Hordamuseet

Hordamuseet, Hordnesvegen 24, grunnlagt 1945 som Hordaland Landbruksmuseum på Stend Hovedgårds gamle grunn; nåværende navn fra 1969. Fra nyttår 2007 en del av Bymuseet i Bergen. Initiativtaker og første museumsstyrer var Johannes Revheim (1907–98). Museet har til formål å samle inn, ta vare på og formidle kunnskaper om folkekulturen i Nord- og Midhordland samt drive forskning. Dessuten gir museet gjennom skiftende utstillinger også rom for kunst og kulturuttrykk fra vår egen tid. Norsk veibyggingshistorie fra 1880 til 1940 presenteres av Statens vegvesen Hordaland i en egen avdeling.

Museumsbygget (ark. Einar Vaardal-Lunde) stod ferdig 1977, og ble 1998 utvidet med lokaler for Hordaland Teater (Anne Gullestads sal) og kafé. Museet og teateret har felles inngang. Når scenen er ledig, brukes teatersalen til foredrag, filmfremvisning og andre kulturtilstelninger. De ulike bygningene er innredet med tanke på allsidig bruk, som seminarer, styremøter og utstillinger. Målet er å fungere som et levende museum.

Hordamuseet er ved siden av Maihaugen på Lillehammer det eneste norske museum med stølsgrend som en egen avdeling. Den består av foreløpig 9 seterbuer anbrakt i storslagne omgivelser på Fanafjell, der en i øst har utsikt til Folgefonna i Hardanger og i vest skimter havet. Den 108 dekar store stølsgrenda ligger bare en halvtime med bil fra Bergen sentrum.

Den bygningshistoriske avdelingen er anlagt som et vestlandsk kulturlandskap slik det artet seg i tiden mellom 1850 og 1950. Hittil er det samlet 30 bygninger av ulike slag og hentet fra flere bygdelag. De viser også de ulike byggeskikker som er nyttet på Vestlandet. Museets skolestue, med tilhørende utedo, kommer fra Seim i Lindås. I klyngetunet som er samensatt av sju bygninger fra ulike steder, finner en to gårdshus, kårstue, sengeloft, stabbur, vedskykje og eldhus. Kvernhus har museet fått fra Samnanger. Nede ved sjøen finner en både krambu med poståpneri fra Fusa, et sjøhus med fortid som badehus fra Paradisbukten ved Hop, foruten en rekke naust med gamle båter og fiskeredskaper. Båtbyggeren møter en i den permanente utstillingen i museumsbygget. Øygardstunet med bolighus, løe, fjøs og smie viser et typisk gardstun fra et kystmiljø.

I tillegg till bygninger med innbo, båter og redskaper til fiske, håndverk og jordbruk har museet en unik samling billedtepper skapte av Ragna Breivik etter Gerhard Munthes tegninger. Disse vises i en egen sal.

Hordamuseet. I tillegg til bygninger med innbo, båter og redskaper til fiske, håndverk og jordbruk, har museet en unik samling billedtepper, skapt av Ragna Breivik etter Gerhard Munthes tegninger.

Hordamuseet. I tillegg til bygninger med innbo, båter og redskaper til fiske, håndverk og jordbruk, har museet en unik samling billedtepper, skapt av Ragna Breivik etter Gerhard Munthes tegninger.

Flere fornminner som er avdekket på det vel 40 dekar store museumsområdet forteller at det har vært bosetning på stedet i 10 000 år. Blant funnene en steinalderboplass, tuft av et langbåtnaust (ca. 70 e.Kr.) og to gravhauger, den ene fra eldre jernalder (400 f.Kr.) og en ringgrav fra folkevandringstiden.

“Ambrosiahuset”. Hjemmet til Norges første profesjonelle kvinnelige billedhugger, Ambrosia Tønnesen (Se Ambrosia Tønnesens plass) ble 1992 flyttet til Hordamuseet fra Fjøsangerveien 119, Runeplassen, på grunn av veiutvidelse. Huset som er bygd i siste halvdel av 1800–tallet, ble kjøpt av Ambrosia Tønnesen 1911. Etter flere endringer i årenes løp er huset på Hordamuseet endt som en staselig forstadsvilla med hovedtrekk fra jugendstilen.

Hordamuseet ledes i dag sentralt av Bymuseet i Bergen der den tidligere direktøren for Hordamuseet, Therese Hauger, har fått ny stilling som nestleder.

Skriv ut artikkel

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Fana (bydel/tidligere kommune) | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.