Reperbaner

Repslager er et gammelt yrke i Bergen. Byloven av 1276 nevner reipare blant de håndverkere som skal svare byavgift. Et annet håndverk er bastari, noe som viser at det har vært slått to slags tauverk, både av hud (sel og hvalross) og av bast. Under utgravningene på Bryggen ble det funnet flere slags tauverk, noe kan være innført. Hamp ble tatt i bruk på 1300/1400-tallet, best kjent var rigahamp. Bergen skulle bli et nasjonalt senter for repslagning. Dette håndverket, som langsomt utviklet seg til en industri, hadde ingen tilsvarende konsentrasjon andre steder i landet.

De første navngitte repslagere er Hermandt Skytt fra 1590, Johan Hermandsøn fra 1595 og Herman Strømer fra 1601. Den eldste kjente reperbanen kan stedfestes til Nøstet i 1609. På 1700-tallet var faget i sterk vekst. I 1740 fantes det 7 reperbaner, og Norges eneste laug av repslagere fikk egne artikler i Bergen 1753. Veksten fortsatte på 1800-tallet, og i likhet med skipsfarten nådde repslagningen høydepunktet under Krimkrigen i 1850-årene. Bergensregionen hadde da 28 reperbaner, over halvparten av hva som fantes i hele landet. Bare på strekningen fra Jægermyren til Bergenhus lå det 12 reperbaner, inkusive Skansemyren. Så sent som i 1870-årene var dette byens viktigste industri, men tross omlegning til maskinell drift begynte nå nedgangen. Fra 1869 var importen av tauverk fri for toll, og innførselen ble firedoblet i perioden 1860–80. En annen årsak til nedgangen var at seilskutetiden etter hvert tok slutt. I 1908 var det minst 10 reperbaner i drift. De eksisterende repslagerbedriftene gikk i 1968 inn i Norsk Fiskeredskapsindustri A/S, som innstilte driften 1980. Den siste trosse ble slått i desember 1975 (Johan Hanssens sønner).

Til de mest kjente reperbaner i Bergensdistriktet hørte:

Nøstet. Anlagt 1609 med kongelig privilegium, lengde 120 m, men kunne strekke spinnet til Halvkannebakken. Baneveien har navn etter denne reperbanen, som ble overtatt av kommunen 1886 etter at den var nedlagt og virksomheten overflyttet til Sandviksveien 85.

Møhlenpris. Anlagt av Jørgen Thormøhlen 1680 med privilegium fra 1678. Banen strakte seg fra Møhlenpris hovedgård mot det som nå er Møhlenpris lekeplass. Den ble solgt stykkevis på 1890-tallet.

Bruuns reperbane. Den omfattet Sørvigsbanen, bygd 1831-33, og Mathisenbanen fra 1856. Begge ble kjøpt av Christen Bruun og i 1895 flyttet til Fjøsangerveien 71 av Gerdt Meyer Bruun. Anlegget fredet 1890.  

Chr. Campbell Andersens reperbane, Nordnes. Anlagt 1805 av Jørgen Møller, senere adresse Haugeveien 40, utvidet 1893. Eid av familien Campbell Andersen fra 1875 til 1920-årene. Grunnen ble overtatt av kommunen etter rettssak 1916. Det fredede repslagerhuset fra 1806–07 brant 1940.

Chr. Irgens Sønner Repslageri, Dreggen (drev også Bergens Traad & Drevfabrik på Møllendal). Banen bygd av Michael Fleischer 1816 og overtatt av hans mestersvenn Johan Daniel Irgens 1825. Banen strakte seg over Koengen til Bergenhus festningsbastion, men bedriften hadde tillatelse til å strekke spinnet til Bontelabo. Familien drev banen til den ble ødelagt under eksplosjonskatastrofen i 1944.

Ellerhusens (Grungs) reperbaner, Sandviksveien 7. Grung-familien eide bedriften til den ble overtatt av slekten Ellerhusen. Den ene banen strakte seg parallelt med Ekregaten, den andre parallelt med Mulelven til Christinegård. Begge ble revet før 1878.

Stoltz’ reperbane, Sandviksveien 62. Opprinnelig anlagt på slutten av 1600-tallet, overtatt av Christopher Stoltz 1795. Spinnet kunne om nødvendig strekkes til foten av Sandviksfjellet. Hovedbygningen (fra 1808) og reperbanen fredet i 1920-årene.

Brulandsbanen, Sandviksveien 81. Anlagt ca. 1700, navn etter Jan Bruland, som kjøpte eiendommen 1802. Hovedbygningen tjente som politivakt 1917–46, brant 1965. En kopi av bygningen ble oppført i Fjellien 10.

Ludebanen, Sandviksveien 85, er Sandvikens eldste, første gang omtalt 1672-73, navn etter Carl F.B. Lude, eier fra 1886. Lengde 175 m. Ekspropriert av kommunen 1904. Hovedbygningen («Repslagerhuset», ombygd av repslagermester Christian Ellerhusen1806-08), gjenreist på Gamle Bergen Museum.

Breistølsbanen, også kalt Marebanen, trolig anlagt ca. 1879 like nedenfor Fjellveien. nedlagt 1932; kjøpt av kommunen for nedrivning 1937.

Ladegårdens (Molles) reperbane, Repslagergaten. Bygd 1754 av Baar Nielsen. Den hadde forskjellige eiere, bl.a.Hans Molle i 1760-årene. Revet i 1890-årene. Bygningsrester finnes fremdeles.

Garmannsbanen, Ladegårdsgaten 4. Anlagt 1841 av David Brunchorst Garmann. Opprinnelig lengde 95 m, senere 125 m. Reperbanen gikk parallelt med Skuteviksveien, revet 1893. Over banen var Nye Sandviksveien ført på bro til 1910.

Schjøttbanen. Anlagt 1846/1847 av Hans Joacim Jordan, overtatt av Hagbarth Emil Schjøtt 1876; drevet til 1891. Banen førte over Ladegården til Rotthaugen.

Laksevågneset. Overtatt av Johan Garman 1847, etter Lars Simonsen som bygde banen 1832. Solgt 1862 til Georg og Arent Gjertsen. Gjenreist etter branner 1866, 1887 og 1894.

Johan Hansens Sønner A/S. Opprinnelig anlagt 1864 av Michael Balchen i senere Nygårdsgaten 20–28 med administrasjonsbygg i Christiesgate. Fra 1867 til 1890 drevet av Morten A. Rosendahl. I 1890 kjøpte Nilssen, Sunde & Co. bedriften. Fra 1896 het firmaet Sunde & Hansen, og fra 1918 Johan Hansens Sønner A/S. Delvis nedbrent 1916, og Johan Hansens Sønner flyttet til Fjøsangerveien 66. Den siste trosse slått i 1975. Bygningen brant ned i 1996.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.