Domkirken

Statsbyggmester J. J. Reichborns tegning av Domkirken fra1768. Illustrasjon er hentet fra Hildebrandt Meyers manuskripter, Bergen Byarkiv.

Statsbyggmester J. J. Reichborns tegning av Domkirken fra1768. Illustrasjon er hentet fra Hildebrandt Meyers manuskripter, Bergen Byarkiv.

Domkirken, Domkirkeplassen, sognekirke for Domkirken menighet. 1000 sitteplasser. Kirken omfatter rester av to eldre kirker. Den er første gang omtalt 1181 som Olavskirken i Vågsbunnen. Denne lå ved den sørøstligste bredden av Vågen og var trolig en vanlig sognekirke. Under Håkon Håkonssons regjeringstid reiste fransiskanerordenen et kloster like sønnenfor, og innlemmet kirken i anlegget. Kirken brant 1248 og 1270. Magnus Lagabøte finansierte den siste gjenreisningen, og kirken kunne tas i bruk fra 1301 i utvidet stand. Skrudhuset er først nevnt 1309. En ny brannkatastrofe rammet kirken 1463/64. Den var fremdeles i ruiner da den i 1537 ble domkirke, etter at den tidligere domkirken, Kristkirken på Holmen, var blitt revet 1531.

Før sin død 1557 fikk biskop Gjeble Pedersøn gjenreist tårnet og reparert andre skader på bygningen. Skrudhuset ble bibliotek og skolestue, og tjente som lokale for konsistorialretten, som behandlet saker ført mot kirkens embetsmenn, foruten skilsmissesaker (ekteskapssaker) fra ca. 1600 til sist på 1700-tallet. Etter nye branner 1623 og 1640 fikk kirkebygningen i hovedtrekkene sin nåværende utforming. Gjeble Pedersøns tårn over midtskipet ble erstattet av et tårn i vestre ende av et langhus med to skip. Verken tårnfoten eller kormuren ble hardt skadd under bybrannen 1702, men tårnet ble løftet og langmuren reist fra grunnen (ark. Johan Conrad Ernst) før kirken kunne tas i bruk 1743. En grundig restaurering av sideskipene ble foretatt 1883–84 (ark. Christian Christie), og en omfattende rehabilitering som bl.a. brakte de eldste murveggene frem i dagen, fant sted 1963–69 (ark. Peter Helland-Hansen). I front oppe til venstre over inngangsdøren en kanonkule fra et av fartøyene som deltok i slaget på Vågen 1665.

Domkirken med Bergens Kathedralskole, Kong Oscars gate 36, til høye. Foto fra 1860-70 tallet. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Domkirken med Bergens Kathedralskole, Kong Oscars gate 36, til høye. Foto fra 1860-70 tallet. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

I 1997 kunne domorganist Magnar Mangersnes la de første toner strømme fra nytt orgel, et 61 stemmers praktinstrument til 11 millioner kroner fra Rieger Orgelbau i Østerrike. Det erstattet et tysk Hollenbach-orgel fra 1891, sist restaurert 1957, og er det femte i rekken i løpet av like mange århundrer. Det første omtalte musikkinstrumentet i kirken var «it skiønt Positive» fra Bremen, anskaffet av Gjeble Pedersøn i 1549. Brannene medførte at kirken fikk nye orgler, etter 1702 også et orgelgalleri. Ved østre mur er et kororgel fra 1956, og skrudhuset har orgel fra 1972. Det nye orgelet tjener ikke bare menigheten og søndagshøymessen, men har også en sentral kirkemusikalsk funksjon. Orgelets sinnrike elektronikk er skjult bak Domkirkens gamle orgelfront i nygotisk stil. Dette var et ufravikelig krav fra de antikvariske nyndigheter. Som et administrativt organ for Domkirkens konserter ble Bjørgvin Kirkemusikk AS opprettet 1991. Virksomheten omfatter Bergen Domkantori, Bergen Oratoriekor og Domkirkens guttekor. Bergen domkirke menighet, som siden 2002 omfatter Domkirken, Mariakirken, Johanneskirken og Nykirken, har et rikt kirkemusikalsk liv. I løpet av 2007 ble det holdt til sammen 223 konserter i menighetens fire kirker. Menigheten har ca. 17 500 medlemmer (2008).

Kirkeklokke fra 1707. Fotograf: Ukjent. Fra arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesene, Bergen Byarkiv.

Kirkeklokke fra 1707. Fotograf: Waldemar Jørgensen. Fra arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesene, Bergen Byarkiv.

Inventar som gikk tapt i brannen 1702 eller under tidligere branner er det bevart til dels omhyggelig nedtegnede detaljer om av dem som erindret klenodiene. Sognebudskalken fra ca. 1690, en sølvkanne fra 1694 og en sølv oblateske fra 1697 er bevart. En 16-armet lysekrone som ble forært i tiden 1702–12 henger nå på Akershus slott i Oslo. Også mange ulike kleder og messehagler fra 1700-tallet er bevart, og et portrettgalleri omfatter 34 biskoper og domproster tilbake til 1649. Fire fløydører til alterskap på skipets sørmur er fra klosteret Arnstein an der Lahn, malt av ukjent mester på 1500-tallet, kjøpt av J. C. Dahl i Dresden, skjenket Bergens Billedgalleri, restaurert og deponert i kirken 1964. Ved tårnfotens sørmur står et monument over Johan Nordahl Brun, utført av Hans Michelsen i tre og gips 1824 og bekostet av kong Carl Johan. Kunstverket viser Bruns portrett i medaljong flankert av to allegoriske kvinneskikkelser som symboliserer tro og styrke. Malermester Johan Georg Müller malte i 1801 to bilder til altertavlen fra 1726. Et klebersteins alterbord er fra 1969, tegnet av Peter Helland-Hansen. Skrudhuset har et sølv krusifiks med Kristus-figur i tinn av Torvald Moseid fra 1972.

Kirkegården har vært i bruk siden middelalderen, og det er gjort funn av våpen fra 1400-tallet. I 1568 ble den utvidet til å omfatte en del av biskopens hage, i 1600 også en del av biskopens eng. En ny utvidelse ble nødvendig under pesten 1618. Av kirkegårdsmuren, som bl.a. ble utbedret i 1571 og 1812, er det bare rester igjen. De ca. 50 minneplatene, den eldste fra 1677, har til dels uleselig skrift. En av marmorstøttene er reist til minne om Johan Nordahl Brun, forarbeidet i Livorno etter tegning av Lyder Sagen, restaurert 1939 av Sofus Madsen. Støtten med relieffer av Petter Dass og Dorothe Engelbretsdatter er lagd av Ambrosia Tønnesen, og stod 1911–53 i Nygårdsparken.

Se også oversikt over Bergens middelalderkirker.

Skriv ut artikkel

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.