Arbeidet

Arbeidet, politisk dagsavis, startet av De centraliserede Fag- og Arbeiderforeninger (Bergen faglige samorganisasjon) 1893, anført av den 34 år gamle lederen av typografforeningen, jøden Max Krausz. Han var født i Osijek i den østerriksk-ungarske provinsen Slavonia, hadde sin typografutdannelse fra Budapest, og kom til Bergen på selve julaften 1879. Første nummer av avisen, som var arbeiderbevegelsens første varige organ i Bergen, gikk i trykken 6. desember med Johan Frogner som redaktør.

I 12 år var Krauz personlig eier og utgiver av Arbeidet, inntil avisen i 1905 ble overtatt av Bergens Arbeiderparti. Typografen var heller ingen dårlig skribent. Det beviste han i 1902, da han også påtok seg redaktørjobben. I spaltene opptrådte han gjerne under signaturen «Veteranen». Den allsidige utgiver holdt seg heller ikke for god til å drive med annonseakkvisisjon. Avisen ble trykt “til en urimelig lav pris” i Hollendergaten 15, der Krausz på 1880-tallet startet sitt eget boktrykkeri etter å ha tilbrakt sine første år i Bergen som typograf i J. W. Eides trykkeri.

I 1923 ble Arbeidet organ for Norges Kommunistiske Parti (NKP) med Olav Scheflo som redaktør. Da hadde, i tillegg til Frogner og Krausz, også svensken Hans Martin Olofsson og helgelendingen Ivar Angell Olsen sittet ved roret, sistnevnte fra 1903. En intern politisk maktkamp førte til at Angell Olsen i 1914 måtte overlate redaktørstolen til den mer radikale Olav Scheflo. Han startet da i stedet sitt eget arbeiderorgan, Folkets Avis, som utkom 1915–20 og ble et viktig talerør for redaktørens hjertesak: avholdsbevegelsen. Hans mål var dessuten, slik det het i programerklæringen over hele førstesiden: «ved hjelp av det frie ord at motarbeide den korrupsjon som synbart for alle er i ferd med at trænge ind i det offentlige liv».

I Arbeidet ble Scheflo etterfulgt av Sverre Krogh, senere av Jens Galåen og Johanna Bugge Olsen, som var redaktør fra 1938 til avisen 15. august 1940 ble stanset av de tyske okkupasjonsmyndighetene.

Arbeidet var på gaten igjen med sitt første nummer etter krigen 9. mai 1945, da med Svale Solheim som redaktør. Han ble ut på sommeren avløst av typografen Kristian Modahl, som ledet avisen til den ble nedlagt for godt i 1949. Avisen sluttet med andre ord som den startet, med en typograf ved roret. Mens Krausz begynte som typograf i Eides trykkeri, fikk Modahl jobb som typograf i Bergens Tidende da Arbeidet opphørte.

I 1920-årene mistet Arbeidet etter hvert mange abonnenter til Arbeiderpartiets nye, fremgangsrike organ Bergens Arbeiderblad, også flere redaksjonelle medarbeidere som i 1927 var med på å starte den nye avisen. Blant dem som meldte overgang, var den anerkjente kulturskribenten Andreas Paulson. – Se Bergensavisen.

Arbeidet ble opprinnelig produsert i Hollendergaten 15, fra 1915 i Torvgaten 1d. Etter krigen ble avisen en tid produsert i Bergens Tidende, fra 1947 bare satsen, mens Gula Tidend var behjelpelig med trykkingen. I 1948 fikk avisen eget trykkeri i Kong Oscars gate 15 (Fensal), mens redaksjonen holdt til på Ole Bulls plass (i dag Kong Olav Vs plass) fra mai 1945 til avisen ble nedlagt. I de tidligere avislokalene finner man i dag Dickens Restauranter. Blant journalistene i Arbeidet etter krigen var Willy Dahl, senere kjent forfatter og litteraturprofessor ved Universitetet i Bergen.

I boken Bergensk presse i tre århundrer, utgitt 1999 av Bergens Presseforening, skriver Odd Strand at Arbeidet «i noen år etter første verdenskrig kunne kalle seg byens og Vestlandets største avis». Denne opplysningen har ikke latt seg verifisere.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Jøder i Bergen | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.