Restauranter og kafeer

Chianti restaurant var plassert i 2. etg. på Bergen busstasjon, 1960 og 1970 tallet. Udatert foto. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Chianti restaurant var plassert i 2. etg. på Bergen busstasjon, 1960 og 1970 tallet. Udatert foto. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Restauranter og kafeer, i vår forstand fantes ikke i Bergen før etter midten av 1800-tallet, selv om byen gjennom tidene hadde hatt mange skjenkesteder. Det første spisestedet etter mer moderne begreper var Børscafeen, som åpnet i Børsens kjelleretasje på Vågsallmenningen i begynnelsen av 1860-årene, og som fortsatt finnes, nå ved Strandkaien. De neste kom i 1890-årene, først Hansa Bryggeris Grand Café, «av europeisk klasse», i Olav Kyrres gate fra 1894. I tilknytning til hotellene, omkring og like etter 1900, kom bl.a. Hotel Norges kafé Hjørnet, Boulevards kjellerkafé Grotten, den 400 m2 store terrassen på Holdt’s Hotel og d’Angleterres serveringslokaler ved Rådstuplassen. Brennevinssamlagets serveringssteder hadde mer karakter av skjenkestuer, bl.a. lokalene i Muren som tidligere hadde vært et bevertningssted for striler. Enkle spisesteder for tilreisende fra distriktet ble det flere av etter hvert, og byen fikk sin første «kaffistove» da Ervingen åpnet 1903.

Bybrannen 1916 førte til en øyeblikkelig og betydelig nedgang i antallet serveringssteder. Kommunen måtte tre til og få reist hoteller som Bristol og Rosenkrantz, det siste med et av landets største serveringslokaler. Den Norske Amerikalinje åpnet Hotel Transatlantic med restaurant i 1918. Den restriktive alkoholpolitikken i mellomkrigsårene lot ikke til å dempe veksten i restaurantbransjen. I 1922 var det 65 restauranter, kafeer og konditorier i Bergen, i 1932 var det 77, og i 1939 var tallet 126. Med unntak av Fløirestauranten, Bellevue, Knatten ved sørenden av Kamveien og Birkelund på Fantoft lå de alle i byens sentrum. Omlandskommunene hadde praktisk talt ingen serveringssteder. Tallet på enklere spisesteder steg fra omkring 50 i 1920 til omtrent det dobbelte i 1939.

Mekka kafeteria i Vestre Skostredet 2, fotografert rundt 1980. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Mekka kafeteria i Vestre Skostredet 2, fotografert rundt 1980. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

I forhold til Oslo og Trondheim hadde bransjen i Bergen mindre liberale alkohol- og lukningsvedtekter. Å besøke en restaurant etter teatertid var umulig, og all utskjenkning var forbudt fra lørdag ettermiddag til mandag morgen. Først mot slutten av 1930-årene skjedde det en viss oppmykning. Utelivet endret seg ikke vesentlig i etterkrigsårene, men med velstandsøkningen i 1960-årene og den allmenne oppblomstringen av reiselivet, kom opptakten til den voldsomme utviklingen i næringen i 1970- og 1980-årene.

Det markante innslaget av eksotiske spisesteder skulle etter vesteuropeisk mønster bli et hverdagslig innslag i Bergen, sammen med diskoteker, puber og nattklubber. Pizza, kebab, tapas og sushi er blitt velkjente menyvalg på mange spisekart. Også strilene som tidligere søkte til sine mange kaffistover rundt Vågen, ser ut til å ha fått smaken på de nye rettene. Bare Hotel Hordaheimen holder fortsatt liv i sin tradisjonsrike «Kaffistova». Økologisk mat er også blitt en ny trend. Likeledes spisesteder med «kortreist mat», dvs. retter basert på råvarer fra Bergens nærmeste omland. Ni Bergensrestauranter var i 2006 med på å danne det kulinariske nettverket «Smak av kysten». Det består av sertifiserte spisesteder som alle gir sjømat av beste kvalitet æresplassen på menyen. Minst halvparten av forrettene og hovedrettene på medlemmenes menyer må være sjømat.

Meny i anledning Vietnamesiske dager på restaurant Villa Amorini. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Meny i anledning Vietnamesiske dager på restaurant Villa Amorini. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

På under en mannsalder ble forestillingene om det lokale uteliv endevendt. I begynnelsen av 1990-årene var det gitt 300 bevillinger for ulike former for servering i Bergen, derav ca. 100 skjenkebevillinger for øl, vin og brennevin. De tilsvarende tall for 2009 er vel 500 bevillinger, hvorav 316 skjenkebevillinger. Den sterke veksten i bransjen har imidlertid ført til mange konkurser og nedleggelser. 14 bevertningssteder opphørte i 2008.

Kvalitetsrestauranter som Grillen (Hotel Norge), Krystall i Kong Oscars gate og Banco Rotto i Bergens Kreditbanks tidligere lokaler er blitt borte (nye eiere planlegger å gjenåpne Banco Rotto). På nevnte Grand Café serveres det i dag bare pizza. Men flere nye spisesteder med særpreg er de siste årene kommet til – som Potetkjelleren, Munkestuen, Colonialen, Soho, Bølgen & Moi, Smauet Mat & Vinhus, Spisestedet På Høyden og Kalfaret Brygghus. Gjenåpning av den tradisjonsrike Altonakjelleren som skjenkested har også gitt en populær og annerledes tilvekst til byens uteliv (se Hotel Augustin). Den markante Fanaordføreren Jacob L. Berstad har gitt navn til den nye «gastropuben» Jacobs Bar & Kjøkken, som ble åpnet 2008 i Berstads tidligere kontormøbelforretning i Kong Oscars gate 44. Og fortsatt holdes de beste bergenske mattradisjoner i hevd i restauranter som Lucullus (Hotel Neptun), Lysthuset Bellevue, Bryggestuen & Bryggeloftet, Enhjørningen Fiskerestaurant og Bryggen Tracteursted.

Se også oversikten Restauranter og spisesteder.

Skriv ut artikkel

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Restauranter og spisesteder i Bergen 2009 (et utvalg) | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.