Strilekrigen, betegnelse på opptøyer i Bergen våren 1765 i protest mot ekstraskatten av 1. okt. 1762, som var utskrevet til dekning av militære utlegg. Skatten, som rammet fattige bønder i Nord- og Midhordland særlig hardt, var en personskatt som omfattet alle over 12 år, også tjenere, uføre og i enkelte tilfelle også avdøde. At utligningen virket tilfeldig, skyldtes at påbudene ikke var entydige og ble ulikt tolket, og protesten gjaldt i første rekke inndrivelsesmetodene, med ulovlig beslag av husgeråd og tvangsfullbyrdelse under militær medvirkning. 200–300 bønder møtte uten samlet ledelse i byen 1. mars og trengte inn i Stiftsgården (Hagerupgården), der de truet stiftamtmann U. F. de Cicignon til å love at skattesaken skulle bli tatt opp i København.
Da ingenting skjedde, kom det til ny demonstrasjon 18. april, med over 2000 deltakere. Selv om det nå opptrådte ledere som Ole Eriksen Svindal fra Eikanger, skoflikkeren Erik Bertramsen fra Kalfaret, Joachim de Lange, en velstående borger av Bergen, og Ole Jensen Hevigen, en gardist på gjennomreise fra Nordfjord til København, var opptøyene ikke organisert, men de førte til at øvrighetspersoner som amtmannen og fogden ble fysisk forulempet. De neste døgnene fulgte oppløp som mest skyldtes at bypøbelen så en anledning til å lage bråk, og Borgervæpningen ble innkalt.
Strilekrigen endte med at bøndene fikk tilbakebetalt ekstraskatten, og en nedsatt undersøkelseskommisjon ga dem til en viss grad rett i at embetsmennene hadde opptrådt urimelig og lovstridig. Misvekst og dårlig fiske ble ellers angitt som årsak til bøndenes vanskelige stilling. Men for å forebygge at opprøret spredte seg til andre distrikter, ble lederne dømt til døden; dommene ble så omgjort til livsvarig festningsarbeid. Se også striler.
For å underholde undersøkelseskommisjonens medlemmer da de satt samlet i Bergen, ble det innkalt lokale musikere. Dette ensemblet kom til å danne grunnlaget for opprettelsen av Musikselskabet «Harmonien».
Tilbaketråkk: Hagerupgården | Bergen byleksikon
Tilbaketråkk: Rådstuplassen | Bergen byleksikon