Bryggen

Nordfarkladder er navnet på den viktigste protokollrekken i nordlandshandlerarkivene. Fra Arkivet etter nordlandshandler Christopher Kahrs, Bergen Byarkiv.

Nordfarkladder er navnet på den viktigste protokollrekken i nordlandshandlerarkivene. Fra Arkivet etter nordlandshandler Christopher Kahrs, Bergen Byarkiv.

Bryggen (1857–1945 var det offisielle navnet Tyskebryggen), fra Bryggesporen/Vetrlidsallmenning til Dreggsallmenning; gammelt gatenavn. Bryggen strakte seg i middelalderen fra Eyrastein (der Korskirken ble reist) til Holmen. På den tid gikk Vågen inn til det som nå er Domkirkegaten. På 1100-tallet foregikk losse- og lastearbeidet når skutene «fjæret opp» og ble liggende tørt ved lavvann. Mot slutten av århundret ble seksjoner av kaifronter bygd ut til, og etter hvert over, marbakken. Fordi den myke bunnen kunne svikte, ble disse brokonstruksjonene stadig høyere. Innenfor lå husrekker av reisverk, enkle stavbygninger som etter storbrannen i 1248 ble avløst av laftehus. Det var tjærebredde trehus med torvtak. De hadde en ytre og en indre gårdhalvdel, og bygningsmønsteret innenfor hver gård var uregelmessig og mangfoldig, med opptil flere titalls stuer i hver enhet. Husbredden var 4–6 m, ofte bredere i bakgården mot Øvrestretet. Enkelte, som Brynjolvsgard i nord, må ha hatt større dimensjoner. Etter hvert ble det vanlig å integrere bygningene i lengderetningen.

 

Bryggen/Tyskebryggen i 1899.<br />Fotograf: Olaf Andreas Svanøe.<br />Arkivet etter Havneingeniøren,<br />Bergen Byarkiv.

Bryggen/Tyskebryggen i 1899.
Fotograf: Olaf Andreas Svanøe.
Arkivet etter Havneingeniøren,
Bergen Byarkiv.

De første tyske kjøpmenn (hanseatene) slo seg til på Bryggen ved midten av 1200-tallet. Etter svartedauden 1349, som førte til langvarig krise for det norske samfunnet, økte tallet på hanseater. Det tyske kontor ble opprettet i slutten av 1350-årene. Både de tyske kjøpmennene og håndverkerne rundt om i byen hadde skaffet seg en sterk maktposisjon da lensherre Christoffer Valkendorf i 1550-årene grep inn, og mange håndverkere foretrakk å forlate byen fremfor å underkaste seg norsk lov. Men tyskerne, som i perioder kunne utgjøre mer enn 2000 i en by med 7000 norske, hadde sitt formelle maktapparat intakt til 1754, da Det tyske kontor ble nedlagt. Den tyske innflytelsen på det økonomiske liv varte likevel ved. Bryggen var kjent som Tyskebryggen

 

Kart over Bryggen slik den lå før rivingen i 1898. Kunnskapsforlaget.

Kart over Bryggen slik den lå før rivingen i 1898. Kunnskapsforlaget.

Gårdene på Bryggen forble i vesentlige trekk som de opprinnelige norske, og etter brannene både i 1476 og 1702 gjenreist i stort sett samme bygningsskikk som tidligere. En kontorsk gård var et bygningskompleks som utgjorde et samfunn for seg, med egne lover (dat Gartenrecht). De fleste gårdene var doble og omfattet to lange rekker bygninger med en smal passasje mellom fra sjøsiden og opp mot Øvregaten, ofte avrundet med markstykker (Grasbencke) og kålhager (Kohlhauen eller Kohlhófe). Ovenfor husrekkene var det våning og lagere, skjøtstue og ildhus. De enkle gårdene utgjorde én lang rekke, i annen etasje forsynt med svalgang over passasjen. Oppholdsrommene i en gård ble kalt stover (stuer), og dem kunne det være flere av, av ulike slag som f.eks. egne sommerstover. Loftene over sjøboden hadde noen ganger en lem.

 

Bryggen brenner 4. juli 1955. Halvparten av gårdene brenner ned. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Bryggen brenner 4. juli 1955. Halvparten av gårdene brenner ned. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Hele Bryggen gikk tapt under bybrannen 1702. Av de gjenreiste gårdene var det 6 som ble spart under den neste storbrannen på Bryggen i 1955. Bygningene på Bryggen var ikke særlig påaktet før den ødeleggende brannen i 1955. I begynnelsen av 1900-tallet ble strekningen mellom Finnegården og Nikolaikirkeallmenning sanert, og en tid var det på tale å sanere også området mellom Nikolaikirkeallmenning og Dreggsallmenning. De arkeologiske utgravningene etter brannen 1955, som pågikk til 1979, førte gradvis til en endring i opinionen. Foreningen Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen ble dannet, og omfattende rehabiliteringsarbeider utført. At de gamle bygningene er blitt tatt i bruk til atelierer og restauranter, har gitt området ny status, noe også Bryggens Museum og SAS Royal Hotel har bidratt til. Arkitekt Hans Jacob Hansteen ble tildelt Houens diplom for sine restaureringsarbeider 1965–70.

 

Bryggen er vernet og oppført på UNESCOs verdensarvliste. Fotograf: Ingfrid Bækken. Bergen Byarkiv.

Bryggen er vernet og oppført på UNESCOs verdensarvliste. Fotograf: Ingfrid Bækken. Bergen Byarkiv.

Bryggens gamle bebyggelse er fredet, og den er oppført på UNESCOs liste over kulturminner som har internasjonal interesse (World Heritage List).

Bygninger m.m.: – Den sørligste av gårdene i dag, og den eneste gamle gård sør for Nikolaikirkeallmenning, er Finnegården, med Det Hanseatiske Museum. Deretter følger nr. 5. Dramshusen, 7. Bratten, 9. Leppen, 11. Revelsgården, 13. Solegården og 15. Kjøpmannsstuen; alle disse gårdene er bygninger fra begynnelsen av 1900-tallet, reist etter at de gamle gårdene her ble revet. – På nordsiden av Nikolaikirkeallmenning ligger Holmedalen, Bellgården, Jakobsfjorden, Svensgården, Enhjørningsgården og Bredsgården, som alle unnslapp brannen på Bryggen 1955. Det gjorde imidlertid ikke Bugården, Engelgården, Søstergården og Gullskoen; på branntomten etter disse gårdene ble senere SAS Royal Hotel og Bryggens Museum reist.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Vågen | Bergen byleksikon

  2. Tilbaketråkk: Tyskebryggen | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.