Bergen lufthavn, Flesland

Bergen lufthavn, Flesland, Flyplassvegen 539 (administrasjonsbygning) og 555 (ekspedisjonsbygning), offisielt åpnet 2. oktober 1955 som sivil lufthavn, to uker tidligere som militær flystasjon, i dag Norges nest største sivile flyplass med over 5 millioner reisende (2008), derav ca. 1,6 millioner passasjerer til og fra utlandet, en trafikk som krevde rundt 100 000 flybevegelser. De store olje- og gassfunnene utenfor Vestlandet har dessuten gjort Flesland til ikke bare Norges, men trolig verdens mest trafikkerte helikopterflyplass. 230 328 helikopterpassasjerer, hovedsakelig til og fra oljefeltene i Nordsjøen, ble betjent 2007. Den mangfoldige virksomheten ivaretas av rundt 1300 personer som har sin arbeidsplass innenfor flyplassområdet. Til den faste staben hører ca.40 brannmenn, som jobber døgnvakt og har ansvar også for snøbrøyting. I tillegg er over 5300 personer (drosje- og bussjåfører, hotell- og reisebyråansatte etc.) indirekte knyttet til aktiviteten i lufthavnen.

Bergen Lufthavn, Flesland. Fotograf: Tor André Mikkelsen, Avinor.

Bergen Lufthavn, Flesland. Fotograf: Tor André Mikkelsen, Avinor.

Flyplassens ene rullebane (beliggende nord–sør) har en lengde på 2990 meter, er 45 m bred og dimensjonert for de aller største flytyper. Mellom rullebanen og taksebanen, som er like lange, finnes byens største oppdyrkete gressplen på hele 600 dekar.

For flygninger over Atlanteren var det flere flyselskaper som tidlig valgte Flesland som utgangspunkt og landingssted på europeisk side. Dette gjorde Bergen i en periode fra 1960-årene til begynnelsen av -70-årene til Skandinavias inngangsport til Amerika. Byen fikk direkteruter både til New York og Seattle. Transatlantiske flygninger har Bergen mistet, men til gjengjeld fått direkte flyforbindelse til 19 innenlandske og 24 utenlandske destinasjoner i Europa, fra sommeren 2008 også til Japan, med Japan Airline. Byene som kan nås på direkten fra Bergen, er Stockholm, Reykjavik, København, Billund, Aberdeen, Edinburgh, Newcastle, London, Paris, Nice, Amsterdam, Berlin, Frankfurt, Düsseldorf, München, Salzburg, Praha, Dubrovnik, Warszawa, Riga, Malaga, Murcia, Alicante og Tokyo. Finair åpnet ny direkterute Bergen–Helsinki i mai 2009. Innenlands er det direkteruter fra Bergen til Tromsø, Bodø, Kristiansund, Ålesund, Florø, Sandane, Førde, Sogndal, Oslo, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Skien, Sandefjord og Notodden. Trafikken over Bergen lufthavn besørges (2008) av i alt 14 flyselskaper, blant dem Lufthansa, KLM, Icelandair og Finnair. Den største del av trafikken er det SAS, Norwegian og Widerøe som står for.

Flyplassen er eid og drevet av Avinor AS, tidligere Luftfartsverket, statens fagorgan innen sivil luftfart. Selskapet ble 2003 omorganisert fra statlig forvaltningsbedrift til statlig aksjeselskap, og skiftet i den forbindelse navn fra Luftfartsverket til Avinor. Dag Jarle Aksnes tiltrådte samtidig som lufthavnsjef. Første sivile sjef på Flesland var Ludvig Dankworth, mens den tidligere krigsflygeren oberst Reidar Isaksen var militær stasjonssjef.

Arkitekt Halvdan B. Griegs tegning av den gamle terminalbygningen på Flesland. Arkivet etter Rådmannen for 2. avdeling, Bergen Byarkiv.

Arkitekt Halvdan B. Griegs tegning av den gamle terminalbygningen på Flesland. Arkivet etter Rådmannen for 2. avdeling, Bergen Byarkiv.

Den opprinnelige ekspedisjonsbygningen (ark. Halfdan Grieg) ble 1988 avløst av ny, større og mer moderne bygning tegnet av samme arkitekt. Terminalens karakteristiske åttekantete utforming var imidlertid daværende lufthavnsjef Ottar Sæbøs gode idé. Det gunstige med denne formen er at den skaper små avstander i alle retninger, samtidig som den er enkel å utvide. Via 11 broer går passasjerene tørrskodd direkte ut til flyene. Den nye terminalen var bygd for 2,8 millioner passasjerer årlig, men er fortsatt i stand til å håndtere 5 millioner, selv om det noen ganger kan røyne hardt på. Det opprinnelige bygget står fremdeles, og brukes i dag som ekspedisjonsterminal for helikoptertrafikken. Nytt kontrolltårn, 33 meter høyt, ble tatt i bruk 1991. I 2004 flyttet lufttrafikktjenesten inn i nye lokaler ved tårnet. Her ytes radartjeneste til lufttrafikken i vestre del av Hordaland. I tillegg rommer lokalene en opplæringsavdeling med simulator for flygelederne.

Et nytt parkeringshus (ark. Andreas Grieg) stod ferdig 1996, med plass til 1120 personbiler. 53 år etter at lufthavnen åpnet, fikk Flesland i 2007 omsider sitt eget flyplasshotell. Det er bygd og eiet av Avinor, men utleid til hotellkjeden Choice, som står for driften. – Se Clarion Hotel Bergen Airport.

Den kraftige trafikkveksten har gjort det nødvendig å bygge ut og ruste opp både selve flyplassen og terminalene, et arbeid som forlengst er kommet i gang. Avinor har bevilget 461 millioner kroner til ulike investeringsprosjekter på Flesland frem mot 2011. Ett av disse prosjektene er å utvide flyterminalen med 10 000 m2, hvorav utenlandsavdelingen vil bli tilgodesett med 2000 m2. Bygningen er i dag på 20 650 m2, hvorav 13 850 m2 er publikumsarealer. Vel 100 arkitektfirmaer over hele verden har meldt sin interesse for konkurransen om å utforme fremtidens flyplass på Flesland. Av disse valgte Avinor i januar 2009 ut fem arkitekter som får delta i finalerunden. Terminalutbyggingen vil etter planen starte i 2011.

Ordfører Knut Tjønneland fotografert i forbindelse med åpningen av Flesland flyplass. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Ordfører Knut Tjønneland fotografert i forbindelse med åpningen av Flesland flyplass. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Plass til nye flyoppstillingsplasser og ny avisningsplattform er skaffet ved utfylling av Skjenavatn, som ligger innenfor flyplassområdet, og området sør for flyplassen rundt Lønningtjern. Dette har til sammen økt flyplassarealet med 24 000 m2 . Som fyllmasse er anvendt 450 000 m3 stein fra tunnelarbeidene på Ringvei Vest. Noe av investeringene er også gått til endring av taksebanene, nye driftsbygninger, bakketrafikk-radar, sekundærradar og senterlys på rullebanen. På noe lengre sikt kan det bli aktuelt å anlegge en rullebane nr. 2. Prognosene for trafikkutviklingen tyder på at behovet før 2020 vil kreve en ny bane på ca. 2000 meter. Den vil måtte bli liggende parallelt med og på østsiden av den eksisterende rullebanen. I tillegg til terminaler for fly- og helikoptertrafikk finnes hangarer og verksteder, også for småfly som tilhører flyklubber og private. Flere flyfraktelskaper, speditører og cateringselskaper har dessuten etablert seg i lufthavnen.

SAS gjorde i 2009 Flesland til norsk testflyplass for såkalte grønne landinger. Den nye mer miljøvennlige landingsprosedyren reduserer drivstoff-forbruket, slipper ut mindre klimagasser og fører også til mindre støy.

Militær flystasjon

Nord for det sivile området ligger den tidligere militære Flesland flystasjon. Flesland ble opprinnelig anlagt som militær flyplass, finansiert over forsvarsbudsjettet og for en stor del bygd for NATO-midler gjennom det såkalte infrastruktur-programmet. Bergenseren Nils Langhelle, som på et gunstig tidspunkt var blitt forsvarsminister, og senere også SAS-sjef, bidro ikke minst til denne helt avgjørende løsningen. Flystasjonen er nå nedlagt, men Forsvaret har fortsatt en del virksomhet der og disponerer arealet. Gjesteskvadroner har til tider hatt lengre opphold ved stasjonen, som imidlertid ikke har vært base for noen fast skvadron. Fra sin militære fortid gjemmer Flesland fortsatt på en stor forsvarshemmelighet: – en gigantisk fjellhall med plass til to dusin F–16 jagerfly og en hel liten landsby. Landsbyen hadde sin storhetstid under den kalde krigen, men er nå tømt og forlatt.

Historikk

Før den annen verdenskrig hadde Bergen en sivil sjøflyhavn i Sandviken (anlagt provisorisk 1934) og en militær på Flatøy i Meland kommune, bygd av Hæren og Marinen 1919. De to forsvarsgrenene hadde den gangen hver sin flystyrke. Bergen Flyvebaatstasjon på Flatøen besto av to flyskur, verksteder, innkvartering og bensinlager. Norges første privateide fly, registrert som “N-1”, var en tid også stasjonert på Flatøy. – Se Flatøy flystasjon. Den første landflyplassen i Bergensregionen fikk tyskerne anlagt på Herdla i Askøy kommune under krigen.

De første skrittene mot en flyplass på Flesland, som ligger ca. 17 km fra Bergen sentrum, ble tatt i 1937, da deler av gården Flesland ble ekspropriert av Fana kommune. Senere har ca. 30 bønder måttet avgi større eller mindre deler av gårdene sine til fordel for flyplassen. Etter krigen var det på tale å oppgi prosjektet på Flesland og i stedet satse på Herdla. Men utbyggingen av denne militære flyplassen til sivil luftfart ble etter hvert ansett som lite tjenlig siden det ikke var landverts forbindelse. 1952 vedtok Stortinget å bygge flyplassen på Flesland. Det kuperte terrenget medførte at 1,7 mill. m3 måtte sprenges vekk. Sluttregningen for flyplassen kom på rundt 70 millioner kroner.

Se også rammetekst Bergensk flypioner.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Ytrebygda (bydel) | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.