Sandviken (område)

Sandviken rundt 1900. Sandvikskirken og Ladegårdsgaten i bakgrunnen. Til venstre Sandviksveien. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Sandviken rundt 1900. Sandvikskirken og Ladegårdsgaten i bakgrunnen. Til venstre Sandviksveien. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Sandviken, fra 2000 et strøk i Bergenhus bydel, omfatter 8600 dekar med ca. 15 000 innbyggere (2009). Sandviken var opprinnelig en eiendom som strakte seg fra Mulelven til Hellen, og ble skilt ut fra Bergen av lensherre Erik Rosenkrantz 1561 gjennom makeskifte med Kongen, som la ut lensherrens tidligere eiendom på Strandsiden til det som nå er Østre Murallmenning. Sandviken tilhørte stattholder Hannibal Sehested da den ble beslaglagt av kronen 1651, overdratt kjøpmann Gabriel Marselis 1657 og solgt til kommersedirektør Herman Garmann omkring 1660. Garmannslekten satt med eiendommen til 1850. Ingen tomter ble avhendet, de ble dels bygslet på åremål, dels på livstid, som f.eks. til småbrukere, mens næringsdrivende og eiere av lyststeder fikk arvelige festekontrakter. Johan Mohr kjøpte Sandviken og solgte til Bergen kommune i 1876 for 200 000 kr. Tre år senere kjøpte kommunen også Neevengården.

Næringslivet i Sandviken ble tidlig utbygd med møllebruk og skipsverft. Kjøpmenn fra Bergen bygde båtstøer og pakkhus. I 1776 var fire reperbaner i virksomhet, og i 1778 kom den første skolen (Sandviken skole). På 1700-tallet fikk området også sine mange lyststeder som Christinegård, Hoffmannsgård, Frydenlund, Brødretomten, Christineborg, Krohnstedet, Måseskjæret, Ditlefsengen, Skansehaugen og Elsesro.

Kart over "Del af Store Sandvigen". Reguleringsforslag fra 1896.Fra BKF 1888, sak 43, Bergen Byarkiv.

Kart over «Del af Store Sandvigen». Reguleringsforslag fra 1896.
Fra BKF 1888, sak 43, Bergen Byarkiv.

Sandviken var lenge en isolert forstad. Forbindelsen til byen over land gikk over Rotthaugen, Ladegården, Stølen og Steinkjelleren. Nye Sandviksvei ble anlagt til Rotthaugen 1869–73. I 1883 kom en 6 alen bred kjørevei til Hellen, året etter en vei til Breiviken om Nyhavn. Sporvognslinjen Nygård–Sandviken skole ble åpnet 1897, forlenget til Sandvikstorget 1905 og videre til Sandviksveien 127 i 1911. 1911–14 ble Nye Sandviksveien forlenget nordover ved at den ble «flyttet inn i Rotthaugen», og gatebredden utvidet til 15 m. I midten av 1920-årene var Sjøgaten langs strandlinjen fra Skuteviken til Sandvikstorget fullført. 23 000 m3 stein ble sprengt ut og for det meste brukt til byggingen av Skoltegrunnskaien. Forbindelsen videre nordover kom i stand etter hvert. Arbeidet med Helleveien tok til 1922, parsellen til Lynghaugen var ferdig 1927, mens resten av strekningen til Hellen ble åpnet 1930. Først nå kunne utbyggingen av nordre bydel for alvor komme i gang.

Etter den annen verdenskrig tok det tid før Sandviken ble videre utbygd. 1952–57 ble Sjøgaten og Sandviksveien modernisert. Helleveien nådde frem til Åsane i 1960-årene, parallelt med boligreisingen på strekningen. Ytre Sandviken ble eget sogn 1957, og fikk navnet Biskopshavn etter en folkeavstemning 1961. Eidsvågtunnelene ble åpnet 1956 og 1988, og 1970 ble veistrekningen mellom Skutevikstorget og Bontelabo utvidet.

Sandviken rundt 1930. Til venstre ser en nødsboliger for husville, brakker som ble reist etter brannen i 1916. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen kommune.

Sandviken rundt 1930. Til venstre ser en nødsboliger for husville, brakker som ble reist etter brannen i 1916. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen kommune.

Etter at Bergen kommune overtok Sandviken, ble det i 1880-årene fremlagt en reguleringplan for strekningen til Neevengården, som omfattet en tett og konsentrert boligutbygging. Planen ble justert 1896, og noen arbeiderboliger ble reist nord for Sandvikskirken. En ny reguleringsplan ble vedtatt 1911; den tilsa en mer variert utbygging, bl.a. med villastrøk, men bybrannen 1916, som medførte at det måtte bygges nødsboliger for husville, forstyrret opplegget. 1936 ble sjøtomtene fra Hellen og nordover regulert til industriformål; planene ble moderert 1939.

Et karakteristisk trekk ved Sandviken nordover til Breiviken er de overveiende innslag av ulike typer småhus, fra de enkle og velholdte toetasjes bygninger i Rosegrenden, Pyttergrenden, Strandens grend med flere, til rekkehus og villastrøk, bl.a. Wilhelmineborg, som etter 1916-brannen tjente som brakkeområde, og som først fra 1960-årene ble utbygd med eneboliger, slik den opprinnelige reguleringsplanen forutsatte.

Skriv ut artikkel

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Bergenhus (bydel) | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.