Skjenkesteder

I middelalderen hadde husfaste menn i byen rett til å brygge og skjenke øl; i senmiddelalderen blir det ved kongelig forordning opprettet såkalte tafernishus, særlig beregnet på tilreisende. Også skytninger og gilder kan i noen utstrekning ha stått for servering. Klostrene hadde herberger som etter reformasjonen ble verdslige skjenkesteder. Det gjelder Emmaus ved Stadsporten, som opprinnelig tilhørte Nonneseter, og Halvkanden ved Murallmenningen, som hadde vært tilknyttet Munkeliv. Få av middelalderens skjenkesteder er kjent i dag, men et av dem skal ha ligget i Audunsgården på Stranden. Disse skjenkestedene var øltapper, vinservering foregikk bare i Vinkjelleren på Yngre Breida allmenning (Nikolaikirkeallmenning).

Da overfall og drap var vanlig ved øltappene, bestemte myndighetene i 1563 at antallet skjenkesteder skulle innskrenkes. I årene 1566–67 var det registrert 90 skjenkesteder for øl, og et nytt forsøk på å begrense dem, ble gjort 1596. Små vertshus i Marken, på Nøstet og ved Erkebispegården ble nedlagt, «løsaktige kvinner» ble nektet rett til å drive utskjenking, og alkoholservering skulle opphøre kl. 11 om kvelden, fra 1616 kl. 10. Men antallet var vokst til 400 før bybrannen 1623 halverte det. Det ble nå søkt å begrense antallet til 50, men 170 skjenkesteder fantes i 1630.

På 1700-tallet var tallet betraktelig redusert; byen hadde 34 ølstuer og 6 vertshus. Til dem hørte Fortunen, Altona, Steinkjelleren og Morianen (ved Tollboden). Dessuten hadde Svaneapoteket fått rett til vinservering, et privilegium som flere av de store kjøpmennene skaffet seg etter hvert. Vinkjelleren hadde brent ned 1702, det samme hadde Det tyske Kontors Kjøpmannsstuen, som ble gjenreist med vinstue 1712. En ny vinkjeller ble oppført av Peter Greve, som også drev vertshuset Den gyldne Viintønne i Dreggsallmenningen 4 (i 1778 overtatt av vinhandler Carl Henrich Konow i Kjøpmannsstuen) og Klokkehuset ved Rådstuplassen. Gjestgiveriene, registrert 1757, som lå utenfor bygrensen, var Damsgård, Haukeland, Kalfaret, Møllendal og Nygård. Fra slutten av århundret hadde Sandviken skjenkestedet Keglebø ved Brulandsbryggen, fra 1833 kalt Møllersalen, et vertshus i Sandviksveien 55 og ett i Biskopshavn som eksisterte til 1838, og det privilegerte gjestgiveriet Holen som ble drevet til 1860.

Andre skjenkesteder på 1700-tallet var gjestgiveriet som Johanne på Kalfaret drev med skjenkerett fra 1785, samt flere i Fløen. Nobis Kroe er nevnt 1714, Fløen Gjestgiveri drev utskjenking og losji, og kroen Kontantenborg ved Store Lungegårdsvann ble drevet av justisråd Dahm Lau 1759–74. I tilknytning til møllen ble det drevet et skjenkested ved Strømmen, som fikk sin glanstid etter at Nygårdsbroen ble åpnet 1851. På gården Solheim sør for broen var det en kro som en skipper, kalt Smith, drev for «honnette folk» omkring 1816. På den andre siden av broen drev konditor Adolph Jahn Fredrikspris fra 1853, og på Møhlenpris var det skjenkested med kjeglebane fra 1809. Fra 1825 var det her fergeforbindelse til Damsgård gjestgiveri, som også hadde kjeglebane.

Mange skjenkesteder ble drevet av kvinner, blant dem Madam Balle på Vågsallmenningen, Madam Salvesen på Holbergsallmenningen og Madam von Erpecom i Møllersalen. Mest kjent for ettertiden er Madam Felle som drev utskjenking i Sandviksveien 21. Yrket var meget respektabelt.

Til 1845 var bestemmelsene om fremstilling og skjenking av alkohol temmelig liberale. Men en voksende opinion mot alkoholomsetning førte til at det ble innført restriksjoner, og monopoler for salg og skjenking ble opprettet. Brennevinssamlaget ble stiftet 1877, og salgs- og skjenkesteder ble begrenset til 14. Stølen, Bryggen, Smørsallmenningen, Tollbodallmenningen og Holbergsallmenningen hadde ett hver, det lå ett mellom Muren og Holbergsallmenningen, to ved Muren, to på Nøstet og fire på Torget. Fra slutten av 1800-tallet kom det til en ny type mer elegante skjenkesteder som Pellothsalen, terrassen på Holdts Hotel, og Birkelund Café og Hotell i Fana. Hoteller med skjenkerettigheter ble etter hvert mer alminnelig, men restriksjoner for brennevinsservering ble stadig strengere. Den skulle helst kombineres med matservering; først omkring 1960 ble barservering tillatt. Tendensen ble igjen mer liberal i 1970- og 1980-årene, og antallet skjenkesteder er nå fastsatt til 100.

Se også restauranter og kafeer.

Skriv ut artikkel

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Restauranter og kafeer | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.