Bergensbanen. Kartet som viser situasjonen før og etter åpningen av Ulrikstunnelen. Fra Kunnskapsforlagt.

Bergensbanen, jernbanen mellom Oslo og Bergen, via Drammen 485 km lang, over Roa 461 km. Den kortere Roa-linjen, som var den opprinnelige, benyttes i dag nesten utelukkende til godstrafikk. Banen ble åpnet 1909, og ble bygd i etapper. Strekningen fra Bergen til Voss åpnet som smalsporet bane (Vossebanen) 1883, normalspor fra 1904. Strekningen Voss–Gulsvik ble trafikklar 1908, strekningene Gulsvik–Hønefoss og Hønefoss–Roa åpnet året etter. Banen var opprinnelig 492 km lang og hadde til sammen 178 tunneler.

Forslaget om jernbane Oslo–Bergen ble fremsatt av forstmester Hans Andreas Tandberg Gløersen på Voss, i et leserinnlegg i Bergensposten 24. august 1871. Stortinget fattet vedtak (60 mot 53 stemmer) om bygging av banen 1894 etter flere års diskusjoner om trasévalget. Mye av æren for at prosjektet til slutt fikk den nødvendige tilslutning, tillegges statsminister Christian Michelsen. Byggingen var en stor utfordring, mange mente et vågestykke med den tidens hjelpemidler. Hovedstadsavisene tok bestemt avstand fra jernbaneplanen og betegnet forkjemperne som virkelighetsfjerne mennesker, drømmere og fantaster. Gløersen, “Bergensbanens far”, måtte lenge tåle å bli gjort narr av i vittighetspressen. Folk vestpå, og i første rekke bergensere og vossinger, hilste forslaget derimot med stormende begeistring, selv om det også her fantes en og annen som hadde betenkeligheter.

Myrdal stasjon på Bergensbanen, Aurland kommune, 867 meter over havet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Linjen ble lagt gjennom ugjestmildt og delvis meget brattlendt terreng langt over havet, i områder uten veier og hvor snøen på vinterstid lå flere meter høy. Særlig var anleggsarbeidet på den 5311 meter lange Gravhalstunnelen mellom Ustaoset og Myrdal, lenge Nord-Europas lengste tunnel, krevende. Under arbeidet, utført 1895–1905, ble maskinboring for første gang tatt i bruk i full utstrekning ved et norsk tunnelanlegg. Den høyest beliggende stasjonen er Finse, 1222 m o.h. Banens høyeste punkt var opprinnelig Grjotrust ved Taugevatn, 1301 m o.h. Det ble jobbet på tre skift hver uke i seks år for å få den ferdig. Det var folkefest i Bergen da banen 27. november 1909 ble offisielt åpnet av Kong Haakon 7. “Vårt slektledds storverk,” – uttalte kongen i sin tale ved åpningen.

Bergensbanen overtok Vossebanens stasjonsbygning nordvest for Lille Lungegårdsvann; ny jernbanestasjon ble reist 1913 øst for kanalen mellom Lille og Store Lungegårdsvann, på tomten etter Bergens Gassverk (Jernbanestasjonen). Frem til 1957 var det damplokomotiv som trafikkerte linjen; deretter overtok dieseldrevne lokomotiv inntil elektrifiseringen var fullført 7. desember 1964. Bergensbanens den gang lengste tunnel, Ulriken-tunnelen (7660 m), Ådnanipa (før 1998 Arnanipa) tunnel (2142 m) og Tunestveit tunnel (61 m) ble tatt i bruk vel fire måneder tidligere. Den nye traseen forkortet banen med ca. 21 km.

Jernbanestasjonen i Bergen ble innviet i 1913. Den ble bygd øst for kanalen mellom Lille og Store Lungegårdsvann. Foto fra omkring 1915.
Fotograf: Ukjent.
Arkivet etter Reguleringsvesnet, Bergen Byarkiv.

I alt 73 km av strekningen Bergen–Oslo går i tunneler eller snøoverbygg, som sammen med snøskjermer beskytter banen over den ca. 100 km lange høyfjellsstrekningen. Finsetunnelen mellom Finse og Hallingskeid er i dag den lengste tunnelen på selve Bergensbanen (mellom Hønefoss og Bergen) – 10 300 m i fjell, totalt 10 589 m iberegnet betongoverbygg. Den forkortet banen med ca. fire km. Bergensbanens høyeste punkt 1237,2 m o.h. passeres inne i tunnelen, og ligger 63,8 m lavere enn tidligere da linjen gikk via Taugevatn. Tunnelen ble offisielt åpnet av Kong Harald 5 sommeren 1993. Før 1985 gikk Bergenstogene mellom Hønefoss og Oslo over Roa. Etter hvert er nesten all trafikk overført til Drammensbanen. Togene passerer da gjennom Liertunnelen mellom Lier og Asker. Denne tunnelen, som ble åpnet 1973, er enda litt lengre enn Finsetunnelen – 10 700 m. En annen lang tunnel på Bergensbanen er Trollkona mellom Dale og Bolstadøyri (8043 m). Bergensbanen har internasjonalt ry som turistbane.

Se også oversikt over jernbanestasjoner og jernbanetunneler og artikkelen Museet Gamle Vossebanen.