Logen

Logegaten med Logen og Logehagen. Gammelt udatert postkort. Arkivet etter arkitekt Einar Oscar Schou, Bergen Byarkiv.

Logegaten med Logen og Logehagen. Gammelt udatert postkort. Arkivet etter arkitekt Einar Oscar Schou, Bergen Byarkiv.

Logen, Den Gode Hensigt, Øvre Ole Bulls plass 6 /Engen 2, selskapsklubb opprettet 1798. I henhold til innbydelsen var motivet for stiftelsen av klubben å skaffe en «i Kummers og Sorgers ubliide Tilstand nedsat Kiøbmand» (agent Hans Tornøe, som hadde mistet alt i en brann) utkomme som vert. Søkningen til klubben fikk hurtig et slikt omfang at det første lokale, en privatbolig i Fortunen 11, ikke strakk til. Frimurerlosjen hadde forbygd seg på Engen i 1786, og Den gode Hensigt kjøpte frimurernes toetasjes trebygning 1817, og ominnredet den til “det smukkeste Klubblokale i Bergen, rimeligvis i Norge” ifølge byhistorikerne Lyder Sagen og Herman Foss. På folkemunne ble bygningen fortsatt kalt Logen eller Frimurerlogen.

Til denne lukkede forening søkte det Bergens offisielle byhistorie kaller en kaste av embetsmenn, kjøpmenn og håndverksmestere for konversasjon, kortspill, dans og andre former for sosialt samkvem. Medlemmene av Den gode Hensigt fikk en eiendommelig dominerende innflytelse på lokalsamfunnet, både politisk, økonomisk og sosialt. Helt til omkring 1900 ble det truffet vesentlige avgjørelser i dette forum, og klubbens direktør hadde stor innflytelse i bysamfunnet, også etter at den politiske demokratiseringsprosessen skjøt fart fra 1830-årene av.

Øvre Ole Bulls plass mot Den Nationale Scene, Logen til venstre. Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.

Øvre Ole Bulls plass mot Den Nationale Scene, Logen til venstre.
Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.

Medlemstallet økte i den grad at klubben 1881 vedtok å rive den gamle klubbygningen og bygge en ny. Den stod ferdig 1883 (ark. Hans Heinrich Jess) og ble senere kalt “et lykkelig grep” i klubbens historikk. Logen er fremdeles et pompøst innslag i Bergens sentrale bystrøk. Kjeglebanen i en tidligere stall har i alle år vært et søkt samlingssted, og innredningen og utleie av sokkeletasjen fra 1957 til Wesselstuen gav et unikt restaurantmiljø.

Logen var i generasjoner Bergens representative festlokale. Her skulle etter hvert både fyrster og statsoverhoder bli feiret, klubbens medlemmer og danseskoleelever svinge seg ved de årlige ball og kulturlivet slippe seg løs på kunstnerkarneval. Inntil Konsertpaleet ble reist 1918, var Logen “Harmonien”s faste konsertlokale. Edvard Grieg ga fire konserter med egne verker i Logen 1984. Sammen med Nina var han tilbake på podiet 1901, og i 1903 ble Griegs 60–årsdag feiret med grand galla-konsert i Logen. På første stolrad satt Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson. En lang rekke kjente norske og utenlandske kunstnere har opptrådt i Logen, blant dem komponisten Sergej Rakhmaninov. To konserter med Amadeuskvartetten var et av høydepunktene under de første Festspillene i Bergen 1953. Etter bybrannen 1916 tjente festsalen som hjem for husløse. Under den annen verdenskrig var klubblokalet rekvirert av tyskerne, og etterpå innredet allierte offiserer sin klubb der.

Den Gode Hensigt var ikke bare en klubb for bedrestilte borgeres sportslige og selskapelige forlystelse. Til medlemmenes disposisjon sto også et bibliotek med hele 30 000 bind. Det heter seg at da Christian Michelsen var formann i Direksjonen 1893–99 var en plass i Logen ansett for å være mer betydningsfull enn en plass på Stortinget. Bergens Tidendes redaktør Olav Lufthus ble i telefonens barndom spurt om ikke avisen kunne ha bruk for telefon i reportasjetjenesten. “Ganske overflødig”, svarte redaktøren – “jeg går i Logen hver dag”!

Logen, Den Gode Hensigt fotografert i februar 1961. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Byplansjefen, Bergen Byarkiv.

Logen, Den Gode Hensigt fotografert i februar 1961. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Byplansjefen, Bergen Byarkiv.

Logen har vært hjemsøkt av flere branner. Den mest alvorlige fant sted 1980 da bl.a. den store boksamlingen gikk tapt. De omfattende rehabliteringsarbeidene ble lagt opp av arkitekt Jan Olav Reither.

Logehaven ble ekspropriert og i 1920-årene regulert til Ole Bulls plass. Det mest radikale inngrepet i klubbens indre liv inntraff da festsalen ble leid ut til kinodrift, først til en privatmann, senere til kommunen inntil 1961. Festsalen og tilstøtende rom ble i 1990-årene kommersielt disponert av et møbelfirma. Avtalen bedret økonomien avgjørende for klubben. Da avtalen opphørte i 1997, ble den vakre festsalen i klassisk empirestil restaurert og er igjen kommet til sin rett både som representativt festlokale, konsertsal og kabaretscene. Logen Teater AS har siden januar 2000 stått for den kulturelle virksomheten i huset.

Medlemstallet i Den gode Hensigt er en funksjon av de alminnelige økonomiske forhold. Klubben regner nå en oppslutning på omkring 400 for å være «normalt». I samsvar med den opprinnelige virksomhet søker medlemmene til leseværelsets avistilbud og biblioteket. Det er dessuten et forum for bridge-entusiaster og for andre former for sosialt samvær.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Logegaten | Bergen byleksikon

  2. Tilbaketråkk: Ole Bulls plass | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.