Ladegården

Ladegården

i middelalderen en del av Bergens takmark, og omfattet strøket fra Skuteviken nordøstover til Rotthaugen og oppover mot Fløyfjellet. Navnet ladegård er det gamle ordet for låve, og brukes i eldre tider ofte om en bygning eller et bygningskompleks på en større, herskapelig landeiendom, når den ligger atskilt fra den hovedgården den tilhører, og brukes i den egentlige gårdsdriften. Ladegården i Bergen var klostergods for dominikanerne på Holmen, men det kan opprinnelig ha vært en egen gård, kanskje i realiteten den storgården som i sin tid ga byen navn – Bjǫrgvin.

Tunet på Ladegården lå der Rotthaugskomplekset (Rotthaugsgaten 1–7) nå ligger. Den første, enetasjes hovedbygningen i tømmer ble oppført av borgermester Søfren Jenssøn Hoffmann omkring 1650, og var omgitt av en klynge driftsbygninger. Senere eiere var familiene Cicignon (1668–97), von der Ohe/Staman/Bremer (1697–1832) og Meyer (1832–1908), til eiendommen ble kjøpt av Bergen kommune 1908. Hovedbygningen ble påbygd en etasje og fikk sveitserstil-eksteriør i 1865. Den ble revet 1914 av den daværende beboeren, bakermester Martin Smith-Sivertsen, fordi den hadde fått Rotthaugen skole som for nær nabo. Et stort steinbord som stod foran huset, er fremdeles bevart på stedet. En del av materialene ble brukt til bygging av et nytt hus i Svartediksveien 8a.

Frem til 1890-årene lå det tre reperbaner i området. Som boligstrøk ble Ladegården regulert og utbygd med hovedsakelig småleiligheter fra 1870-årene frem mot århundreskiftet.

Skriv ut artikkel

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Ladegårdsgaten | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.