Maria menighet, tilhører fra 1. januar 2002 Bergen domkirke menighet. Som eget sogn i Bergen domprosti omfattet menigheten et område med vel 4014 innbyggere.

Området nær kirken utgjorde et sogn på 1100-tallet, skjønt Mariakirken er ikke presist omtalt som sognekirke før 1390. På den tid omfattet sognet et område fra Brynjulfsgard i nord og trolig til og med Systragard og Engelgard i sør, ettersom de to sistnevnte ble lagt til kirkens underhold 1408. Det tyske kontor tok seg rett til å la rådet i Lübeck utnevne prestene til Maria og Martinskirken. Mariagildet, opprettet 1320, var trolig knyttet til Maria-alteret i Mariakirken, som etter hvert fikk eiendom også i Bøtagard og deler av Galgen. Biskop Aslak Bolt overdro i 1408 forvaltningen av sognets gods og inntekter til hanseatene. Grensen mot Martinskirkens sogn kom til å gå langs Yngre Breida allmenning (Nikolaikirkeallmenning).

Ved slutten av 1500-tallet ble det stadfestet at de tysk-utnevnte prestene måtte underkaste seg norske myndigheter, som også hadde tilsynsrett. Flere prester ble fradømt embetet, til dels av ulydighetsgrunner, og fra 1624 ble den norske overhøyhet godtatt. Da «St. Mariæ tydske Kirke» ble formelt overtatt av kongen 1771, skulle menigheten omfatte alle i fast tjeneste ved Kontoret og tyskere i Bergen for øvrig, fra 1776 også barn av tyske foreldre. Tyske soldater fra det Delmenhorstiske Regiment hadde fått barn med behov for skolegang, og en av fattigskolene som ble opprettet på denne tiden, var i Maria menighet. Etter pengeinnsamling i menigheten ble det skaffet lærer fra Tyskland, som underviste i et hus på Vetrlidsallmenning fra 1779.

Den tyske menigheten opphørte formelt 1867, og et nytt sogn ble opprettet 1875. Grensen ble trukket mot Sandviken fra Nils Klims gate over Stølegaten, vestover Wesenbergsmuget og sørover Øvregaten til Nikolaikirkeallmenning og Vågen. I 1885 ble strøket mellom Wesenbergsmuget, Øvregaten, Nikolaikirkeallmenning og Steinkjellergaten overført fra Korskirkens sogn. Ny grense mot Sandviken ble 1919 trukket fra Skuteviken i rett linje nord for Sverresborg til Helgesens gate, og videre til Ladegårdsgaten og Breistølsveien. Fra 1926 var dette grensen mot en nyopprettet St. Olavs menighet, som 1982 ble sammensluttet med Maria menighet. Siden har St. Olavs interimskirke i Absalon Beyers gate 1 vært brukt som Maria menighets prestekontor og menighetshus.