Nøstet

Nøstetorget. Udatert foto. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen, Bergen Byarkiv.

Nøstetorget. Udatert foto. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen, Bergen Byarkiv.

Nøstet, bydel omkring Nøstebukten mellom Nordneshalvøyen og Dragefjellet. Området er ikke nevnt før på 1400-tallet, og ikke nærmere omtalt før 1600-tallet. Den gang var det langs disse skråningene spredte hus for småfolk – fiskere, båtsmenn, fløttmenn, etter hvert også industriarbeidere som var knyttet til reperbanene og tobakksspinneriene. Det eldste navn på området er Sanden, senere ble det en tid kalt Skottebyen, og i 1645 bodde 85 familier der. Bosettingen økte på 1700-tallet og skjøt ytterligere fart på 1800-tallet, men ble 1824 karakterisert som «en klump av små hus og hytter». Utbyggingen av Nøstet-området skjedde lenge nokså tilfeldig, og førte til en vrimmel av smitt og smau. Dette innebar dårlige boforhold og helsefarlige tilstander. Dødeligheten var større enn i de fleste andre bydeler. Strøket hadde mange kneiper og andre skjenkesteder, bl.a. Potthullet som er udødeliggjort gjennom Amalie Skrams skildring i Hellemyrsfolket. Byens to siste bordeller, stengt 1875, lå i Nøstegaten.

Den første reperbanen ble anlagt 1607, gjenreist etter branner 1610 og 1631, og strakte seg 400 m opp nåværende Vestre Murallmenning til Halvkannebakken. En annen bane, 35 m lang, ble lagt parallelt 1635. Den første ble ekspropriert av kommunen 1886, den andre flyttet til Fjøsangerveien 1895.

Gatenettet ble regulert i 1880-årene, og de gamle trebryggene ble erstattet av tidsmessige kaianlegg. Det lokale bybildet endret seg også ved den langsomme nedbrytingen av Dragefjellet, dels for å skaffe forbindelse til Møhlenpris over Jekteviken, dels for å få byggestein til de nye kaiene. Nøstekaiene ble utbygd i 1880-årene, Sukkerhusbryggen 1890,en utstikker ved Sydnes sjøbad ble fullført omkring 1900. En politivakt ble opprettet 1890 på Vestre Murallmenning, 1904–35 lå politistasjonen i Baneveien 6. Byens første elektriske sporvei trafikkerte strekningen Kalfartoppen–Sukkerhusbryggen fra 1897.

Nøstegaten rundt 1980. Fotograf: Øyvind H. Berger. Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv. Øyvind H. Berger

Nøstegaten rundt 1980. Fotograf: Øyvind H. Berger. Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv. Øyvind H. Berger

Kaianleggene og pakkhusene gjorde Nøstet tiltrekkende for handelsbedrifter som hadde fordel av sjøveis transport, særlig firmaer i bygningsbransjen, men også grossister i dagligvarer. Utviklingen førte til at virksomheten kom til å bli basert på trafikk over land, og ledige lokaler tilfalt etter hvert kulturlivet (Teatergarasjen, Mediahuset, Kulturhuset USF og andre).

Nøstet har vært utsatt for flere katastrofer. De verste var brannen i 1930, som førte til sanering av småhus på østsiden av bukten og reising av forretningsgårder, og bombeangrepet i 1944, som gikk særlig hardt ut over området Engen–Nøstet. Hele gateløp, som Komediebakken og Baneveien, ble lagt i grus, og gjenreisingen av Baneveien er ennå ikke fullført. Planene for gjenreisingen, som ble vedtatt 1948 men aldri realisert, gikk ut på rasering av alle småhusene, anlegg av brede gateløp og mange mindre parker, og en tunnel gjennom høyderyggen til Nordnes. Til prosjekter som er gjennomført i siste halvdel av århundret hører Sentralbadet og Engensenteret.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.