregaten, og året etter regner lensregnskapene opp alle eiendommene i «Øffregathenn». 1625 oppgis gaten å være 10 alen bred, og den strakte seg nordover helt til Bontelabo. Strøket her, mellom Bergenhus og Sverresborg, skiftet karakter etter at lensherren Christoffer Valkendorf hadde henvist de prostituerte hit fra deres tidligere tilholdssted i midtre del av Øvregaten, og vertshusene fulgte etter. Men bygningene mellom Mariakirken og Bontelabo ble revet under krigen med Sverige 1643–45, og omkring 1650 ble området fylt opp og veitet, slik at denne nordligste delen av Øvregaten ble til Koengen. – Ved Mariakirken svinger gaten litt mot øst rundt kirkens kor, som ble utvidet etter brannen 1248. Her stanset gateløpet inntil Nye Sandviksvei ble anlagt 1869–73. Ferdselen fra Øvregaten og nordover gikk før den tid over Nikolaikirkeallmenningen eller gjennom smauene opp mot Stølen.

Etter brannen 1702 kom det forbud mot å bygge øst for Bryggen. I sonen mellom bryggegårdene og Øvregaten ble tomtene tatt i bruk til kålhager, mens det i selve gaten ble plantet ut trær på 1700-tallet. 1870–72 ble gateløpet utvidet mot vest ved at det ble anlagt fortau, og gatebredden ble nå 20 alen på hele strekningen fra Vetrlidsallmenningen til Mariakirken. – 1989 ble byggeforbudssonen mellom Øvregaten og Bryggen opparbeidet til en park, kalt Bryggehagene.

Sommer i Øvregaten. Fotograf: Marius Solberg Anfinsen, Seksjon informasjon, 2013.

Sommer i Øvregaten.
Fotograf: Marius Solberg Anfinsen, Seksjon informasjon, 2013.

Byloven av 1276 regulerte all småhandel i byen, og bestemte bl.a. hvor de ulike håndverkerne kunne sette opp bodene sine. Utlendinger var utelukket fra å drive forbrukerhandel, et forbud som stod ved makt til langt ut på 1300-tallet. En stor del av detaljhandelen foregikk langs Øvregaten, og de ulike delene av gaten fikk navn etter de grupper av håndverkere og handlende som holdt til der. Regnet sørfra kunne man langs gaten finne skinnberedere, gullsmeder, kammakere, matselgere, klede- og lerretsselgere, smykkeselgere, malere, salmakere, skreddere, brynjemestere, sverdslipere, kistemakere og skjoldmakere. Gullsmedene, som var høyest estimert, holdt til mellom Martinskirkens og Steinkirkens (Columbakirkens) kirkegårder, på oversiden av gaten. I 1990 satte Gullsmedlauget i Bergen opp en minneplate over den tidligere virksomheten i gaten. De brannfarlige håndverk som bakere og smeder drev, var ikke tillatt inne i byen og ble derfor lagt ovenfor Øvregaten.

I høymiddelalderen var Øvregaten byens fornemste gate; her lå en rekke til dels store gårder på begge sider av gateløpet, foruten flere av byens kirker Martinskirken, Columbakirken, Nikolaikirken, Peterskirken og Mariakirken med sine kirkegårder. De mange kirkene i nabolaget forhindret imidlertid ikke at gaten utover på 1400-tallet utviklet seg til å bli byens sentrale gledeskvarter, med en vrimmel av skjenkesteder og bordeller. Det fantes i en periode 29 hus for «løse» kvinner i strøket her, inntil Christoffer Valkendorf fordrev de fleste av dem mot slutten av 1550-årene. Detaljhandelen hadde da flyttet til Bryggesporen og Skredderstredet (Kong Oscars gate) lenger sør i byen. – Sin respektabilitet gjenvant Øvregaten særlig etter brannen 1702, da denne gaten sammen med Dreggsallmenningen ble foretrukket som boområde av dem som hadde tilknytning til Bryggen.

Øvregaten tidlig på 1900-tallet. Trikken til Sandvikstorget (Linje 1) gikk gjennom Øvregaten. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Øvregaten tidlig på 1900-tallet. Trikken til Sandvikstorget (Linje 1) gikk gjennom Øvregaten. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Bygninger m.m.:10. Sigmunds Samlermarked. – 17. I bakbygningen er det rester av et kjellerhvelv, trolig egentlig rester av en middelaldersk bakerovn. Bakeren Hans Nagele søkte i 1441 om lov til å føre opp sin ovn mot muren av sikkerhetsmessige hensyn. Det har med kortere avbrudd vært drevet bakeri på eiendommen til 1953, da et glassmagasin overtok. – 19. Bergen Guide Service AS. – 2. Bergen Huseierforening. – 29. Her lå Rosenbergs sinnssykeasyl 1862–1909. Bygningen, som var gammel, ble rehabilitert og rommet 1947–83 Bergen butikkfagskole. Lokalene nyttes siden 1992 av Kyrre Skole. – 47. Eiendommen grenset på 1700-tallet til Nedre Stølen og Klingesmauet, tilhørte Johan Carbiner 1742–69, deretter Frederich Meyer, medeier av Brødretomten. Tanks videregående skole ble opprettet 1850 i hovedbygningen, som 1855 ble overtatt av Irgens og Holcks pikeskole; sistnevnte var opprettet 1853, drevet av Jan Greve 1875–86, deretter av Sofie Grieg, som 1887 flyttet skolen til Ole Bulls gate 4 (nå Nygaten 4). Bygningen var deretter bolighus til Bergens Læregutthjem overtok 1911. Totalskadd under eksplosjonskatastrofen 1944. – 50. Schøtstuene.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.