Nationale Scene, Den

Fargelagt foto av Teatergaten med det gamle og det nye teateret. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Einar Oscar Schou, Bergen Byarkiv.

Fargelagt foto av Teatergaten med det gamle og det nye teateret. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Einar Oscar Schou, Bergen Byarkiv.

Den Nationale Scene, Engen 1, åpnet 1850 i Det dramatiske Selskabs bygning Komediehuset (Det Gamle Teater) under navnet Det Norske Theater på Ole Bulls initiativ. Henrik Ibsen var instruktør og konsulent 1851–57, Bjørnstjerne Bjørnson teatersjef 1857–59. At scenespråket var gjennomført norsk, betydde et skifte i landets teatertradisjon. Teateret fikk imidlertid ingen offentlig støtte, og måtte av økonomiske årsaker innstille driften 1863. Johan Bøgh luftet 1872 tanken om å gjenåpne teateret. Bergens Teaterforening ble stiftet like etter med Georg Fasting som formann og drivende kraft for å iverksette teaterplanen. Under Niels Wichstrøms ledelse ble teatret gjenåpnet i Komediehuset 1876. Navnet Den Nationale Scene fikk det fra 1906. Det første offentlige tilskudd fikk teateret med en kommunal bevilgning 1892, statsstøtte fikk det fra 1906. Men helt fra starten gav Bergens Sparebank årlig støtte til teateret. Kort etter begynte også Bergens Samlag for Brennevinshandel å gi driftsstøtte til teateret.

Den nasjonale Scene regnes som et av Norges fremste eksempler på monumentalbygninger i jugendstil. Arkitekt Einar Oscar Schous tegning av Den Nationale Scene. Arkivet etter arkitekt Einar Oscar Schou, Bergen Byarkiv.

Den nasjonale Scene regnes som et av Norges fremste eksempler på monumentalbygninger i jugendstil. Arkitekt Einar Oscar Schous tegning av Den Nationale Scene. Arkivet etter arkitekt Einar Oscar Schou, Bergen Byarkiv.

Teaterbygningen på Engen (eid av A/S Bergens Teater og Det dramatiske Selskab) ble oppført 1909 (ark. Einar Oscar Schou). Den anses som et klenodium i norsk jugendstil. Bygningen ble skadet under et bombeangrep 1940, noe som førte til en ombygning av teatersalen. I 2000 ble den ført tilbake til sin fulle prakt fra 1909. Den Lille Scene på loftet ble tatt i bruk som eksperimentelt teater 1967. Småscenen ble åpnet i et lokale øst for teaterbygningen 1982 (ark. Halfdan B. Grieg). Setekapasiteten i de forskjellige teatersalene kan varieres etter oppsetningens krav: Hovedscene (415–427), Lille Scene (70–99), Småscene (150–250). Publikumsfoajeen ble utsatt for ildspåsettelse 1983, men restaurert året etter. Bygningen ble fredet 1993. (Se også Bergens Teatermuseum.)

Den Nationale Scene ble fra 1933 drevet som en halvoffentlig teaterinstitusjon med to av fem styremedlemmer utpekt av stat og kommune. Fra 1963 fikk det offentlige styreflertall og fra 1972 alle styreplassene. Fra 1993 er DNS blitt et rent statlig aksjeselskap.

Den Nationale Scene med nyanlagt park rundt 1910.<br />Arkivet etter arkitekt Einar Oscar Schou, Bergen Byarkiv.

Den Nationale Scene med nyanlagt park rundt 1910.
Arkivet etter arkitekt Einar Oscar Schou, Bergen Byarkiv.

Fra 1850 til 2008 har teatret hatt et samlet publikumsbesøk på vel 12 millioner mennesker. De dramatikere som har hatt flest oppsetninger, er Henrik Ibsen (81), Ludvig Holberg (54) Bjørnstjerne Bjørnson (44), William Shakespeare (37) og Hans Wiers-Jenssen (33). Tragikomedien Jan Herwitz av Wiers-Jenssen har erobret plassen som publikums yndlingsskuespill. Det er spilt flest ganger og sett av flest mennesker. Nærmest kommer Ludvig Holbergs Jeppe på Bjerget og Henrik Ibsens Peer Gynt. Repertoaret har vekslet mellom klassisk drama og moderne teaterkunst, opera og operette. Flere av stykkene, bl.a. av Gerhard Garatun-Tjeldstø, er blitt spilt på nynorsk. De siste 25 år har barneteater blitt stadig viktigere, med skuespill særlig av Astrid Lindgren og Thorbjørn Egner. Teateret har også satset på vellykte maratonoppsetninger av klassikere som Aiskhylos’ Orestien, Amalie Skrams Hellemyrsfolket, en forestilling som varte i over ni timer, og My Fair Lady. DNS var først med å lansere Jon Fosse som dramatiker (1994). Siden spilles hans dramaer over hele verden. Gunnar Staalesens dramatikk er også blitt svært populær.

Den Nationale Scene ble skadet under et bombeangrep i 1940. Teatersalen måtte bygges om. Den fikk tilbake sin opprinnelige stil i 2000, etter omfattende restaurering. Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.

Den Nationale Scene ble skadet under et bombeangrep i 1940. Teatersalen måtte bygges om. Den fikk tilbake sin opprinnelige stil i 2000, etter omfattende restaurering. Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.

Meget hyppig engasjerte instruktører, utenom teatersjefene, har vært Otto Homlung, François Rochais, Pål Øverland og av scenografer Per Fjeld, Helge Hoff Monsen og Åse Hegrenes. Som formann for styret i teatret fungerte Christian Michelsen fra 1895 til sin død 1925. De som senere har innehatt vervet lengst er Arnljot Strømme Svendsen (1960–92) og Dag Steinfeld (1997–2007). Gjennom tidene har tallrike skuespillere vunnet varig plass i publikums sinn og erindring. Deres viktige roller, skuespill og seire finnes omtalt i den rike litteraturen om DNS, især de fire bind om teatrets historie utgitt mellom 1926 og 2007, den siste, Teater i 25 år 1987–2001, av Arnljot Strømme Svendsen.

Noen av teatrets mest kjente skuespillere var i årene etter 1850 Johannes Brun og Lucie Wolf, og i årene etter 1876 Albert Bøgh, Bernt Johannessen, Fredrik Garmann, Octavia Sperati, Gustav Thomassen og Karl Bergmann som debuterte 1901 og i 1931 ble teatersjef. Fra 1930–årene til nå ble disse kongelig beæret: Magda Blanc, Aagot Ekeby, William Ivarson, Kjetil Bang-Hansen, Bentein Baardson, Rolf Berntzen, Helge Jordal, Lothar Lindtner, Grete Nordrå, Hjørdis Ring, Astrid Schwab og Knut Thomassen. Andre kjente skuespillere i etterkrigstiden er Hans Stormoen, Kolbjørn Buøen, Eilif Armand, Norma Balean, Eva Bergh, Svend von Düring, Thor Hjorth-Jenssen, Frode Rasmussen, Karin Simonnæs, Kjell Stormoen og Bjørn Sothberg.

Den Nationale Scene, detaljtegning. Arkivet etter arkitekt Einar Oscar Schou, Bergen Byarkiv.

Den Nationale Scene, detaljtegning. Arkivet etter arkitekt Einar Oscar Schou, Bergen Byarkiv.

Av Den Nationale Scenes kunstnere gjennom tidene er følgende hedret med et maleri i teatrets portrettsamling (her nevnt alfabetisk): Bjarne Andersen, Rolf Berntzen, Magda Blanc, Johannes Brun, Albert Bøgh, Johan Bøgh, Svend von Düring, Johanne Dybwad, Aagot Ekeby, Joachim Holst-Jensen, Earle Hyman, William Ivarson, Bernt Johannessen, Doris Johannessen, Kristoffer Kavli, Lothar Lindtner, Henrich Meyer, Agnes Mowinckel, Hans Jacob Nilsen, Christian Sandal, Karin Simonnæs, Bjørn Sothberg, Octavia Sperati, Gisle Straume og Hans Wiers-Jenssen.

Det er skulpturer av Ole Bull (helfigur av Ambrosia Tønnesen, gipsportrett av Sofus Madsen), Bernt Johannessen (byste av Sofus Madsen), Johanne Dybwad (helfigur av Per Ung, relieff av Wilhelm Rasmussen), Svend von Dúring (byste av Siri Aurdal), Earle Hyman (byste av Siri Aurdal), Gisle Straume (byste av Kari Rolfsen), Johannes Brun (byste av Sofus Madsen), Karin Simonnæs (byste av Per Ung), Ludvig Holberg (helfigur av Matias Skeibrok), Chr. Sandal (byste av Sofus Madsen), Lorentz Thyholdt (byste av Dyre Vaa), William Ivarson (byste av Dyre Vaa), Eilif Armand (byste av Per Ung), dessuten relieffer av Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.

Teatersjefer ved Den Nationale Scene, t.o.m. 2009

1879–82Johan Bøgh
1882–89Gunnar Heiberg
1890–95Johan Irgens Hansen
1895–98Olaf Hansson
1899–1900Hans Aanrud
1900–05Gustav Thomassen
1905–07Anton Heiberg
1908–09Olaf Hansson
1910–24Ludvig Bergh
1924–25Christian Sandal
1925–31Thomas Thomassen
1931–34Karl Bergmann
1934–39Hans Jacob Nilsen
1939–46Egil Hjort-Jenssen
1946–48Stein Bugge
1948–52Georg Løkkeberg
1952–61Per Schwab
1961–63Bjarne Andersen
1963–67Gisle Straume
1967–76Knut Thomassen
1976–82Sven Henning
1982–86Kjetil Bang-Hansen
1986–96Tom Remlov
1996–97Ketil Egge
1997Aksel-Otto Bull
1998Lars Arrhed
1998–2001Bentein Baardson
2001–07Morten Borgersen
2008–Bjarte Hjelmeland

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Bergens Teaterforening | Bergen byleksikon

  2. Tilbaketråkk: Engen | Bergen byleksikon

  3. Tilbaketråkk: Gamle Teater | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.