Bergens Arbeiderforening, ble stiftet 3. juni 1850 av generalkonsul Michael D. Prahl, som tok initiativet, Johannes Borge, redaktør August Brømel, cand.theol. Andreas Grønning og rådstuskriver Solberg. Foreningens formål var «ved orden, flid og sparsommelighet at bistå hinannen i sykdommens og nødens sørgelige dager». Stiftelsen skjedde med bistand fra flere kjente menn innenfor det bergenske næringsliv og med støtte av stiftamtmann Edvard Hagerup, men møtte likevel en del motstand fra lokale autoriteter, ettersom man fryktet at foreningen kunne bli en sosialistisk kamporganisasjon, i likhet med flere av de foreninger som Marcus Thrane og hans meningsfeller hadde startet på Østlandet. Foreningen fikk tross dette stor oppslutning, og ble snart en av de mest betydningsfulle i byen. Allerede etter vel ett års aktivitet steg medlemstallet til et par tusen, dvs. hele 10 % av byens befolkning. Blant dem som sluttet opp om foreningen, var boktrykker Johan Wilhelm Eide, grunnleggeren av Bergens Tidende. Boktrykkeren var 1863–70 medlem av “direksjonen”.

Byen savnet egnede forsamlingssaler, og Arbeiderforeningen satte seg fore å bygge et tilstrekkelig stort hus. 1852 ble Frøisethmarken innkjøpt for formålet, og en bygning ble besluttet reist lengst sør på området. Men etter bybrannen 1855 ble hele området omregulert, og byggetomten ble solgt til den katolske kirke, som oppførte St. Paul kirke her. Arbeiderforeningen kom i stedet til å reise sin bygning lenger nord på området, ved hjørnet av Olav Kyrres gate og Nygårdsgaten. Foreningsgaten, som går langs nordøstsiden av kvartalet, er oppkalt etter Arbeiderforeningen.

Foreningsbygningen, senere best kjent som Eldorado kino, var tegnet av Fredrik Hannibal Stockfleth og rommet en forsamlingssal på 22 x 16 m med 5 m brede gallerier og en takhøyde på 10 m, samt kontorer og bibliotek i 2. etasje. Under innvielsen 5. august 1860 var det 2000 mennesker til stede i bygningen, som inntil Den gode Hensigts nye losjebygning (Logen) stod ferdig 1883, var byens største forsamlingslokale. Den ble brukt til folkemøter, teaterforestillinger og konserter. Blant dem som opptrådte her, var Ole Bull, Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Grieg, som både debuterte her (1862) og senere dirigerte Musikselskabet «Harmonien»s orkester i flere konserter 1880–82. – Arbeiderforeningen solgte bygningen og eiendommen, Olav Kyrres gate 28, i 1895, og kjøpte en annen eiendom, Håkonsgaten 24, i 1909, der den fortsatt har sitt kontor.

Arbeiderforeningen kom tidlig i gang med sosialt og humanitært arbeid både blant egne medlemmer og i lokalsamfunnet for øvrig og var på dette området på mange måter forut for sin tid. Blant de tiltak og støtteordninger som ble satt i gang, var gratis tilsynslege, begravelsesbidrag, tilskudd til kjøp av medisiner og opprettelsen av bibliotek, sangforening og to aldershjem. Det første fikk tilhold i Nye Sandviksvei 84, i en bygning som til 1867 huset et veveri (Væveriet), og hvor det etter ombygning 1879 (ark. Johan Faye og Albert Hanssen) ble tatt i bruk 34 rom for 67 beboere samt sykestue. Eiendommen ble overtatt av Blå Kors 1974. – Det andre aldershjemmet ble opprettet 1890 i en ny bygning i Heggebakken 2b (ark. Sverre Madsen), og hadde 72 plasser fordelt på 36 rom. Aldershjemmet ble nedlagt 1989.

1971 skiftet Arbeiderforeningen navn til Foreningen Forum. Ved siden av ulike former for sosialt samvær for sine nå ca. 250 medlemmer, har foreningen fortsatt som formål å drive humanitært arbeid. Sangforeningen Forum som ble etablert i 1862, lar også stadig høre fra seg. Den var til å begynne med forbeholdt foreningens mannlige medlemmer og deres sønner, men er i dag åpen for alle. Foreningen har også en aktivitetsgruppe for pensjonister og en gammeldansgruppe.

I 1990 fikk Forum kjøpe Hansa Bryggeris tidligere funksjonærboliger i Kalvedalsveien 1 og 3. Fra 1994 har disse eiendommene vært drevet som alderspensjonat og dels som klubblokaler av Stiftelsen Foreningen Forums Aldersboliger. Noen av lokalene både i Håkonsgaten og Kalvedalsveien leies ut.