Rosenkrantztårnet

Rosenkrantztårnet ble tidligere kalt Valkendorftårnet etter lensherre Erik Ottesen Rosenkrantz forgjenger Christoffer Valkendorf.

Rosenkrantztårnet ble tidligere kalt Valkendorftårnet etter lensherre Erik Ottesen Rosenkrantz forgjenger Christoffer Valkendorf.
Foto fra 1860-tallet.
Fotograf: Knud Knudsen.
Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Rosenkrantztårnet, byggverk med navn etter Erik Ottesen Rosenkrantz, lensherre på Bergenhus 1559–68, tidligere kalt Valkendorftårnet etter hans forgjenger Christoffer Valkendorf. På Magnus Lagabøtes tid i 1270-årene lå det her et kastell, et ringmurstårn med vollgrav og vindebro, der kongen lot innrede et kapell. Kapellet hadde krysshvelv, og innvendige rester av øst- og sørmuren viser hvor det var gotiske vindusåpninger. Det brant i 1513 og ble 1514–23 gjenreist av kongens høvedsmann Jørgen Hanssøn. Etter en eksplosjon i kruttkammeret i 1530-årene ble byggverket delvis satt i stand av Valkendorf mot slutten av 1550-årene. Rosenkrantz fikk ordre fra København om å rive det forfalne kastellet med forverk, men i 1562 satte han i stedet de gamle murene i stand og forhøyet dem. Primært gjaldt det å markere makt overfor hanseatene på Bryggen. Fasaden samlet den arkitektoniske virkningen i den høyreiste fronten mot sørøst. Bygningen lå omkring 1 meter i forkant av det opprinnelige kastellet, og i flukt med forverkets sørøstre mur. I det gamle forverket er to hull for kjettingene til vindebroen ennå synlige.

På toppen av de tre nye stokkverkene gikk en vektergang med krenelert brystvern. På det lave, torvtekte taket ble det reist et åttekantet trappetårn med kobberkledd løkkuppel og en vindfløy i form av en forgylt havfrue.

Rosenkrantztårnet etter restaureringen som ble fullført i 1961.  Bygget er oppkalt etter Erik Ottesen Rosenkrantz som var lensherre på Bergenhus i årene 1560–67 og har æren for renessansefasaden. Fotograf: Norvall Skreien.

Rosenkrantztårnet etter restaureringen som ble fullført i 1961. Bygget er oppkalt etter Erik Ottesen Rosenkrantz som var lensherre på Bergenhus i årene 1560–67 og har æren for renessansefasaden. Fotograf: Norvall Skreien.

Tilskyndet av J.C. Dahl ble det foretatt en viss restaurering i 1840-årene. Tårnet fikk flatt tak, men i 1870 ble takformen gjort høy og spiss (ark. Christian Christie). Under eksplosjonskatastrofen på Vågen i 1944 ble tårnet sterkt skadd. Gerhard Fischer gjorde bygningsarkeologiske undersøkelser og fant spor etter Olav Kyrres kapell. Restaureringsarbeidet ble ledet av Robert Kloster i samarbeid med Riksantikvaren. Takformen ble igjen forandret, og Rosenkrantz’ slektsvåpen kom fornyet på plass i frontmuren.

Tårnet hadde militær betydning etter at det var gjenreist på 1500-tallet. Det tjente til å forsvare byen mot fiendtlige fremstøt, men skulle dessuten minne hanseatene på Bryggen om hvem som hadde makten i byen og landet. I så måte representerte Rosenkrantztårnet en permanent trussel mot de egenrådige kjøpmennene. Kanonbatteriet i det øverste stokkverket fikk ikke sin ilddåp før 1665 da det kom til slag på Vågen mellom den nederlandske Ostindiaflåte og en engelsk flotilje. Ennå så sent som på 1800-tallet ble Rosenkrantztårnet regnet for å tjene militære formål, og det ble ikke åpnet for publikum før i 1930-årene, etter en omfattende og grundig istandsettelse. Gjenreisingen etter krigen var fullført 1966. Bymuseet i Bergen har fra 2005 hatt formidlingsansvaret for Rosenkrantztårnet.

På Rosenkrantztårnets kanonloft har det siden 1985 vært utstilt materiell og utstyr fra leidangens tid frem til den annen verdenskrig, med særlig vekt på Vestlandet. Utstillingen ble 2007 flyttet til Bergenhus festningsmuseum.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Bergenhus (festningsanlegg) | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.