Bygge-journal for Haukeland Sykehus, 1909-1912. Arkivet etter Byggeledelsen for Haukeland Sykehus, Bergen Byarkiv.

Haukeland Universitetssykehus, Jonas Lies vei 1, Norges største sykehus målt i antall innlagte pasienter, også et av Nordens største og mest spesialiserte medisinske institusjoner med 8500 ansatte og et driftsbudsjett (2008) på 6,2 milliarder kroner. I alt 103 018 pasienter var innlagt i 2007, derav 99 826 for somatiske og 3192 for psykiatriske lidelser. Samme år ble 378 367 personer behandlet ved poliklinikkene, 295 397 somatiske, 82 970 psykiatriske. Sykehuset er tilknyttet Universitetet i Bergen og etter sykehusreformen fra 2002 statseid og en del av Helse Bergen HF. I tillegg til pasientbehandling drives en utstrakt forskningsvirksomhet. Sykehuset har en rekke kompetansesentre og spesialfunksjoner på regionalt såvel som nasjonalt plan, bl.a. nasjonale sentre for maritim medisin og dykkemedisin. Sykehuset er dessuten sterkt engasjert internasjonalt. Gjennom samarbeids- og bistandsprosjekter arbeider et 20–talls ansatte (2008) ved helsefilialer i fire verdensdeler, bl.a. seks land i Afrika, Russland, India og Argentina. Stener Kvinsland er administrerende direktør både for helseforetaket og sykehuset.

Sykehusene på Haukeland, senere slått sammen til Haukeland Sykehus fotografert rundt 1920. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Ansvar. Haukeland Universitetssykehus har ansvar på fire nivåer – som lokalsykehus, sentralsykehus, regionsykehus og nasjonalt sykehus. Det er lokalsykehus for innbyggerne i Bergen, Midthordland og Nordhordland med en samlet befolkning på rundt 345 000 mennesker, fungerer som sentralsykehus med spesialtjenester for hele Hordaland fylke, som har rundt 467 000 innbyggere, og er regionsykehus med ansvar for Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane med til sammen vel 961 000 innbyggere. Landsdekkende brannskadeavdeling opprettet 1984. Haukeland har et overordnet faglig ansvar for nevrokirurgi i de tre vestlandsfylkene. Haukeland sykehusapotek ble opprettet 1960 som filial under Svaneapoteket, selvstendig fra 1983, og er i dag et av Norges største apotek.

Sykehusanlegget på Haukeland, som avløste byens gamle sykehus på Engen, ble oppført 1908–11, og ved åpningen 1912 hadde det 252 sengeplasser og bestod av en hovedavdeling for kirurgiske og medisinske pasienter, en epidemiavdeling samt Dr. Gades Pathologisk-Anatomisk Laboratorium. 1916 ble det opprettet en hudavdeling, utvidelsen av den medisinske avdeling tok til 1917, og kirurgiavdelingen ble utvidet 1923. Etter den annen verdenskrig ble sykehuset sterkt utvidet. Antall senger i 1946 var 390, i 1971 var tallet økt til 1059. Da Lungegården sykehus for tuberkuløse (Lungegårdshospitalet) ble nedlagt 1953, fikk Haukeland en ny lungeavdeling, og Barneklinikken – fullført 1950 – ble lagt under Haukeland 1951, Kvinneklinikken 1957. I disse årene kom også nye avdelinger for nevrologi og hudsykdommer, et poliomyelittinstitutt, ved siden av at eldre avdelinger ble modernisert. 1956–64 ble det opprettet øyeavdeling og øre-, nese- og halsavdeling, en ny kirurgisk avdeling og en utvidet epidemiavdeling.

Pasienter ved det nybygde Haukeland Sykehus, som sto ferdig i 1912. Fotograf: Nielsens Eft. Hareide, Bergen
Arkivet etter Haukeland Sykehus, Bergen byarkiv.

Utgiftene til utbyggingen av sykehuset skulle fordeles mellom kommunen, fylket og staten, og det ble 1956 oppnådd en avtale om et interessentskap der stat og kommune hver skulle stå for 40 % av bevilgningene, fylket for 20 %. Til 1972, da Bergen ble innlemmet i Hordaland fylke, fungerte Haukeland sykehus som lokalt hospital for Bergen, sentralsykehus for Bergen og Hordaland og regionsykehus for Vestlandet, og det var landets største universitetsklinikk med store undervisnings- og forskningsoppgaver. Forholdet førte til mange forhandlinger om eier- og driftsansvaret, og endte med at det – i henhold til den nye sykehusloven – ble fylkene som satt med råderetten, også for universitetsklinikkene. For Haukelands del betydde det at Hordaland fylkeskommune gjennomførte hovedutbyggingen 1976–85. Investeringen utgjorde 3 milliarder kr. Arkitekter for prosjektet var det danske firmaet Krohn & Hartvig Rasmussen, vinner av en nordisk arkitektkonkurranse. Sentralblokken, som ble tatt i bruk 1983, var med sitt bruttoareal på 125 000 m² Norges største bygning og ble karakterisert som landets mest kompliserte byggetiltak, med Haukelandsveien ført i en 345 m lang tunnel under bygningen.

Avdelinger. Sykehuset har nå, ved siden av psykiatrisk klinikk og barnepsykiatrisk avdeling, følgende avdelinger for somatiske lidelser: onkologisk, kirurgisk, kjevekirurgisk, nevrokirurgisk, ortopedisk/traumatologisk, plastisk-kirurgisk, medisinsk, gynekologisk, nevrologisk og revmatologisk avdeling, øre-nese-hals-, øye-, hud-, føde- og lungeavdeling, brannskadeavsnittet, rehabilitering med opptrening, barneklinikk, pleiepasienter samt poliklinisk tjeneste innenfor 16 avdelinger. Som eneste sykehus har Haukeland siden 2007 kunnet gi effektiv behandling til pasienter med hjerteflimmer i et magnetlaboratorium, finansiert med en gave på 24 millioner fra Trond Mohn og 6 millioner fra Norges Forskningsråd. Som det første sykehuset i landet kunne Haukeland i 2008 også ta i bruk det nye, internettbaserte systemet CareLink, som overfører data fra hjertepasienter med implantert hjertestarter (ICD) og pacemaker til behandlende lege svært raskt.

Fra sykejournalen til en ung mann med difteri. Den ble journalført i 1935. Arkivet etter Haukeland Sykehus, Bergen Byarkiv.

PET-senter med dagavdeling og sengepost for kreftpasienter kom i drift i nybygg, det såkalte Parkbygget, våren 2008. Senteret er det andre i sitt slag i landet og inneholder medisinfabrikk, et forskningsareal for Universitetet i Bergen og et område for kjernekraft-medisin og en diagnostiseringsenhet. PET (positron-emisjons-tomografi) er en undersøkelsesmetode som gjør det mulig å måle hvordan stoffer fordeles i kroppen gjennom blodet ved injisering av radioaktive atomer. Undersøkelsen kan gi økt kunnskap om hvordan normale og syke vev eller organer fungerer og bidra til å utvikle enda bedre behandling av alt fra kreft til Alzheimers sykdom.

I april 2008 tok Haukeland Universitetssykehus i bruk landets første mammografibuss med digitalt mammografiutstyr for diagnostisering av brystkreft, og fikk i 2008 også nytt, digitalt screeningsutstyr ved Mammografisenteret. Sykehuset hører etter dette til de mest moderne diagnosesentrene i Europa.

Byggearbeider for knapt 500 millioner kroner pågikk i 2008 samtidig som vel 100 milioner kroner ble investert i innredning og nytt medisinsk utstyr. Hudavdelingen fikk nye lokaler etter opprustning av det gamle lungebygget. Også akuttmottaket har vært et stort ombyggingsprosjekt kombinert med helikopterlandingsplass på sykehustaket. I løpet av de nærmeste årene skal Kvinneklinikken bygges om for 120 millioner kroner. Den eksisterende bygningen fra 1926 skal moderniseres og utvides med 560 m². Kvinnene skal kunne føde og få barselopphold på samme avdeling og alle få enerom med bad og badekar, og plass til familien. Et langt sprang i både tid og utvikling er det mellom denne situasjonen og den første innføring av profesjonell fødselshjelp her i landet. I Bergen var det de første bestrebelser ble gjort på å lære opp norske kvinner til jordmødre. Det skjedde i 1748 på initiativ fra den tyske legen Johan Gottfried Erichsen, som dette året kom til byen som stadfysikus. Han hadde lært fødselshjelp i Paris, og fikk tillatelse fra kongen til å holde kurser for kirurger og jordmødre. Til å forestå undervisningen hentet han en erfaren jordmor fra Danmark til Bergen – Karin Pedersen. Hun var den første faglærte jordmor i Norge.

Sentralblokken ved Haukeland Universitetssykehus sett fra nord. Fotograf: Knut Skeie Aksdal, Bergen Byarkiv, 2013.

Nytt ni etasjes laboratoriebygg (ark. C. F. Møller) på 23 000 m² og til en pris av 700 millioner kroner ble tatt i bruk våren 2009 i Haukelandsbakken mellom Sentralblokken og Vivariet. Foruten bygg for biologiske basalfag (BBB) er laboratoriebygget det største nybygget på sykehusområdet siden Sentralblokken stod ferdig 1983. En av de fem avdelingene som har flyttet inn i laboratoriebygget, er Blodbanken, med det nye offisielle navnet Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin. Universitetet i Bergen disponerer en tredel av bygget, som er arbeidsplass for til sammen ca. 550 mennesker.

Et nytt senter for barn, unge og psykiatri skal etableres på tomten nord for Sentralblokken, med byggestart tidligst 2009. Bygningene skal huse diagnostikk og behandling av alle barn (somatisk og psykiatri) og en avdeling for psykosomatisk medisin. Byggeplanene som totalt vil kreve investeringer på rundt 6 milliarder kroner, omfatter også nytt barnesykehus og ny nevroklinikk.

Haukeland Universitetssykehus kunne 2008 som det eneste sykehuset i Norge gå til anskaffelse av en helt ny type strålekniv, som ved intens konsentrert stråling er i stand til å drepe svulster. Investeringen ble mulig takket være en pengegave fra Trond Mohn på til sammen 43,7 millioner kroner, hvorav en del av pengene ble tiltenkt nytt medisinsk utstyr på hudavdelingen og sykehusets prosjekter i Malawi. Senere har Mohn gitt ytterligere 200 millioner kroner til medisinsk-teknisk utstyr ved sykehuset – Frank Mohn AS 100 millioner og Trond Mohn privat samme beløp.

Haukeland helsefaghøgskole er en egen statsdrevet enhet. Sykehuset eier pasienthotellet Haukeland Hotell.

I parken står Gustav Vigelands skulptur Tiggerne (1908), en gave fra overlege Jørgen Sandberg 1917. På søndre fasade av Barneklinikken er montert skulpturen Mor og barn av Ivar Johnsson, avduket 1950.