Marken

Marken sett fra Strømgaten. Foto fra omkring 1970. .<br />Fotograf: Øyvind H. Berger.<br />Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv.

Marken sett fra Strømgaten. Foto fra omkring 1970.
Fotograf: Øyvind H. Berger.
Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv.

Marken, fra krysset Nygaten/Peter Motzfeldts gate til Strømgaten, forlenget 1992 med daværende Lungegårdsgaten. Navnet, som i eldre tider ble brukt om et ikke nærmere avgrenset område innenfor Stadsporten, ble offisielt stadfestet som gatenavn 1857. Området lå til 1536 under Nonneseter kloster, og ble lenge omtalt som Marken eller «innad Marken». Både vertshuset Jerusalem ved Skivebakken og St. Jakobs kirkegård ble regnet å ligge «i Marken». Mot slutten av 1500-tallet lå det en mye søkt badstue her, og i småhusene langs veien (som frem til 1702 bare gikk til Hospitalsgangen ved St. Jørgens hospital) var det flere vertshus; 1596 ble det nedlagt forbud mot utskjenking her.

Tidlig på 1800-tallet førte det ikke noen gate gjennom hele Marken; området vestenfor – ned mot Lille Lungegårdsvann – ble kalt «den grønne voll», og først utbygd etter at Kaigaten ble regulert 1858. Senere på 1800-tallet ble mange eiendommer i strøket innkjøpt for sanering, og 1908 vant arkitekt Einar Oscar Schou en konkurranse om reguleringsplan for hele området mellom Engen og Florida – en plan som bl.a. innebar delvis gjenfylling av Lille Lungegårdsvann. Planen ble aldri realisert, det ble derimot et opplegg for regulering av gateløpet Allehelgens gate–Marken–Lungegårdsgaten, som følge av at den nye jernbanestasjonen ble tatt i bruk 1913. Mange bygninger i strøket ble rasert, og saneringstrusselen ble holdt ved like til 1964, da bystyret formelt vedtok å rive alle bygninger i et område avgrenset av Nygaten, Kong Oscars gate, Strømgaten og Lille Lungegårdsvann. Spørsmålet om sanering var gjenstand for lang og opphetet debatt, og ble ikke løst før 1974, da saneringsvedtaket ble endelig opphevet.

Marken på 1980-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Marken på 1980-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Marken var et mye brukt gateløp; en trafikktelling 1914 viste at det gjennom gaten passerte 8400 gående, 400 vogner og 130 håndvogner på én dag.

Bygninger m.m.: 1/3. Disse eiendommene ble 1828 kjøpt av Georg Carl Christian Wedel Prahl (1798–1883), som 1827 hadde startet en litografisk bedrift. Han utbygde steintrykkeriet til boktrykkeri, og drev også bokhandel. Flere av hans utgivelser, bl.a. et norgesatlas, fikk stor utbredelse. 1840 startet Prahl byens første jernstøperi, som han senere også utviklet til metallstøperi. Støperiet og eiendommen i Marken, som strakte seg ned mot Lille Lungegårdsvann over den nåværende Peter Motzfeldts gate, ble 1855 overtatt av Wingaards jernstøperi (Bergens Jernstøperi A/S), mens Prahl flyttet med sin bokhandel til Nedre Torget. – Prahl var yrkesmilitær og hadde flere sjefsstillinger i distriktet. Men han var også sterkt samfunnsengasjert, og var bl.a. med på å stifte et barneasyl, en måteholdsforening og tvangsarbeidsanstalten. Ved siden av sitt styremedlemskap i Bergens Kunstforening la han også frem ideen om Bergens Industrimagasin fire år før det ble opprettet 1852. – 8. Tidligere bygning revet 1959, gjenreist på Gamle Bergen Museum.9. Markens folkebad.17. På bygningen her ble det 1979 satt opp en minneplakett ved 120-årsjubileet for opprettelsen av buekorpset Markens Bataljon. – 27. (tidligere Lungegårdsgaten 9). Pinsemenighetens forsamlingslokale Tabernaklet.37. (tidligere Lungegårdsgaten 6). Kunsthøgskolen i Bergen. Ved inngangen her ble det 1993 satt opp en steinskulptur, Torso, utført av Chr. Blystad, som vant en intern konkurranse etter opplegg fra det kommunale utsmykningsutvalg.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.