Puddefjorden

Puddefjorden sett fra Gyldenpris i 1931. Utsikt mot Solheimsviken og Store Lungegårdsvann. Fotograf: Ukjent Arkivet etter Havneingeniøren, Bergen Byarkiv.

Puddefjorden sett fra Gyldenpris i 1931. Utsikt mot Solheimsviken og Store Lungegårdsvann. Fotograf: Ukjent Arkivet etter Havneingeniøren, Bergen Byarkiv.

Puddefjorden, arm av Byfjorden fra Nordnespynten og sørover til Frieleneset ved Puddefjordsbroen, videre sørover gjennom Damsgårdssundet til Solheimsviken/Strømmen, en strekning på 3,5 km, utvider seg videre østover til Store Lungegårdsvann. Fjorden er 1,2 km bred ved munningen, smalest ved Damsgårdssundet. Navnet Puddefjorden er første gang nevnt i Bergens Rimkrønike 1560. Det ble tidligere skrevet Pudefjorden, noe som tyder på at første ledd kommer av norrønt bodi, båe eller skjær, og at fjorden opprinnelig var kalt Bodafjord, etter Marineholmen (Koholmen) og Dokkeskjæret. Et annet eldre navn, som også kan ha omfattet fjordstykket nordenfor, skal være Skinnhåsen eller Skinnhosen, av norrønt hosa, åpent fjordstykke, som viser at fjorden var fryktet for sine kastevinder. En tysk opprinnelse til navnet er avvist fordi ingenting tyder på at hanseatene har hatt befatning med området.

Kongene på Alrekstad gjorde ikke bruk av innseilingen i særlig utstrekning, for Strømmen var stri inn til Alrekstadvågen (Store Lungegårdsvann), som dessuten ofte ble islagt. Da admiral Christoffer Trondsen Rustung ville invadere Bergen fra sør i 1536, ble han hindret av is ved Lungegården. Noen strekninger av fjorden har trolig vært bredere, bl.a. skal den ha gått lenger mot øst ved Marineholmen, så den nederste dammen i Nygårdsparken har vært en fjordbukt.

Puddefjorden fotografert fra Gyldenpris. Utsikt mot Møhlenpris og Dokken. Udatert foto.<br />Fotograf: Ukjent.<br />Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Puddefjorden fotografert fra Gyldenpris. Utsikt mot Møhlenpris og Dokken. Udatert foto.
Fotograf: Ukjent.
Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

På 1600-tallet ble det utbygd forsvar av dette området. Det ble reist blokkhus på Nøstet og skanse på Nordnespynten 1645, og festningsverket på Fredriksberg ble påbegynt 1666–67 og fullført 1700.

Puddefjorden ble ikke regnet til Bergen. Østbredden hørte til byens takmark, der Jørgen Thormøhlen fikk festekontrakt 1678, og det utviklet seg en liten forstad, fra 1689 kalt Møhlenpris. Flere kortvarige industritiltak kom i drift. I Dokkebukten markerte neset Klubben byens vestgrense etter linjeoppgang 1789. Først 1879 kom ny virksomhet i gang i dette området, da skipsbygger Caspar Trumpy overførte veftet sitt fra Bradbenken. Havnekommisjonen fastholdt overfor havnedirektøren i 1850 at Puddefjorden lå utenfor Bergen havnedistrikt. Kastevindene gjorde det usikkert å ligge for anker, og med unntak av den private Sukkerhusbryggen manglet kaianlegg. Den økende turisttrafikken i annen halvdel av 1800-tallet gjorde det da nødvendig å skaffe kaiplass for de utenlandske passasjerskipene. Havnevesenet kjøpte Sukkerhusbryggen 1864, men en tidsmessig kai kom først 1890. Nye steinkaier ble oppført 1891–93. For mer lokale formål var Nordre og Søndre Nøstekaien blitt bygd i 1880-årene.

Et utbyggingsprosjekt av mer indirekte betydning for Puddefjorden var den 118 m lange Nygårdskaien (nå Vestre Strømkai), som ble fullført 1895. Løpet i Strømmen ble samtidig utvidet og utdypet, men anlegget fikk ikke den store trafikken det var tiltenkt i tilknytning til jernbanen. Møhlenpriskaien var et langsiktig prosjekt. Den ble bygd i stein 1898–1903, deretter langsomt utfylt og oppbygd til og med Frieleneset, og fullført 1988. Byggingen av Dokkeskjærskaien ble vedtatt 1918 og fullført 1939. Først i 1965 var utbyggingen med havneskur og kraner etc. avsluttet.

Persontrafikken på Puddefjorden ble lenge opprettholdt av fløttmenn med robåter. Fergetrafikken over Puddefjorden kom i gang i 1880-årene og varte til 1960.

Damsgårdsundet med Puddefjordsbroen og bebyggelsen på Løvstakksiden mot Solheimsviken. Fotoet er tatt fra Dokken.Fotograf: Lie Pettersen. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Damsgårdsundet med Puddefjordsbroen og bebyggelsen på Løvstakksiden mot Solheimsviken. Fotoet er tatt fra Dokken.
Fotograf: Lie Pettersen.
Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Strendene langs Puddefjorden ble særlig utbygd for industrielle formål, med noen unntak. I den sørøstlige delen hadde Marinen stasjon 1818–1962, der Høyteknologisenteret nå ligger, og Bergens Museum drev 1892–1916 en biologisk stasjon nord for Marineholmens grunn i Thormøhlens gate 55. Ellers var det skipsverft og mekanisk industri som bredte seg. Bergens Mekaniske Verksteder ble etablert ved Solheimsviken. Også andre steder i det som da var Årstad herred, kom det industritiltak i gang. Mjellem & Karlsen Verft flyttet til østsiden av Damsgårdssundet 1894, men for øvrig var det på Laksevåg at industrireisingen foregikk, der det tidligere hadde vært lyststeder. Verftene her ble sterkt skadet under den annen verdenskrig, og i Nordrevågen og Sørevågen bygde tyskerne ubåtbunker.

Den første broen over fjorden var Nygårdsbroen over Strømmen, åpnet 1851, ny bro 1978. Puddefjordsbroen ble åpnet for trafikk 1956 og førte til at Laksevågfergene ble tatt ut av drift etter 75 års trafikk.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.