Bergenhus (festningsanlegg)

Bergehus festning tegnet av Reichborn på slutten av 1760-tallet. Arkivet etter De eligerte menn, Bergen Byarkiv.

Bergehus festning tegnet av Reichborn på slutten av 1760-tallet. Arkivet etter De eligerte menn, Bergen Byarkiv.

Bergenhus, festningsanlegg på Holmen, omfatter nå området mellom Koengen (Veisan) i øst, Bradbenken i sør, Festningskaien i vest og Bontelabo i nord.

Fra 1945 til 1995 var Bergenhus festning hovedkvarter for Distriktskommando Vestlandet. I 1996 overtok Bergenhus Festning Regiment kommandoskapet på festningen, frem til regimentet ble nedlagt 30. september 2002. Fra og med 1. oktober 2002 overtok Sjøforsvarets skoler kommandoskapsfunksjonen på Bergenhus. Festningen er i dag inntatt av Bergenhus Heimeverndistrikt 09, Forsvarets Musikkorps Vestlandet, Bergenhus festningsmuseum og Forsvarets regnskapsadministrasjon. Ca. 150 militært ansatte har sitt daglige virke på festningen.

Opprinnelsen til Bergenhus var flyttingen av kongssetet fra Alrekstad til Holmen i Øystein Magnussons regjeringstid (1103–22). Etter bybrannen 1248 lot Håkon Håkonsson bygge en ringmur rundt Holmen, noe som skulle tjene både til å beskytte trebebyggelsen på Holmen mot bybranner og mot fiendtlige angrep. Han lot Håkonshallen reise på området 1261. I 1270-årene ble det oppført et kastell som dannet grunnlag for det senere Rosenkrantztårnet. Under Eirik Magnussons regjeringstid (1280–99) ble Fruerstuen reist på det sted der Kommandantboligen senere ble bygd. Ved siden av å være rikets politiske sentrum var Holmen i middelalderen også biskopens residens og fikk flere geistlige byggverker, som Store og Lille Kristkirke (Kristkirkene), Apostelkirken og Katarinakirken med Katarinahospitalet ved Sandbru, og Dominikanerklosteret på det nåværende Bontelabo. Alle disse bygningene er senere nedbrent eller revet.

Bergenhus festning med Rosenkrantztårnet..

Bergenhus festning med Rosenkrantztårnet.
Fotograf: Øyvind H. Berger.
Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv.

 

Slottsgården sør for Håkonshallen er omgitt av Kommandantboligen, Stallbygningen og Portkastellet/Kapteinvaktmesterboligen, alle hvitkalkede. Portkastellet stammer fra Håkon Håkonssons tid, Kapteinvaktmesterboligen ble bygd 1714 og tjente først som Skriverstue og Proviantforvalterens kontor. Kommandantboligen vender mot vest til Vågen og er en toetasjes bygning oppført 1725. Stallbygningen er fra samme tid, og ved siden av å huse hester og kanoner ble den brukt av vaktmannskapene til 1835. Mellom Slottsgården og Paradeplassen er Hovedvakten fra 1835. I likhet med Hovedporten (fra 1832) bærer den Carl Johans monogram. Artilleribygningen ligger nord for Håkonshallen. Den gjorde tjeneste som laboratorium der kvaliteten på kruttet ble utprøvd. I sørøst er Sortieporten, og vest for den ligger Ingeniørkontorbygningen, oppført ved slutten av den første verdenskrig.

Festningen forfalt i senmiddelalderen, men ble igjen militært område fra 1514. Høvedsmannen Jørgen Hanssøn ledet gjenreisingen og bygde en ringmur med vollgrav og vindebro øst for Kastellet omkring 1520. Scholeusstikket fra ca. 1580 viser at festningen hadde to tårn. Det ene var Kastellets tårn (det senere Rosenkrantztårnet), det andre stod lenger øst og var trolig et fangetårn beregnet på bønder som under tvang reiste festningsmurene til anlegget, som fra denne tid ble kalt Bergenhus festning.

Bergenhus festning tok del i slaget på Vågen 2. august 1665, da den nederlandske ostindiaflåten på 50 skip, med en last verdsatt til 3 mill. riksdaler, søkte inn i Vågen forfulgt av 21 engelske orlogsskip som ankret opp ved Bergenhus. Under skuddvekslingen ble 4 av mannskapet på festningen drept av engelske kuler, festningen besvarte skuddene, og den engelske eskadren måtte trekke seg da den kom under dobbelt ild.

Festningsanlegget Bergenhus fotografert fra den andre siden av Vågen. Fotograf: Norvall Skreien.

Festningsanlegget Bergenhus fotografert fra den andre siden av Vågen. Fotograf: Norvall Skreien.

Festningsområdet har gjennomgått store forandringer i tidens løp. I 1897 ble en stor del av det, særlig mot sør og vest, avsatt til sivil utbygging, bl.a. utbyggingen av Festningskaien. Bergenhus var tysk militært område 1940–45, og sovjetiske krigsfanger bygde betongbunkeren som ligger mellom Sortieporten og Håkonshallen. Etter krigen ble den til 1969 brukt som miniatyrskytebane, 1972–83 ble det flate taket benyttet som landingsplass for helikoptere. Eksplosjonskatastrofen 1944 medførte at samtlige bygninger på Bergenhus ble sterkt skadet. Restaureringsarbeidet ble ledet av arkitekt Gerhard Fischer og offisielt avsluttet 1971 med plantingen av en eik (Fischers eik). Fakkelen bak treet er tegnet av Peter Helland-Hansen, og er en gave fra Håkonshallens Venner. Der Store Kristkirke lå, er omrisset markert med en lav hekk, høyalteret med en stein. Nord for Håkonshallen står Ottar Espelands statue av Haakon 7, avduket på Storetveitmarken i Fana 1972, flyttet til Bergenhus 1983. Flere minnetavler er satt opp på området.

Festningen har 7 saluttkanoner. På Nordre bastion er Flaggpynten hvor festningens flagg heises. 5 flaggstenger i kobber i Slottsgården var en gave fra skipsreder Hilmar Reksten til gjenåpningen 1961. De historiske bygningene blir ettersett av Tilsynskomiteen av 1971.

Skriv ut artikkel

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.