Strandkaien

Strandkaien på slutten av1930-tallet. Fotograf: K.K. Bergen. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Strandkaien på slutten av1930-tallet. Fotograf: K.K. Bergen. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Strandkaien, gate langs Vågens vestside fra Torget til Østre Murallmenning, ble regulert etter bybrannen 1916; navnet vedtatt 1917. Lengst i sørøst er Blomstertorget, som ble tatt i bruk i løpet av 1920-årene. Strandkaiterminalen i nordvest avløste i 1983 det eldre system for anløp av passasjer- og godsruter til distriktene (fjordabåter), med lasting og lossing ved kai og billettering underveis. Det nye opplegget hadde en sterkt rasjonaliserende virkning ettersom også nye hurtigbåttyper ble satt inn i den regionale trafikken.

Etter brannen 1916 spisset det seg til en konflikt om reguleringsplanen for dette området mellom næringslivsinteressene og de kommunale myndigheter. Kjøpmennene foretrakk at denne strandlinjen skulle bli forsynt med bygninger i noe modifisert form, men prinsipielt i henhold til den gamle byggeskikken, med parallelle rekker av våninger og sjøboder med gavlene mot Vågen og hoper mellom gårdene for lasting og lossing, slik området hadde vært bebygd helt siden norske kjøpmenn slo seg ned her fra 1500-tallet av og begynte å konkurrere med de tyske kjøpmennene på Bryggen. Da sjøbodene mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen ble ødelagt av brannen 1901, skjedde gjenreisingen etter de gamle prinsippene, i henhold til den rådende stemning i ledende kjøpmannskretser. Den nye Strandkaien ble fullført 1923. Kailegemet er 142 m langt og 27 m bredt.

Strandkaien sett fra nordøstsiden av Vågen Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv, 2013.

Strandkaien sett fra nordøstsiden av Vågen Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv, 2013.

Bygninger m.m.: – 2/4. Strand Hotel – Rica Partner. Nr. 2 oppført 1927, nr. 4 oppført 1932 (begge ark. Torgeir Alvsaker). – 2a. Butikkutsalg for Oleana AS. Kaffistova til Ervingen lå i nr. 2b; nedlagt 2003. – 6. Oppført 1928 (ark. Erlend Tryti) for gullsmed Magnus Aase; se Saltødegården. – 10/12. Kløverhuset, oppført 1924 (ark. Ingolf Danielsen); forbundet med Strandgaten 13/15. Her lå Børs Café. – 16. Den nye Smørsgården, oppført 1930 (ark. Henrik Halding). I området her lå den gamle Smørsgården (Audunsgården) til den ble ødelagt i bybrannen 1916.

Varg Veum-statue
Utenfor inngangspartiet til Strand Hotel har privatetterforskeren Varg Veum, hovedpersonen i Gunnar Staalesens kriminalromaner, siden 15. oktober 2008 stått lett tilbakelent og speidet ut over Torget. Slik han kjennes fra bøkene, er detektiven levende gjenskapt i bronse av billedhuggeren Vidar Mæland fra Os og avduket på sin fødselsdag av krimeksperten Nils Nordberg. Bare to andre kolleger fra kriminallitteraturen, Sherlock Holmes og Maigret, har tidligere blitt beæret med statuer.

Bartenderen Hans Bru i baren “Femte i andre” på Strand Hotel tok initiativ til å reise skulpturen av den populære romanhelten og han fikk etter hvert mange med seg i et spleiselag, blant dem også byrådet. Den 180 cm høye Varg Veum-statuen har nøyaktig samme høyde som forfatteren, og Staalesen har da også stått modell. Ti år tidligere ble et forslag fra styret i bydelen Løvstakken om å oppkalle en gate etter forfatteren avslått med den begrunnelse at bare avdøde personer kan hedres på den måten i Bergen. Statuen av hans ektefødte sønn må trolig føles som et godt plaster på det såret.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Torget | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *