Grieghallen

Grieghallen, Edvard Griegs Plass, sto ferdig i 1978. Den danske arkitekten Knud Munk tegnet bygningen. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen. Byarkiv

Grieghallen, Edvard Griegs Plass, sto ferdig i 1978. Den danske arkitekten Knud Munk tegnet bygningen. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen. Byarkiv

Grieghallen, Edvard Griegs Plass 1, Bergens kulturelle storstue. Da den stod ferdig 1978, avløste den Konsertpaleet som «Harmonien»s konserthus og Festspillenes hovedarena. Administrasjonsfløyen tatt i bruk 1971. Fra 1996 kunne Grieghallen også presentere seg som moderne kongressenter med møtelokaler på i alt 4 523 m2. Etter den siste utvidelsen 2006 økte det totale arealet til over 8 000 m2. Det betyr at ved full utnyttelse av både konsert- og kongresslokalene rommer Grieghallen ca. 7500 mennesker. Hallen egner seg i dag for alle typer brukere og arrangementer med opptil 2000 mennesker samlet i plenum. Blant leieboerne i Grieghallen var 1996–2000 Bergen Offentlige Biblioteks musikkavdeling, inkludert Griegsamlingen. 2004 ble tre spesialisolerte øvingsrom beregnet på rockemusikere innredet i underetasjen. Også Bergenfest holder til huse i Grieghallen.

Bygningen, som er tegnet av den danske arkitekten Knud Munk, omfatter konsertsal med 1504 sitteplasser og en maksimal sceneflate (med hevet orkestergrav) på ca. 1000 m2, en mindre sal med 700 sitteplasser, 21 øvingsrom for musikerne i Bergen Filharmoniske Orkester, studio og kontrollrom for radio og TV, to store publikumsfoajeer på til sammen 2200 m2 samt kontorer og forretninger.

Grieghallen sett fra Lars Hillesgate i februar 1982. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Grieghallen sett fra Lars Hillesgate i februar 1982. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Egen kongressavdeling med auditorium,Peer Gynt-salen, ble tatt i bruk 1996. Som møtelokale rommer salen 700 personer. Den kan ved hjelp av mobilt amfi omdannes til konsertsal med plass til 600 tilhørere. I tillegg finnes 12 større og mindre møterom. Kapasiteten ytterligere utvidet 2006 med nybygg på 3500 m2, døpt Dovregubbens Hall, plassert under Edvard Griegs plass i nesten hele Grieghallens lengde, beregnet for messer, fest- og kulturarrangementer. Nybygget kan romme 1500 mennesker. Under utstillings- og messearealet ble det samtidig åpnet et offentlig tilgjengelig parkeringsanlegg over to etasjer. En omfattende opprusting av Edvard Griegs plass ble fullført 2007. Dette har gjort den åpne plassen foran Grieghallen, 5000 m2 stor, til et nytt, attraktivt byrom, velegnet for sin tiltenkte rolle som felles møtested for publikum og kunstnere. Denne funksjonen forsterkes av Paviljongen som våren 2008 ble åpnet som et tilbygg til hallen med kafé, døpt Café Edvard, og muligheter for uteservering med plass til 500, samt nytt lokale for billettsalg. Den nye utescenen er belagt med granitt og skifer. En 17 meter høy lysmast sørger for effektbelysning på plassen. Fra taket på Paviljongen, Grieghallens nye utebalkong, er det direkte adgang til foajeen i 2. etasje. Edvard Griegs plass og Paviljongen er utformet av arkitektene Mette og Morten Molden. Grieghallen er formet som et flygel, fasaden av tonete glassruter er omrammet av rødbrunt cortenstål med en vifte av rå betong som krone. Foajeene har en sverm av lyspunkter fra 1166 fritthengende lamper. Den amfiteaterformede salen er uten galleri og losje, og det er ikke noe markert skille mellom scene og sal. Betongveggene er av støpte elementer, himlingen er dyprød, dørfeltene og det øvrige treverk er av lyse materialer, gulvet mørkebrunt.

Ved siden av konserter brukes Grieghallen til opera-, ballett- og teaterforestillinger, den tjener som aula for Universitetet i Bergen, benyttes til kongresser og utstillinger og har serveringsmuligheter for 1500 gjester.

Grieghallens konsertsal. Udatert foto. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Grieghallens konsertsal. Udatert foto. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Grieghallen eies av et aksjeselskap med Musikselskabet «Harmonien», Den Nationale Scene, Festspillene i Bergen og Bergen kommune som aksjonærer. Direktører siden åpningen har vært Johan David Eide 1978–80, Bjørn Tore Njøten 1980–82, Haavard Pytte 1982–96, Rolf Skogstrand 1996–98, sammen med Ole Hope fra 1997, og Gert Atle Gundersen fra 1998.

Edvard Grieg hadde planlagt en konserthall for Musikselskabet «Harmonien» på Engen i 1894, men tomten tilfalt Den Nationale Scene. Etter flere mislykte forsøk ble tomtespørsmålet omsider løst 1934, da et utvalg henstilte om å få et 6 dekarstort kommunalt område (Lars Hilles gate 3a) vederlagsfritt overdratt. Dette ble imøtekommet 1941, opphevet som ugyldig vedtak etter krigen, men gjort gyldig 1947. Lite ble utrettet før en arkitektkonkurranse ble utlyst 1965. Grunnarbeider ble igangsatt, og Grieghallen A/S konstituert 1968.

Med øynene lukket og sinnet åpent – slik møtes konsertgjengerne ved inngangen til Grieghallen av Edvard Grieg selv i form av bysten «Lytteren». Med den vant Asbjørn Høglund 1. premie i konkurransen om Grieg-monument i 1993 ved 150-årsjubileet for komponistens fødsel. Slik Grieg er fremstilt er det også ønskelig at publikum forholder seg når de kommer inn i konsertsalen.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Jorun Roald

    Nederst i artikkelen skriver dere om bysten «Lytteren» 1993 som ble laget til 100 årsjubileet for Griegs fødsel. Det må vel være 150års jubileet!

    Svar

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.