Bergens Mekaniske Verksteder

Bergens Mekaniske Verksteder A.S, BMV, bedrift grunnlagt i Solheimsviken av Michael Krohn 1855 under navnet Bergens Mekaniske Værksted. Pilotprosjektet, dampskipet Bygdø, ble levert 1857. Den første privateide tørrdokken i Norge ble tatt i bruk 1858, metallstøperiet 1861. BMV ble 1929 sammenslått med Laxevaags Maskin- og Jernskibsbyggeri A/S, Laxevaags Dok Compagnie (grunnlagt av Graneverftet 1869) og Evje & Andersens Slip og Mekanisk Værksted (grunnlagt 1880) til Bergens Mekaniske Verksteder. Verftet i Solheimsviken tok seg av skipsbyggingen og verftet på Laksevåg av reparasjoner. Denne avdelingen tok i bruk en flytedokk 1934. Den ble senket 1944, hevet 1949, reparert og på ny tatt i bruk 1954. Avdelingen på Laksevåg ble rammet av allierte flyangrep 1944 og 1945.

Det Bergenske Dampskibsselskab ble hovedaksjonær i BMV 1948. 1965–72 hadde A/S Akers mek. Verksted aksjemajoriteten, og BMV var en del av Akergruppen til 1983. Virksomheten kulminerte 1974, med 3118 ansatte, og ble deretter reorganisert. Skipsverftet i Solheimsviken ble 1985 solgt til de ansatte, som til 1989 drev det under navnet Solheimsviken A/S. BMV ble et rent holdingselskap, med BMV Laksevåg A/S (mekanisk verksted og skipsreparasjoner) og motorfabrikken BMV Maskin A/S som de største datterselskapene. I 1989 seilte de siste fullt ferdigbygde skip ut fra Solheimsviken, tre kjemilietankere på 39 000 dwt. som var kontrahert av Bergens-rederiet Jo Tanker (J. O. Odfjell).

Med boremoduler for oljeplattformer som nytt satsingsområde for skipsverftet ble det vedtatt å åpne opp for nye eiere gjennom en aksjeutvidelse. BMV opphørte dermed som en helstyrt arbeiderbedrift. Planene skapte stor interesse og innbrakte 36 mill. kroner i ny kapital. Blant de større investorene var Peter B. Namtvedt senior og hans tre sønner. De ønsket å flytte verftet i Solheimsviken til Sotra der det etter planen skulle gjenoppstå som Ågotnes Yard. Solheimsviken skulle i stedet omformes til en egen bydel med plass til forretninger og kontorbygg, men også til boliger. Begrunnelsen var begrensede ekspansjonsmuligheter for verftsindustri inne i bykjernen samt flaskehalsen for sjøtransport som Puddefjordsbroen hadde skapt.

Eric Namtvedt avløste den tidligere klubbformannen Kjell Høibraathen som administrerende direktør for Solheimsviken AS. Samtidig innledet verftet under navnet Solbos samarbeid med det franske storkonsernet Bouygues, som skjøt 25 millioner kroner frisk kapital inn i prosjektet. Solbos vant konkurransen om flere større kontrakter for Norsk Hydro og Saga Petroleum til Snorrefeltet i Nordsjøen, men måtte 1991 legge årene inn da selskapet stod uten nye byggeoppdrag. Investorene tapte sine penger og 435 ansatte mistet jobben. Flytteplanene måtte skrinlegges. Eiendommene i Solheimsviken var det Bergen Bank som satt igjen med. Senere har GC Rieber Eiendom AS utviklet Solheimsviken Næringspark på det tidligere verftsområdet med bl.a. messelokaler og et bredt spekter av servicetilbud og kontorbygg.

I skipsbyggermiljøet oppstod det etter krigen en ide om at bedriften måtte kunne bygge ikke bare skrog, men også lage motorer. I 1946 leverte BMV sin første egenproduserte motor til fiskefartøyet M/S Draupne. Motoren var en to-takts dieselmotor med en ytelse på 50 hk pr. sylinder med betegnelsen D–6. I perioden 1968–71 ble motorfabrikken flyttet til nye lokaler på Hordvikneset, fra 1984 med navnet BMV Maskin AS. I 1985 ble BMV Maskin AS og Bergens Jernstøperi AS en del av Ulstein-konsernet, og navnet endret til Bergen Diesel AS, i 1992 endret på nytt til Ulstein Bergen AS. Fabrikken ble utbygd trinnvis 1968–75 etter tegninger av ingeniør Sigmund Bruvik, og hadde ca. 400 ansatte.

I 1999 ble Ulstein Bergen AS solgt til engelske Vickers plc. og samme år videresolgt til Rolls-Royce plc. Avdelingen fikk da navnet Engines-Bergen, som i dag er en del av Diesel Business Rolls-Royce og underlagt Rolls-Royce Marine AS. Fabrikken på Hordvikneset produserer hele skipsmotorer for både diesel- og gassdrift og for kraftverk på land, dessuten nav og lagerhus til vindmøller. Gunstig utvikling med økende ordretilgang fikk Rolls-Royce-ledelsen i London i 2007 til å satse stort på datterbedriften i Bergen. Over 200 milioner kroner ble stilt til rådighet for fornyelse av maskinparken, utvidelse av bygningsmassen og en økning av bemanningen med 50 nye medarbeidere. Arbeidsstokken teller etter dette ca. 800 ansatte.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Rolls-Royce | Bergen Byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.