Wernersholm

Wernersholm, Wernersholmvegen 18, lystgård anlagt av lagmann, kanselliråd Werner Hosewinckel Christie (1746–1822) på den gamle gården Hop, som han hadde kjøpt 1784. Christie satte også i gang flere industrielle tiltak, bl.a. hadde han kongelig privilegium på all marmordrift i Sunnhordland fra 1775 (Marmorøen), og dette var nok en medvirkende årsak til at han kjøpte gården (Marmorøen ligger nær ved). Christie rev de gamle husene på gården og fikk anlagt en kanal fra Hopsvatnet slik at den nye lystgården og parken rundt ble liggende på en kunstig holme. Hovedbygningen («Storhuset»), som lå lenger nord enn det nåværende huset, var på to etasjer med full kjeller, som bl.a. inneholdt lystgårdens fjøs – en nokså uvanlig løsning for et herskapshus. I 1. etasje lå dagligværelsene og tjenernes rom; i stasværelsene i 2. etasje var veggene dekorert med malte prospekter fra Bergen og omegn.

Men det Christies lystgård særlig ble kjent for i denne tiden, var den eiendommelige kirken han lot bygge her. Christie stod selv for tegningene til både våningshuset og kirken, og oppskriften på byggematerialet var også hans egen. Kirken, som var åttekantet, hadde vegger av rydningsstein uten kalkforbindelse, men de var dekket både utvendig og innvendig av en slags pappmasjé (gammelt papir gjennomtrukket av vitriolvann, og tilsatt kalk blandet med myse og eggehvite), med dekorasjoner av det samme materiale. De åtte søylene i kirkens sirkelrunde interiør hadde en kjerne av tre og var kledd med leire, deretter dekket med et tykt lag pappmasjé som var formet til korintiske søyler. En del av trematerialene stammet fra det nedrevne kapellet på St. Jakobs kirkegård, som Christie hadde kjøpt 1789. Kirken hadde et sylindrisk tårn i midten med en halvkuleformet kuppel avsluttet med et lite tårn. Innvendig var den utstyrt med gallerier, og kunne romme ca. 800 mennesker. Den ble tatt i bruk 1796, da det ble holdt en gudstjeneste der, og selv om vinden kunne rive løs papiret var den et vakkert byggverk, som av samtidige ble sammenlignet med Peterskirken eller Pantheon i Roma.

Christie døde barnløs, og 1829 ble Wernersholm solgt til kjøpmann Michael Krohn. Han rev både kirken og lystgården, og lot oppføre en ny hovedbygning lenger sør på eiendommen (ark. Frantz Henrik d’Aubert). Denne enetasjes panelte trebygningen i empirestil med valmet tak og tempelgavler båret av søyler på både nord- og sørfasaden, står fortsatt, men ble ombygd 1898 (ark. Schak Bull?) og 1913–14 (ark. Ingolf Danielsen). – I Krohns tid besøkte Bjørnstjerne Bjørnson stedet forsommeren 1859 og skrev «Ja, vi elsker dette landet» under oppholdet. En minnetavle av Sofus Madsen ble satt opp på Wernersholm på Bjørnsons 100-årsdag 1932.

Fabrikkeier Jørgen Petersen overtok Wernersholm 1879, og hans slekt satt med eiendommen til 1989. I 1993 overtok en gruppe arkitekter under navnet Wernersholmgruppen A/S eiendommen, og satte den den forfalne bygningen i stand. Planen var også med tiden å gjøre den tilgjengelig for publikum. Dette skjedde ikke. I stedet ble Wernersholm i 2002 ble lagt ut for salg. I avisene ble det uttrykt frykt for at Bjørnsons dikterstue skulle ende som muslimsk moské. Wernersholm ble fra 2002 eid av Annine Birkeland og Stig Andersen.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Michael Krohns gate | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.