Fattighus

Reichborns tegning av Sjøfarendes fattighus i Kong Oscars gate 25. Fra Hildebrant Meyers Bergensbeskrivelse. Arkivet etter De eligerte menn, Bergen Byarkiv.

Reichborns tegning av Sjøfarendes fattighus i Kong Oscars gate 25. Fra Hildebrant Meyers Bergensbeskrivelse. Arkivet etter De eligerte menn, Bergen Byarkiv.

Fattighus, forsorgsinstitusjoner for fattige fantes i Bergen i høymiddelalderen, som Allehelgenskirkens fattighospital og Katarinahospitalet. På 1300-tallet ble fattige sendt fra gård til gård for forpleining, som en legdsordning. St. Jørgens hospital ble opprettet for spedalske tidlig på 1400-tallet, men kom etter hvert også til å gi rom for fattige. Etter at Allehelgenskirkens fattighospital brant i slutten av middelalderen, ble nytt fattighus reist 1571, det nåværende Sjøfarendes Aldershjem, og 1609 ble Stranges fattighus opprettet. Enkefattighuset (De fattige enkers hus), nå Enkers Aldershjem, kom til 1663. Zander Kaaes Stiftelse fra 1760 og Danckert Krohns Stiftelse fra 1785 tok sikte på å huse gamle uten nærmere spesifikasjon. Det var ingen strenge grenser mellom sykehus, arbeidshus og fattighus. St. Martins hospital, som brant 1640, var mest for tyskere. Barnehuset, opprettet 1646, fikk en videre ramme fra ca. 1700 og ble kjent som Manufakturhuset.

Flere barneasyl, pikehjem og aldershjem kunne ha felles trekk med fattighusene, men ble holdt atskilt i statistikken. Omkring 1700 hadde de «rene» fattighus. 144 lemmer fordelt på fire institusjoner. Overkommisjonen, som styrte fattigvesenet på 1800-tallet, regnet med 8 fattighus i 1840, derav 6 offentlig eid, 2 leid. Nykirkens menighet opprettet 1825 et fattighus med 22 plasser i den såkalte Wallemskjelleren (Fattighussmauet). Sandvikens fattighus, som holdt til i Bakersmuget 8 fra 1839, hadde 20 plasser, den gamle Latinskolen i Lille Øvregate hadde fra 1841 plass til 40 «trengende» i en av fløyene. Bergens tvangsarbeidsanstalt ble innredet som fattighus 1835.

Stranges fattighus etter tegning av J.J. Reichborn. Fra Hildebrant Meyers Bergensbeskrivelse. Arkivet de eligerte menn, Bergen Byarkiv.

Stranges fattighus etter tegning av J.J. Reichborn. Fra Hildebrant Meyers Bergensbeskrivelse. Arkivet de eligerte menn, Bergen Byarkiv.

Fattighus som ikke er omtalt i offentlige kilder var Sydneskleiven 27/29, kjøpt av fattigvesenet 1841, Halvkandebakkens fattighus, nevnt 1826 som De smaa Fattighus, og skal 1813 ha tilhørt Domkirkens fattigkasse. Reinertsens fattighus ble gitt av bødtkermester Reinertsen 1783, var Korskirkens fattighus 1801, lå i Øvre Fjellsmug 14 og ble solgt 1843. Domkirkens fattighus, Øvre Dynnersmug 2, er nevnt 1817, 1831 og 1844. «Det nye Fattighus», Nøstegaten 77, er nevnt 1826, 1831 og 1839. Fattigvesenet leide Muségaten 9c i 1833 og kjøpte gården 1841, og leide overværelsene i Skuteviksveien 30 av Bergen katedralskole 1845.

Omtalene av fattighus-institusjonene er sparsomme, men betegnelsen var seiglivet. Bispengsgaten aldershjem ble reist som gamlehjem for fattigunderstøttede 1913, fra 1923 drevet som vanlig aldershjem.

Se også sosiale tjenester.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.