Strandgaten

Strandgaten med "Strandhjørnet" omkring 1888. Bergen Telefonkompagnie A/S, som ble etablert i 1881, hadde kontorer i bygningen til høyre. Fotograf: Knud Knudsen, Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Strandgaten med «Strandhjørnet» omkring 1888. Bergen Telefonkompagnie A/S, som ble etablert i 1881, hadde kontorer i bygningen til høyre. Fotograf: Knud Knudsen, Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Strandgaten, fra Småstrandgaten til Nordnesgaten; gammelt gatenavn, offisielt stadfestet 1857. Gaten er vedtatt forlenget til Nordnesparken «når forholdene tilsier det». På 1800-tallet ble den karakterisert som Norges travleste forretningsgate, og en trafikktelling 1914 viste at den i løpet av 18 timer hadde 50 000 spaserende. Gaten hadde flere geistlige institusjoner i middelalderen, og flere gårder som tilhørte aristokratiet. Under brannen 1489 lå det hus på begge sider nordover til Erkebispegården, der Nykirken nå ligger, og fra brannen 1561 er det kjent at 38 eiendommer på øvre og 39 på nedre side av gateløpet ble brannherjet. Både i middelalderen og senere hadde de velstående hus i søndre del av gaten, mens den nordre delen var bebodd av håndverkere, sjøfolk og fløttmenn. Etter brannen 1660, da 350 hus ved gaten brant ned, ble det reist en del gårder i mur, og etter brannen 1686 ble Nyallmenningen (Holbergsallmenningen) anlagt og bidro til å begrense neste brann 1702. Bebyggelsen sør for Nyallmenningen var til 1702 stort sett på 3 etasjer, en standard som ikke ble holdt under gjenreisningen. På 1800-tallet ble fortauene etter hvert fridd for trapper og kjellernedganger, og butikkene skiftet ut sine smårutete vinduer med speilglassruter. Skjellsettende var C. Sundts forretningsgård 1885 (som brant og ble nyoppført 1888). Etter brannen 1916 ble den sørlige delen av gaten totalt fornyet. Strekningen mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen har imidlertid endret seg lite, og har siden 1971 vært gågate.

Strandgaten med Nr.4. Ark Beyer Bok- og Papirhandel A/S og Nr.6. Svaneapoteket til venstre. Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv, 2013.

Strandgaten med Nr.4. Ark Beyer Bok- og Papirhandel A/S og Nr.6. Svaneapoteket til venstre. Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv, 2013.

Bygninger m.m.: Strekningen mellom Torgallmenningen og Murallmenningen ble rasert under brannen 1916, og nye forretningsgårder ble oppført 1919–39: – 1. Oppført 1926 (ark. Trygve Solemdal). – 2. Oppført 1926 (ark. Einar O. Schou). – 3. Oppført 1925 (ark. Finn Berner og A.M. Kielland). I middelalderen lå Hustru Sunnivas gård her, nevnt 1463, brant 1561. – 4. Bygningen, som bl.a. rommer Ark Beyer Bok- og Papirhandel A/S, er oppført 1924 (ark. Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø). – 5. Oppført 1935 (ark. Per Grieg) for kjøpmann J.P. Broegelmann, tilhører Broegelmanns legat. Kontor for Norske Skipsverft, salgs- og markedsorganisasjon. – 6/8. Oppført 1920 (ark. Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø) for Svaneapoteket; den første gården som ble gjenreist i strøket etter brannen 1916. Foreslått fredet 1992. – 7. Oppført 1926 (ark. Fredrik Kavli og Lars Krogseth). På tomten til nr. 7 og 9 lå Saltødegården. – 9. Oppført 1921 og senere utvidet (ark. Ingolf Danielsen). Kontor for Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS). – 10. Oppført 1927 (ark. Trygve Solemdal); tunnelforbindelse med nr. 11. – 11. Oppført 1919 (ark. Sigurd Lunde). – 12. Oppført 1927 (ark. Ingolf Danielsen). – 13/15. Kløverhuset, oppført 1923 og 1938 (ark. Ingolf Danielsen); forbundet med Strandkaien 12, Gjessinggården, der Anthony M. Gjessing i 1924 etablerte et restauranthus med en finere restaurant i 2. etasje og det «brune» etablissementet Børs Café i 1. etasje. Leieforholdet for kafeen opphørte 2007 etter Høyesterettsdom.

Strandgaten mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen er kjent som "Gågaten" siden 1971. Den var Bergens første gågate. Fotograf: Ukjent, Arkivet etter Morgenavisen A/S.

Strandgaten mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen er kjent som «Gågaten» siden 1971. Den var Bergens første gågate. Fotograf: Ukjent, Arkivet etter Morgenavisen A/S.

Her lå til 1916 Audunsgården. – 16/18. Oppført 1926–30 (ark. Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø). I nr. 18 var NRKs avdeling i Bergen 1930–71. Norges Musikkorps Forbund. Slovakiske konsulat. – 17. Oppført 1926 (ark. Ingolf Danielsen) for A/S Wallendahl & Søn (Berstad-Wallendahl A/S), påbygd 1968 (ark. Atle Urheim). Norsk Internasjonalt Skipsregister. Her lå til 1916 Rosendalsgården. – 19. Oppført 1932 (ark. Torgeir Alvsaker). – 20. Berstadhuset, oppført 1922 (ark. Egill Reimers) for J. Berstad A/S (Berstad-Wallendahl A/S), utvidet 1938 (ark. Arent Greve m.fl.). – 21/23. Bjørnegården, oppført 1935 (ark. Arent Greve). – 25. Oppført 1934 (ark. Sigurd Lunde), også adresse til Strandkaien 22. Inneholdt tidligere Bergen folkeregister, Den norske stats husbank, Skattefogden i Hordaland, Forbrukerkontoret. – 53. Her lå Jørgen Thormøhlens herskapshus, som brant ned 1702, og senere Tetingsalen. – 54. Her bodde forfatteren Amalie Skram 1850–57. Minneplate satt opp 1996. – 56, 58, 60, 62.  – 59/69. «Gågatehuset», tidligere Sundt & Co., inngang C. Sundts gate 10. C. Sundt åpnet 1845 sitt manufakturfirma i nr. 59, lot reise et større varemagasin 1885 (ark. Johan Faye), som brant 1888 og ble gjenoppbygd 1889 (ark. Wilhelm Hauers), påbygd 1911 (ark. Egill Reimers). Huset hadde byens første elektrisk drevne personheis.– 64. EdBergen. – 97. Her var det politistasjon 1910–35. – 98. Her lå til 1950-årene Dwerhagens hus. – 108. Politistasjon 1874–1909. – 118. Her var 1849–67 Nordnes skole. – 124. Her lå Bergens Misjonshotell 1899–1950. – 136. Her lå tidligere Kjøpmannshuset, som i likhet med nr. 138 er gjenreist på Gamle Bergen Museum. – 152. Her sto til 1944 huset der Edvard Grieg ble født 1843. – 190. Holberg Hotel. Her stod huset der Ludvig Holberg skal ha blitt født 1684. Murrestene som var igjen etter at huset ble ødelagt under den annen verdenskrig, ble kalt Holbergkjelleren. De ble fjernet 1985. To store minnerelieff i bronse, utført av Leon Roald, ble 1995 oppsatt på vestveggen av hotellet, som også har et lite portrettrelieff av Holberg ved hovedinngangen.

Tidlig på 1900-tallet, før brannen i 1916, var Strandgaten Bergens travleste handlegate. Gammel postkort fra før 1916. Fotograf: C. A. Erichsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Tidlig på 1900-tallet, før brannen i 1916, var Strandgaten Bergens travleste handlegate. Gammel postkort fra før 1916. Fotograf: C. A. Erichsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

191. Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap. Fylkeslegen i Hordaland. Løveapoteket. – 195. Bjørgvin videregående skole; bygningen oppført 1956 (ark. Aage Blich). – 196. Oppført 1976 (ark. Jørgen Aall, Harald Løkeland og Øyvind Ragde) som fellesprosjekt for Vestbo (Vestlandske Boligbyggelag) og Hordaland fylke, som hadde lokaler der til 1991. – 197. Oppført 1960 (ark. Johan L. Andersen og Kjell H. Irgens) som administrasjonsbygning for Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane; administrasjonen ble 1986 flyttet til Florø. – 197 B. Nykirken. – 198. Bjørgvin bispedømme. – 199. Redningsselskapet Distrikt Hordaland. – 229. Fiskeridirektoratet. Bygningens arkitekter Elin Strandenes (Arkitektgruppen Cubus) og Hans Jacob Hansteen ble 1990 tildelt Det nyttige Selskabs pris for god arkitektur.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.