Vågen

Kart over Bergens havnedistrikt ved W. Neumann 1871. Arkivet etter Havnestyret, Bergen Byarkiv.

Kart over Bergens havnedistrikt ved W. Neumann 1871. Arkivet etter Havnestyret, Bergen Byarkiv.

Vågen, arm av Byfjorden fra Nordnespynten og Skoltegrunnskaien til Vågsbunnen ved Fisketorget. Opprinnelig lå strandbredden i vest på samme nivå som nåtidens Strandgaten, mot nordvest gikk den enda lenger inn; den var buktet i øst og førte stedvis dypt innover. En sidearm løp østover nåværende Sandbrogaten til søkket mellom Bergenhus og Sverresborg, og ved flo sjø inn over Koengen. I sør er det påvist fortøyningsringer i muren langs Domkirken i Kong Oscars gate, og ved Kong Oscars gate 45 er det funnet rester av et naust. Forbi der Holbergstatuen nå står, kilte Dybesund seg inn. Strandlinjen skal i alt ha vært 1100 m. Bredden ved Vågsbunnen er i dag 115 m, men kan opprinnelig ha vært det dobbelte.

Vågen omkring 1866. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Vågen omkring 1866. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Vågen er forutsetningen for Bergens fremvekst til en viktig europeisk stapelplass. Den lå sentralt på norskekysten, var sjelden islagt og velegnet for håndtering av gods. Kjernen i bydannelsen var østbredden mellom Holmen og Korskirken, der Bryggen med sine vel 30 sjøgårder ble anlagt. I prinsippet var Bryggen utformet da Byloven trådte i kraft 1276. Vestbyen hadde ingen særlig utvikling før 1400-tallet. Området kaltes til 1200-tallet Håkarlestrand, og her hevdet kongene sin arverett. En av grunnene til dødsdommen over Audun Hugleiksson 1302 var at han tok seg rett til å reise et hus på området. Bare Munkeliv kloster og Jonsklosteret hadde kaianlegg langs vestbredden, ved nåværende Claus Ockenssmauet og Fortunen. Den første kjente bygningen i vest på 1200-tallet er Ceciliagard, og den lå der Rådstuplassen siden kom. På Bryggen ble det lagt utstikkere fra bredden, der godset kunne losses eller lastes ved fjære sjø, men da Stranden ble utbygd, kom sjøgårdene til å bli skilt av hoper der godset i ly for vind og sjøgang kunne heises eller fires mellom skute og lager. Dette opplegget ble vurdert så sentralt at kjøpmennene motsatte seg langsgående skille mellom sjøgårder og lagerhus. Både vedtaket om anlegget av C. Sundts gate (1901) og Strandkaien etter 1916-brannen brøt med prinsippene og møtte motstand fra næringslivet. Utviklingen langs Vågen måtte i nyere tid skje på vestsiden, der fjorden er dypere enn i øst.

Forsvarsteknisk var Vågen velegnet, enkelt som det var å sperre den når det ble påkrevd. Under borgerkrigene ble en valslynge (kastemaskin) satt opp øst for innløpet i 1134, og senere ble det lagt stokker og jernlenker mellom Holmen og Munkebryggen for å hindre flåteangrep, noe som ble forsømt under vitaliebrødrenes herjinger i slutten av 1300- og begynnelsen av 1400-tallet. Men under Napoleonskrigene ble det som sikringstiltak lagt kjettinger på tvers av innløpet. Vågen var krigsskueplass under en trefning mellom en engelsk orlogseskadre og den nederlandske ostindiaflåten i 1665, og tyske skip ble utsatt for flyangrep ved Skoltegrunnskaien under invasjonen 1940.

Kartet viser strandlinjen i Vågen og Alrekstadvågen (Lungegårdsvannene) trolig på slutten av 1000-tallet. Rekonstruksjonen bygger dels på arkeologiske utgravninger, dels på grunnboringer og geotekniske analyser foretatt i 1970-årene. Kilde: K. Helle: Bergen bys historie1, s.19-21. Kunnskapsforlaget.

Kartet viser strandlinjen i Vågen og Alrekstadvågen (Lungegårdsvannene) trolig på slutten av 1000-tallet. Rekonstruksjonen bygger dels på arkeologiske utgravninger, dels på grunnboringer og geotekniske analyser foretatt i 1970-årene. Kilde: K. Helle: Bergen bys historie1, s.19-21. Kunnskapsforlaget.

Det ble drevet fiske og fangst på Vågen. Rester av skjell, bl.a. østers, og ruser og annen fiskeredskap er funnet under utgravninger. Det ble endatil registrert sildestimer i eldre dager, og i Absalon Beyers tid på 1500-tallet ble det gjort notkast ved Finnegården. Men forurensning var tidlig et problem. Avfall havnet lett i Vågen, dels ble det regelrett dumpet, skjønt allerede bymøtet i 1282 hadde satt lovforbud mot å bruke Vågen som fyllplass. I slekt med avfallsdumping var problemet med tømming av ballast (ballastbrygger). Målinger 1737 godtgjorde at det ved Bryggen var to–tre fot vann over et mudderlag på seks fot, mens det langs Stranden var åtte fot vann over et like dypt mudderlag. Den første muddermaskinen, som var konstruert lokalt, ble satt i virksomhet 1756. Muddermaskinene var fortøyd ved Langebryggen innerst i Vågen til 1872. Oppmudringen ble i enkelte år avløst av isbryting. Vågen har vært tilfrosset 1568, 1571, 1589 og 1637. De to siste årene var sjøen frosset til Askøy, 1678 og 1751 var den frosset til Herdla. Også i 1855 var isbryting en stor utgiftspost, og vinteren 1971/72 var det alvorlige isdannelser på Vågen.

For seilskuter var det vanskelig å ferdes på Vågen i sterk vind. Bunnen er formet som et trau, grunnere ved munningen til Byfjorden enn lenger inne. Havnereglement og -tilsyn har vært påkrevd, og tiltak er nevnt i Byloven 1276. Stillingen som offentlig oppnevnt havnefogd er kjent 1558, i 1710 ble tilsynet tillagt politimesteren, 1735 fikk byen havnevesen. Havnebetjentene fikk politimyndighet 1885. For å regulere trafikken på Vågen ble Sjøtønnen lagt ut 1602, til fortøyning av fartøyer som skulle bukseres. Med anlegget av Skoltegrunnsmoloen bortfalt dette behovet.

 Vågen i 2013. Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.

Vågen i 2013. Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.

Etter brannen 1702 ble det lagt en 129 m lang hopmur ved Torget og en 33 m lang muret kai ved Dreggen. Triangelbryggen ble anlagt ved Torget 1733. Men vanndybden var bare fire meter, og kaien ved Tollboden tilhørte staten. Så sent som på midten av 1800-tallet var det ingen brukbar brygge for større skip i Vågen. Fergetrafikk med dampdrevne ferger kom i gang 1865. Trafikken til oppankrede skip på Vågen ble besørget av fløttmenn og føringsskuter. Havnemyndighetene ble tvunget til nytenkning og et byggeprogram ble gjennomført 1870–1941, som gav en sammenhengende rekke av kaianlegg langs Vågens strandlinje; se tabellen Vågen – kaianlegg 1870-1940.

Se også Bergen havn.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.