Friele A/S

Kaffehuset Friele A/S, Midtunhaugen 6, Norges største kaffeprodusent med en markedsandel på ca. 35 % for hele landet. 105 ansatte og omsetning (2007) på 595 millioner kroner. Grunnlagt 1799 da skipskaptein Herman Friele (I) (1763–1843) kjøpte sin første kaffelast i Brasil, og seilte den hjem til Bergen. Livet på broen tok her en brå vending fra maritim til merkantil karriere. Etter mange år til sjøs som skipper på briggen “Venskab af Bergen” gikk Friele i land for godt og satset på handelsvirksomhet. Han kjøpte Steinkjellergaten 8/1,0 der han gikk i gang med både detalj- og engroshandel. Huset lå gunstig plassert, like ved hovedveien nordover. Det var også godt egnet til lagring av varer, og ikke minst for kaffebrenning. Ved siden av kaffeproduksjon brygget Friele øl. Dette sto for en stor del av inntektene den første tiden.

Eksotiske varer som Friele tidligere hadde fraktet hjem fra sine mange reiser, ble solgt av hans meget driftige kone Bergitha (født Morup) på Frieles handelsbrev. Allerede fra 1794, kanskje enda tidligere selv om det ikke lar seg dokumentere, drev hun høkerhandel på Torget, der hun også bodde under ektemannens mange og lange fravær.

Den yngste av Hermans 18 barn, 25 år gamle Berent Friele (I) overtok virksomheten etter sin far 1835. Friele stod da for 14 % av kaffeimporten til Bergen. 1861 blir Berents sønn, Herman Friele (II) medeier i firmaet, som nå får navnet B. Friele & Sønner. Kaffeimporten hadde økt sterkt, og i 1864 kom hver femte kaffekopp som ble drukket i Bergen, fra Friele. Mot slutten av 1800–tallet var selskapet blitt et av byens største handelshus. Et gjennombrudd for kaffeomsetningen kom 1892 med etablering av maskinelt kaffebrenneri. Selskapet rundet de første 100 år som en av Bergens mest betydningsfulle kolonialgrossister. De to sønnene til Herman Friele (II), Berent (II) og Herman (III), ble da medeiere. 1911 etableres B. Friele & Sønner som aksjeselskap med 300 000 kroner i aksjekapital.

Etter å ha etablert seg i Holmedalsgården på Bryggen 1882, i Slottsgaten 6 i 1891 og i Valsengården og Tonninggården på Stranden 1912, reiste firmaet 1937 en ny gård på Tonninggårdens tomt, C. Sundts gate 53 (ark. Egill Reimers) med nytt kaffebrenneri, den tids mest moderne, og nytt engroslager. Brenneriet på Bryggen ble sterkt ødelagt av eksplosjonskatastrofen høsten 1944, men Herman Friele (III) var en handlekraftig mann som allerede ved nyttår 1945 hadde utbedret skadene og samtidig holdt produksjonen i gang. Fra 1946 skapte Herman Friele (IV) det idémessige grunnlaget for den senere spesialiseringen innen kaffeproduksjon. Den nødvendige kunnskap skaffet han seg på studiereiser til Brasil og USA. Etter 1960 ble engrosvirksomheten gradvis bygd ned og helt avviklet 1966. Siden den gang har driften vært konsentrert fullt ut om kaffeproduksjon.

Frem til midten av 1980-årene solgte Friele mesteparten av sin kaffe på Vestlandet og i Nord-Norge. I 1976 begynte firmaet å gjøre de første fremstøtene mot Østlands-markedet. Dette skulle bli en tidkrevende prosess. I 1985, etter 9 års bearbeiding, hadde Friele knapt 2 % markedsandel på Østlandet. I dag har Kaffehuset Friele erobret 25 % av dette markedet. Den positive utviklingen skjøt for alvor fart da Friele i 1988 inngikk en strategisk allianse med verdens 3. største kaffeprodusent, Douwe Egberts, og samme år fikk en landsdekkende avtale med REMA 1000. 1993 kjøpte Kaffehuset Friele konkurrentene “Krone kaffe” og “Slotts kaffe” og inngikk samtidig landsdekkende avtaler med Hakongruppens butikker, Rimi og Ica. Friele har i dag etablert et godt samarbeid med de fleste nasjonale kjeder, både på dagligvare- og storkjøkkenmarkedet. I 1995 var Kaffehuset Friele blitt landets største kaffeprodusent.

Nytt produksjonsanlegg på Midtun (ark. Djurhuus & Fersum) ble tatt i bruk 1981, året etter at roret var overlatt til Herman Friele (V), som foruten kaffen ikke minst er kjent som Bergens ordfører 2003–07. Fra 1981 til 2000 økte kaffevolumet fra 4800 til 12 000 tonn. Veksten førte til at fabrikken måtte utvides to ganger, første gang 1994 da det ble reist eget bygg for råkaffebehandling, og deretter i 1997 da det ble investert i nytt maltkaffeanlegg. Fabrikken fremstår i dag som en av Europas mest moderne.

Skriv ut artikkel

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.