Posten Norge

Tegninger av det gamle posthuset i Bergen som sto ferdig i 1894. Tegnet i samband med ombygging til politikammer på 1950-tallet. Tegningene er datert 1956, og signert av arkitekt J. Munthe Bull.<br />Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv.

Tegninger av det gamle posthuset i Bergen som sto ferdig i 1894. Tegnet i samband med ombygging til politikammer på 1950-tallet. Tegningene er datert 1956, og signert av arkitekt J. Munthe Bull.
Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv.

Posten Norge, AS, har røtter tilbake til opprettelsen av det norske postvesenet 1647, til 1719 drevet i privat regi undergitt kongelig privilegium. Deretter var postvesenet underlagt forskjellige departementer, fra 1926 som et direktorat, som 1933 fikk navnet Postverket. Postverket ble i 1993 omdannet til en forvaltningsbedrift med utvidede fullmakter, i 1996 utskilt som et særlovsselskap (Posten Norge BA) og i 2002 et statseid aksjeselskap.

Bergen fikk sin første postmester utnevnt allerede i 1645, to år før det offisielle norske postvesenet ble etablert. Det var handelsmann og ølbrygger Andersz Larentssøn Leck, født i Danmark. Bergen hadde også landets første kvinnelige postmester, Arianche Welding, som hadde stillingen 1660–68; i alt hadde Bergen fire kvinnelige postmestere før 1800.

""Fra Bergen postkontor-bankoavdelingen"<br />Foto datert 1894.<br />Fotograf: O. Svanøe.<br />Arkivet etter Sundt &amp; Co, Bergen Byarkiv.

«»Fra Bergen postkontor-bankoavdelingen»
Foto datert 1894.
Fotograf: O. Svanøe.
Arkivet etter Sundt & Co, Bergen Byarkiv.

Fra byen gikk tre hovedpostruter, til Trondheim, Stavanger og Christiania (se postveiene). Rutene ble til å begynne med betjent av postryttere. Postruten nordover var beregnet til å ta 80 timer fra Bergen til Molde, men det viste seg å være bare halvparten av den tiden som trengtes. Til Stavanger var tiden anslått til 36 timer, men også her ble det dobbelte nødvendig. Ruten til Christiania var den tyngste, over Ulriken gjennom Borgeskaret til Vossetraktene, der det var strekninger hvor det måtte hugges trinn i fjellet eller monteres stiger, så til Lærdal, over Filefjell, gjennom Valdres og Ringerike. Turen ble sjelden tilbakelagt på under 6 døgn. Postgangen til utlandet var enklere fordi det i sommerhalvåret støtt var fartøyer som skulle til, eller kom fra, kontinentet eller De britiske øyer. Denne forsendelsesmåten var ikke tillatt etter loven, men ble praktisert.

Postgangen mellom Bergen og Christiania ble fra 1815 forbedret med to ukentlige forsendelser, det samme gjaldt trondheimsruten fra 1823. Åpningen av veien gjennom Hallingdal 1843 gjorde at forbindelsen med Christiania ble redusert til 2 1/2 døgn. Etter initiativ fra Det nyttige Selskab trafikkerte dampskipet “Oscar” 1828 ruten Bergen–Christiania hver tredje uke, 4 1/2 døgn hver vei og anløp av byene langs kysten. Tiltaket kom for tidlig og endte med konkurs året etter, men fra 1850-årene ble flere dampskipsruter opprettet og gjorde postgangen lettere både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det var ukentlige seilinger mellom Bergen og Hamburg i begge retninger 1854. Lokal postombæring ble forsøkt tatt hånd om av Bergen Bypost periodevis i 1860- og 1870-årene, fra 1878 ble dette en oppgave for postverket.

Tegning, snitt, av det nå nedlagte hovedpostkontoret, nå kjøpesenteret Exhibition, sett fra Rådhusgaten-Småstrandgaten. Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv.

Tegning, snitt, av det nå nedlagte hovedpostkontoret, nå kjøpesenteret Exhibition, sett fra Rådhusgaten-Småstrandgaten. Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv.

Fra 1908 var det bemannet postvogn på Bergensbanen. Denne tjenesten ble nedlagt på dagtogene fra juni 1969, på nattogene fra 1. januar 1992. De siste postførende nattogene ble viet stor oppmerksomhet, både i Bergen og på flere av stasjonene, på Voss med fakkeltog, spelemenn, gløgg og mjød og et yrende folkeliv. På Ål foregikk den siste utveksling av post mellom østgående og vestgående tog.

Postekspedisjonen på nattruten Bergen–Stavanger ble nedlagt fra 1. juni 1971 etter å ha eksistert i vel 60 år.

Postkontorene endret hyppig adresser, fordi ekspedisjonen var i huset der skiftende postmestre fra tid til annen bodde: 1648–1702 Smørsallmenningen 12, 1702–54 Småstrandgaten, 1754–64 Vetrlidsallmenning 16, 1808–14 Veiten 12, 1814–30 Torgallmenningen 23/25, 1830–32 Markeveien 34, 1832–45 Maartmannsgården (som svarer til Ole Bulls plass 4), 1845–48 Nordnesgaten 1, en plassering som vakte stor motstand på grunn av lang avstand for mange. Det var postkontor i Vågsallmenning 1 (der Børsbygningen senere kom) 1848–55; etter bybrannen 1855 ble det innredet et midlertidig lokale i Tanks skole. Fra 1872 holdt det til i Småstrandgaten 8 til 1894. En egen bygning, Posthuset, Domkirkegaten 1, ble oppført 1892–96 (ark. Peter Dybwad), revet 1956. Det nye Hovedpostkontoret, Småstrandgaten 3 (ark. Nils Holter), ble tatt i bruk 1956 etter 7 års byggetid. Bergen Postterminal, Kanalveien 52b, ble oppført 1991 (ark. Thor Nøstvold). Ved innflyttingen var Bergen Postterminal det mest fullautomatiserte postsorteringskontoret i landet. Utenfor postterminalen ble skulpturen “Porto”, utført av billedhuggeren Kåre Groven, avduket i mai 1992.

Det tidligere Hovedpostkontoret, nå kjøpesenteret Xhibition, ble reist i 1956. Det modernistiske bygget ble tegnet av arkitekt Nils Holter.Bergen Sentrum Postkontor holder til i kjøpesenteret. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Det tidligere Hovedpostkontoret, nå kjøpesenteret Xhibition, ble reist i 1956. Det modernistiske bygget ble tegnet av arkitekt Nils Holter.Bergen Sentrum Postkontor holder til i kjøpesenteret. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Etter at sorteringsfunksjonen var flyttet fra Bergen sentrum postkontor til den nye postterminalen, kunne ny, ombygd publikumshall etter tegninger av Paal J. Kahrs Arkitekter AS offisielt åpnes ved en seremoni 23. juni 1992. Ombyggingsarbeidene omfattet 7 500 m2, inkludert nytt postboksanlegg, og kostet 25,4 millioner kroner. Samtidig kunne flere postenheter som hadde holdt til i leide lokaler forskjellige steder i byen, samles i hovedpostkontoret. Det gjaldt bl.a. Postskolen, som var blitt drevet i C. Sundts gate 1 (Blaauw-gården) og i vinterhalvåret i Montana ungdomsherberge.

Posten Norge er i dag leietaker i det tidligere Hovedpostkontoret, som i 2001 ble solgt til eiendomsinvestorene Geir Hove og Rune Pedersen for 167 millioner kroner og ombygd til kjøpesenteret Xhibition. (Se Kløver Eiendom AS)

Noe vesentlig manglet da Postens publikumshall ble gjenåpnet i det nye kjøpesenteret. Det 21 x 3 meter store freskomaleriet “Postens formidlere” som seiret i utsmykningskonkurransen, var borte. Det gedigne kunstverket som Rolf W. Syrdal hadde skapt og som regnes for å være et av hans hovedverk, ble demontert og lagret da ombyggingen fra posthus til kjøpesenter startet. Eierne sier at kunstverket er forsvarlig sikret, men vil ikke opplyse om hvor det er. Kommunens satte som betingelse ved salget at maleriet skulle settes opp igjen etter ombyggingen. Dette kravet måtte frafalles da det viste seg at loven ikke verner interiør. Byantikvaren i Bergen vurderer kunstverket som svært verdifullt og har uttalt at “det er særlig viktig at freskomaleriet med overlys i hovedhallen sikres vern.”

Det tidligere, nå nedlagte, Landås postkontor fotografert på 1980-tallet.Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S

Det tidligere, nå nedlagte, Landås postkontor fotografert på 1980-tallet.
Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S

I 1994 hadde Bergen 62 lokale poststeder. Fra november 2009 vil det bare være 7 postkontorer igjen innenfor bygrensen. Ett av dem ligger i Bergen bedriftssenter, Fjøsangerveien 50 D, de øvrige seks vil i fremtiden ha lokaler i tilknytning til kjøpesentrene i Loddefjord, Åsane (Åsane Storsenter), Lagunen, Fyllingsdalen (Oasen), Nesttun og Postens tidligere hovedkvarter i Småstrandgaten 3. Mange av de nedlagte postkontorene er blitt erstattet av enklere postekspedisjoner i kolonialbutikker, den første åpnet på Hylkje 1. mars 2001, i Hylkje Matsenter AS (i dag Spar Hylkje). “Post i Butikk” finnes i dag i til sammen ca. 50 forretninger i Bergen.

Det første underpostkontoret i Bergen ble opprettet ved Oasen bydelssenter i Fyllingsdalen 1971. Fra 1976 ble to luker ved hovedpostkontoret reservert for frimerkesamlere og andre med spesielle behov. En ny postfilial ble 1988 opprettet på Busstasjonen, men nedlagt 1995, etter 7 års drift. Den var ingen suksess; folk hadde det trolig for travelt med å nå bussen. Postens Biltilbud var en nye tjeneste som ble lansert 1989, senere supplert med bedriftspakkekjøring i spesielt merkede biler. Over 300 postbud, derav 45 sjåfører for transport av pakkepost, betjener i dag byens 142 173 husstander med 281 613 enkeltpersoner og 18 083 virksomheter (bedrifter) med distribusjon av brev, pakker, aviser og andre typer postsendinger, adresserte såvel som uadresserte.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Postverket | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.