Griegakademiet

Griegakademiet, Lars Hilles gate 3, ble 1995 opprettet som et eget institutt for musikk ved Universitetet i Bergen, i realiteten en ny musikkhøyskole. Instituttet er en del av Det historisk-filosofiske fakultet og tilbyr musikkutdanning på hovedfagsnivå både innenfor musikkpedagogikk, musikkvitenskap, komposisjon og utøvende disipliner. Bergen kommune har åpnet muligheten for at Universitetet får overta Nygård skole der Bergen Musikkonservatorium, i dag Griegakadmiet, helt siden 1987 har disponert halvparten av lokalene. For musikkinstituttet er at det av helt avgjørende betydning at Griegakademiet får sitt eget hus. Betingelsen for salg er at kommunen kan få leie nye, tilfredsstillende lokaler til innføringssenter og språkundervisning for innvandrere. Ved den redaksjonelle deadline for leksikonet pågikk det forhandlinger mellom Universitetet i Bergen og Bergen kommune med sikte på å overdra Nygård skole i sin helhet til staten.

Griegakademiet fungerer som paraplyorganisasjon for all høyere musikkutdanning i Bergensregionen. Under denne paraplyen finner man også Spelemanns- og kvedarskulen ved Ole Bull-Akademiet på Voss og Seksjon for musikk, avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen, Landåssvingen 15.

Siden 1997 har Arne Bjørndals folkemusikksamling tilhørt Griegakademiet. Se Bjørndalsamlingen.

Fra opprinnelig forankring i klassisk tradisjon har det senere i tillegg blitt etablert bachelorstudium i jazz, mastergradprogram i etnomusikk og musikkvitenskap foruten årsstudium og masterprogram i musikkterapi. Totalt har instituttet ca. 200 studieplasser.

Griegakademiet ble formelt stiftet allerede 15. juni 1993, på 150–årsdagen for Edvard Griegs fødsel. Tilhørigheten til universitetet var på dette tidspunktet ennå ikke avklart. Etableringen medførte sammenslåing med Bergen Musikkonservatorium (Lars Hilles gate 3). Det utgjør i dag Griegakademiets avdeling for sang- og instrumentalstudier, og profilerer seg på brobygging mellom musikkanalyse og intuitiv musikkutøvelse.

Først utnevnte professor var Jan-Petter Blom (f. 1927) med folkemusikkvitenskap som fagfelt. Et nært samarbeid ble på dette området samtidig etablert med Ole Bull-Akademiet.

Konserter er en viktig og naturlig del av Griegakademiets virksomhet. De fleste konsertene holdes i eget lokale, Gunnar Sævigs sal vis à vis Grieghallen.

En tidlig forløper for Griegakademiet var musikkavdelingen ved Musikkselskabet «Harmonien»s Akademi for skjønne kunster, etablert 1775. Denne institusjonen var i virkeligheten Norges første musikkhøyskole. Ny tilvekst til musikkutdannelsen kom 1814 med opprettelsen av «Syngeskole af begge Kjøn i Alder mellom 10 og 20 Aar».

I 1850-årene grunnla den tysk-norske organisten og musikkpedagogen Ferdinand Wilhelm Friedrich Vogel (1807–92) en skole i Bergen for komposisjon og orgelspill. Dette var den første undervisningsinstitusjon for musikk i Norge som mottok statsstøtte. Det årlige tilskuddet var 600 kroner. Flere av hans elever kom til å markere seg som noen av landets fremste kirkemusikere, blant dem Ingolf Schjøtt, Gabriel Tischendorf og Lars Søraas d.e.

Bergens Musikerforening utfordret 1898 «Harmonien» ved å opprette sin egen musikkskole med plass til 300 elever. Denne skolen eksisterte til 1905, da «Harmonien»s konsertmester, Torgrim Castberg med støtte av Edvard Grieg stiftet Bergens Musikakademi. Fiolinisten Arve Arvesen, som overtok 1928, endret navnet til Bergen Musikkonservatorium.

Som en vakker og synlig markering av at Universitetet i Bergen gjennom Griegakademiet kunne tilby musikkutdanning på høyeste nivå, reiste universitetet 1995 et Grieg-monument, utført av Gunnar Torvund, i parken ved Johanneskirken. – Se Nina Griegs gate.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Gunnar Sævigs sal | Bergen Byleksikon

  2. Tilbaketråkk: Nygård skole | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.