Korskirken

Statsbyggmester J. J. Reichborns tegning av Korskirken fra1768. Fra Hildebrandt Meyers manuskripter. Arkivet etter De eligerte menn, Bergen Byarkiv.

Statsbyggmester J. J. Reichborns tegning av Korskirken fra1768. Fra Hildebrandt Meyers manuskripter. Arkivet etter De eligerte menn, Bergen Byarkiv.

Korskirken, ved Nedre Korskirkeallmenning og Kong Oscars gate, fra 1320 til 2002 sognekirke for Korskirkens menighet. 775 sitteplasser.

Kirken, som første gang er nevnt 1181 (i Sverres saga), er oppført i siste halvdel av 1100-tallet, som enskipet langkirke med kor av samme bredde som skipet, og viet til Det hellige kors. Byggematerialet var bruddstein med utvendig kvaderkledning, byggestilen romansk. Kirken lå på denne tiden ved bredden av Vågen, der tre bekker fra Fløyfjellet dannet et delta som ble kalt Eyrar. Korskirken var kongelig kapell og slottskirke, fra 1600-tallet garnisonskirke (til etter den annen verdenskrig). Mange likheter med Mariakirken, bl.a. de opprinnelige tvillingtårnene, har ført til teorien om at de to byggverkene, som begge bærer tegn på lombardisk stilinnflytelse og felles teknisk opphav, markerte nord- og sørgrensen for bybebyggelsen på østsiden av Vågen.

Kirken er blitt skadet ved hele syv branner: 1198, 1248, 1413, 1582, 1623, 1640 og 1702. Scholeusstikket fra 1580 viser Korskirken med tvillingtårn, men de ble ødelagt under brannen 1582. Til erstatning fikk kirken sitt nåværende vesttårn, senere flere ganger ombygd. 1615–32 ble Korskirken utbygd med fløyer, slik at den også i arkitektonisk forstand ble en korskirke. Søndre korsarm ble skjenket av lensherre Knud Urne, nordre korsarm med portal av lensherre Jens Juel. Den rikt utformede portalen bærer Juels og hans hustru Ida Gøyes våpenskjold og navn, foruten Christian 4s monogram. – Etter brannen 1702 ble kirken pusset utvendig og innvendig. Kirken ble restaurert flere ganger på 1800-tallet, av Chr. Christie 1856–57 og Schak Bull 1896, da den fikk sitt nåværende interiør; 1928 ble et gjenmurt vindu i korets østgavl åpnet og utstyrt med et glassmaleri av Frøydis Haavardsholm. Deler av kirkens altertavle fra 1727–31 er bevart i sakristiet, mens deler av den samtidige prekestolen finnes i Historisk museum i Bergen, og en seksarmet barokk lysekrone henger på Akershus slott i Oslo. – Den middelalderske skikken å la kirkeklokkene kime hver morgen klokken 7 ble opphevet 1992.

Korskirken fotografert rundt 1880. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Korskirken fotografert rundt 1880. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Kirkeorgelet er tysk, bygd av Albert Hollenbacher i 1890–årene med 38 stemmer og mekanisk traktur. Orgelet er senere utvidet med tre stemmer, og gjennomgikk 1981 en omfattende restaurering. Collegium Musicum, et halvprofesjonelt kammerorkester og kor, har fast tilknytning til Korskirken, som også er blitt flittig brukt ved Festspill-konserter.

Ludvig Holberg gjorde Korskirkens klokker Niels Klim (1620–90) til hovedperson i romanen om “Niels Klims underjordiske reise”. Fortsatt eksisterer det i kirken et konkret minne om klokkeren som ble litteraturhistorie. En vakker alterkalk med paténe (tallerken for nattverdsbrødet) som Klim og hans kone i 1673 forærte kirken, er stadig i bruk. Flere kjente personer har hatt tilknytning til Korskirken. Hans Poulsen Egede virket som prest der før kristningsferden til Grønland. Johan Nordahl Brun var sokneprest i Korskirken fra 1774 til han ble biskop i Bergen 1804. Legpredikanten Hans Nielsen Hauge hadde fast sete i kirken under sitt opphold i Bergen som kjøpmann 1801–04.

Kirkeklokke fra 1707. Fotograf: Ukjent. Fra arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesene, Bergen Byarkiv.

Kirkeklokke fra 1707. Fotograf: Waldemar Jørgensen. Fra arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesene, Bergen Byarkiv.

Øst for Korskirken er det reist en bauta til minne om fire nordmenn og en danske som satte livet til under den eneste krigshandlingen ved Bergen under krigen 1807–14, da den britiske fregatten “Tartar” ble stanset av en bergensk roflotilje utenfor Alvøen 16. mai 1808. På vestveggen av Korskirken avduket Kyrkjesogelaget i 1971 Sophus Madsens relieff av Hans Nielsen Hauge. På tårnets vestmur er montert Johan B. Hygens bronserelieff til minne om grønlandsmisjonæren Hans Poulsen Egede (1686–1758) og hans hustru Gertrud Rasch (1673–1735). Etter å ha samlet støtte til kristningsferden i Bergen seilte Egede i juni 1721 med tre skip ut fra Vågen med kurs for Grønland og hadde med seg 40 misjonærer, hustru og barn.

Korskirken ble fra nyttår 2002 overdratt til Kirkens Bymisjon og opphørte samtidig som ordinær menighetskirke. Kirken er en “åpen kirke” og bemannet hver dag slik at mennesker kan komme innom for å oppleve stillhet eller delta i lystenning, samtale, fellesskap, overvære gudstjenester eller lytte til musikk. Julekveldsfeiring arrangeres spesielt med tanke på enslige eller andre som ønsker en alternativ markering av høytiden.

Se også oversikt over Bergens middelalderkirker.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.