Møllendalselven

Kart over Møllendalselven (Aarstadelven) fra 1852 med inntegnede møllebruk. Arkivet etter Oppmålingsvesenet, eldre kartsamling, Bergen Byarkiv.

Kart over Møllendalselven (Aarstadelven) fra 1852 med inntegnede møllebruk. Arkivet etter Oppmålingsvesenet, eldre kartsamling, Bergen Byarkiv.

Møllendalselven, elveløpet fra Svartediket gjennom Møllendalen til Store Lungegårdsvann, tidligere kalt Årstadåen og Årstadelven. Terrenget langs elven førte til at vannkraften fra gammel tid ble utnyttet til møllebruk. Knut Bildt på Lungegården utstedte 1614 tre festebrev for mølletomter, som alle lå nedenfor den nåværende Årstadveien. To av møllene som ble oppført, var kornmøller, kalt tyskemøller etter systemet som var brukt; den tredje var en barkemølle som fremdeles står, nå bygd sammen med Møllendalsbakken 1. Barkemøllen ble satt opp av et interessentskap av 21 skomakermestere som fra 1662 fikk arvefeste på bruket. Tvist om hva festerettighetene innebar, førte til at nytt festebrev først ble utstedt 1771, og eneretten til å male bark ble avgjort ved en rettssak som gav interessentskapet medhold 1779. Driften fortsatte etter skomakerlaugets oppløsning 1869, og møllen hadde en årsproduksjon på 360 tonn bark og 12 mann i arbeid. Da kommunen skulle sikre vannverket råderett over vassdraget, ble barkemøllen ekspropriert 1900.

De to kornmøllene ble drevet under felles eier til 1677, deretter av forskjellige eiere (Møllendal) inntil Diderich Hagelsteen overtok den ene i 1803 og den andre året etter. Hagelsteen-slekten hadde så begge kornmøllene til de ble ekspropriert av kommunen 1868. Etter at bl.a. sagbruksdrift hadde vært forsøkt, ble bygningene leid ut til en tråd-og drevfabrikk og overtatt 1933 av snekkermester Albert M. Sætersdal.

En valkemølle ble anlagt nedenfor barkemøllen i 1686. Den ble drevet som stampemølle 1734–71, deretter en kort tid som kornmølle før den ble revet. Ovenfor kornmøllene lå Årstadmøllen, som malte mel for Årstad gård, men ble overtatt av Hagelsteen 1810. Den er gjengitt på kart fra 1852. To småmøller er kjent fra 1740. De ble solgt til Hagelsteen 1811 og revet 1814. Bruket nærmest Årstadveien var en kobbermølle som Blanzflor Bildt i 1667 bygslet til kobbersmed Jan Hermandsøn. Hans Schram overtok den 1741, og da hans enke giftet seg med Jens Hagelsteen, ble den i Hagelsteen-slektens eie til 1880-årene og deretter nedlagt. Bygningen ble 1933 overtatt av Albert M. Sætersdal. Det lå en liten kornmølle ved det samme fallet.

BBarkemølle ved Møllendalselven. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Barkemølle ved Møllendalselven. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

På andre siden av Årstadveien lå det i nord opprinnelig en kornmølle fra midten av 1600-tallet, i 1779 omtalt som stampemølle for feldberederne i Bergen. 1819–26 var den kombinert valke- og stampemølle, et par år ble det fremstilt sikori, og så overtok Johan Johansen Hagelsteen i 1828. 1893–99 drev Nicolai Pedersen en shoddyfabrikk her. I sør var det en mølle som i førstningen av 1700-tallet ble drevet i fellesskap av fire feldberedere. Johan Hagelsteen overtok den 1832 og overdro den i 1852 til farger Hans Joachim Lampe og hattemaker J. E. Fougner, som også drev møllen på nordsiden. 1888–98 drev Hans Skabo Brun tekstilfabrikk i bygningen, Aarstad Væveri hadde den noen år, og Bergens Tekstilfabrikk hadde lokalene 1903–59. Deretter var de lager for L. Aug. Larsen til 1968, og siden har bygningen (Haukelandsveien 2b) tilhørt Dahlvask A/S. Høyere oppe lå Ulriksmøllen, antakelig med navn etter Ulrich Ulrichsen, som fikk festebrev på møllen 1745. Det var en kornmølle til det etter 1810 ble satt i gang produksjon av klutepapir. 1853–93 var det igjen kornmølle, deretter vatt-, drev- og shoddyfabrikk til kommunen eksproprierte eiendommen 1899. Øverst i vassdraget lå Grynmøllen, oppført av Henrik Schlüter i siste halvdel av 1600-tallet og drevet av ham og hans sønn som kornmølle og kjent som Schlútermøllen. Sønnens enke giftet seg med postmester Peter Dam, noe som førte til navnet Postmestermøllen, skjønt han ikke drev den selv. Da konen igjen ble enke solgte hun møllen til tyskeren Johann Christopher Grübel, og i hans eiertid ble den grynmølle. Etter skiftende eiere ble møllen 1883 overtatt av L. Røskeland og ombygd til shoddyfabrikk. Kommunen eksproprierte eiendommen 1899.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Møllendal | Bergen byleksikon

  2. Tilbaketråkk: Haukelandsveien | Bergen byleksikon

  3. Tilbaketråkk: Møllendalsbakken | Bergen byleksikon

  4. Tilbaketråkk: Møllene i Møllendalen | Historier fra en bydel – Årstad

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.