Branner

Brannen på Strandsiden i 1901. Fotograf: Ukjent.<br />Arkivet etter Havnekontor/havnefogd, Bergen Byarkiv.

Brannen på Strandsiden i 1901. Fotograf: Ukjent.
Arkivet etter Havnekontor/havnefogd, Bergen Byarkiv.

Skjønt redselen for ildsvåde helt fra byens eldste tid har sittet i bergensernes ryggmarg, og all byutvikling ble underkastet dette hensyn (se allmenninger), var det lenge lite som kunne gjøres for å begrense omfanget av brannene når det først var ild løs. Forbudet mot å gjøre opp ild andre steder på Bryggen enn i egne eldhus og plasseringen av smier og annen brannfarlig virksomhet i ytterkanten av bebyggelsen var noen av tiltakene som ble satt i verk, men viktigere var det at husene sto altfor tett til at brannene lot seg avgrense. Det var innbyggerne selv som måtte stille som brannmannskap inntil et fast, profesjonelt brannkorps ble opprettet 1863; se Brannvesen og Bergen brannvesen.

 

Kart som viser brannstrøket i 1916. Kvartalene som ble ødelagt, er markert med husinndeling og annen farge. Dagens gatenett og havnefront er markert med rødt. Kunnskapsforlaget.

Kart som viser brannstrøket i 1916. Kvartalene som ble ødelagt, er markert med husinndeling og annen farge. Dagens gatenett og havnefront er markert med rødt. Kunnskapsforlaget.

Frykten for brann satt lenge i; det er typisk at det så sent som i 1840-årene ble vedtatt en ny bygningslov for Bergen, der det ble satt forbud mot bruk av større dampmaskiner innenfor det sentrale byområdet. Dette forbudet, som først ble opphevet i 1870-årene, førte til at mye av industriutviklingen på 1800-tallet kom til å skje utenfor det egentlige Bergen.

Bergen har opp gjennom historien vært rammet av en rekke større og mindre branner, som i varierende grad har satt sitt preg på bybildet (se tabellen under). I 1916 ble f.eks. store deler av Bergen sentrum ødelagt av en voldsom brann (se kartskisse), og etter gjenoppbyggingen fikk den brannherjede delen av byen et helt nytt og annerledes utseende. Og i 1955 brant omtrent halvparten av Bryggens gamle trehus.

 

Bybrannen i januar 1916 la store deler av sentrum i ruiner. Fotograf: Knud Knudsen A/S Bergen. Arkivet etter Brannvesenet, Bergen Byarkiv.

Bybrannen i januar 1916 la store deler av sentrum i ruiner. Fotograf: Knud Knudsen A/S Bergen. Arkivet etter Brannvesenet, Bergen Byarkiv.

Også dagens Bergen med sine verneverdige, gamle hus er sterkt utsatt ved branner, dette gjelder ikke minst den tette, gamle trehusbebyggelsen og sjøbodene. Så sent som 7. september 2008 brant fire fredede sjøboder fra 1600-tallet i Skuteviken ned, og i en ny brann 12. september gikk den særdeles verdifulle Lehmkuhlboden på Måseskjæret tapt. Lehmkuhlboden var en av årsakene til at Sandviken havnet på World Monuments Funds liste over de hundre mest truede kulturskattene i verden. Sjøboden kom i familien Lehmkuhs eie gjennom skipsreder og fiskekjøpmann Herman Lehmkuhl, farbror til den mer kjente statsråd Kristofer Lehmkuhl (1855–1949), som senere ble eier. Det er i dag (2008) igjen rundt 40 sjøboder i Bergen, de fleste av dem fredet.

Branner

1170/71Første bybrann omtalt i skriftlige kilder.
119810. aug. setter baglerne ild på bebyggelsen vest for Stretet (Øvregaten). Korskirken, Mariakirken, Peterskirken, Lavranskirken og Olavskirken på Bakken brenner.
1207Baglerne setter ild på Sverresborg, og gnister fra brannen antenner kongsgården og Apostelkirken på Holmen, som blir ødelagt.
124811. juni bryter det ut en brann som legger hele den østlige bydelen fra Sandbru til Vågsbunnen i aske. 11 kirker brenner (bl.a. Katarinakirken, Mariakirken, Lavranskirken, Olavskirken og Korskirken).
1332Ifølge islandske annaler brenner tyske menn en stor del av kjøpstaden Bergen.
139322. april herjer og brenner vitaliebrødrene byen. De engelske kjøpmenn mister 21 hus, trolig i Vågsbunnen. Mikaelskirken skades.
141329. okt. sprer en brann seg fra en engelsk kjøpmannsgård i Vågsbunnen. Martinskirken, Columbakirken, Nikolaikirken, Peterskirken, Mariakirken, Lavranskirken, Apostelkirken og Mikaelskirken brenner. Den siste blir aldri istandsatt.
14291. april overfaller vitaliebrødrene byen igjen, og antenner kongsgården og bispegården, kanskje også Kristkirken. Apostelkirken skades, og det brenner også sør i byen.
14551. sept. brenner tyskerne på Bryggen ned Munkeliv kloster.
1464Fransiskanerklosteret ved Olavskirken i Vågsbunnen brenner.
147610. sept. brenner all bebyggelsen fra Sutarestretet og Skredderstretet (nå Bryggesporen) til Apostelkirken på Holmen.
15274 gårder brenner nord for Søstergården på Bryggen. Etter brannen blir Kontorets utbygging nordover mer avgrenset.
1528Dominikanerklosteret på Holmen brenner.
1536Mars. Lensherren på Bergenhus, Thord Roed, lar sine menn brenne Munkeliv klosters kirke.
156119. des. oppstår en brann ved Allehelgenskirken; brannen sprer seg til muren. På Stranden brenner 42 eiendommer på sjøsiden, 44 på motsatt side.
158214. februar brenner 2500 bygninger av alle slag (hus, gårder, boder, uthus osv.) fraStranden til Rådhuset og opp til Øvregaten, og fra Vågen til Domkirken og Steinbrogaten (tallet er hentet fra skriftet Den norske So, og er trolig for høyt).
15896. des. brenner bebyggelsen fra Murallmenningen til og med Erkebispegården; enkle trehus oppført etter brannen i 1582.
16236. april, Palmesøndag, brenner bebyggelsen fra Nordnes til Steinbroen samt husrekkene i Vågsbunnen opp til fjellet ovenfor Øvregaten. Blant de ødelagte bygningene er Martinskirken, Nykirken, Korskirken, Domkirken, Rådhuset, De sjøfarendes Fattighus, Latinskolen, Bispegården, Erkebispegården og vektertårnet i Jonskirken.
16405. juli brenner det i en halvsirkel fra Bryggesporens allmenning til Korskirken, Domkirken, Lungegårdsvannet, Murallmenningen. Blant bygningene som brenner er Rådhuset, Latinskolen, De sjøfarendes Fattighus, St. Katarinahuset og St. Jørgens Hospital. Brannen varer i 4 timer og 17 mennesker omkommer.
166018. juni brenner bebyggelsen fra Nykirken til Murallmenningen. 350 familier blir husløse. Også branntårnet på Klosteret (oppsatt 1650) brenner ned.
1675100 bygninger går tapt i en brann som oppstår bak Bredsgården i Øvregaten.
168627. sept. brenner eiendommene mellom Nykirken og Murallmenningen: 231 bolighus, 218 sjøboder og 216 lofter
170219. mai oppstår en brann nær Manufakturhuset ved Lille Lungegårdsvann; brannen sprer seg til Vågen, der den stanses ved Nyallmenningen (Holbergsallmenningen). Til bebyggelsen som blir rammet hører Kontoret (i nordøst blir brannen stanset ved Mariakirken), Domkirken, Korskirken, Martinskirken, Rådhuset, Manufakturhuset, Latinskolen, Bispegården og St. Jørgens hospital. 7/8 av byen brenner ned i den etter forholdene største katastrofe som har rammet Bergen. Brannen fører til en gjennomgripende nyregulering.
175136 hus brenner ned i området mellom Rådhuset og Torget.
175623. juli brenner 1500 hus (1/3 av dem var pakkhus og sjøboder) mellom Torget og festningsverkene på Nordnes, blant dem Nykirken, St. Pauls kirke og Tollboden, som var byens største trebygning.
17712. april brenner bebyggelsen mellom Murallmenningen og Nyallmenningen (Holbergsallmenningen). For første gang i byens brannhistorie var alle bygningene forsikret, men det viste seg vanskelig å få oppgjør.
178023. sept. brenner 40 hus i Strangegaten på Klosteret.
179520. jan. brenner hele bebyggelsen (50 hus) mellom Nykirkesmauet og Nyallmenningen (Holbergsallmenningen).
18005. febr. brenner bebyggelsen mellom Nykirkeallmenningen og Nyallmenningen (Holbergsallmenningen).
183026. feb. begynner det å brenne ved Murallmenningen, og hele strøket her fra havnen opp til Corps de Garde blir ødelagt (i alt 119 bygninger). Brannen førte til vedtagelse av en bygningslov.
185530. mai brenner det mellom Torget, Vågsallmenningen, Hagerupgården, Lille Lungegårdsvann og Gråmuren. 182 hus, derav 27 garverboder, går tapt.
190122. sept. brenner bebyggelsen mellom Holbergsallmenningen og Murallmenningen; 40 hus utbrent, 10 sterkt skadet.
191615. jan. rammes byen av en av sine største brannkatastrofer («Bergensbrannen»). Den bryter ut i en sjøgård ved Murallmenningen og brer seg over hele sentrum mellom Vågen, Rådhuset og Engen. I løpet av 10 timer er 380 bygninger brent (612 leiligheter, 388 butikker, 242 verksteder, 42 fabrikker, 219 kontorer, 288 lagerrom). Brannen rammet 3 aviser, 4 hoteller, 6 forsikringsselskaper og 2 skoler; ca. 1000 arbeidsplasser går tapt.
192510. april bryter den såkalte Langfredagsbrannen ut i Tonningsgården på sjøsiden av Strandgaten. Den sprer seg til storparten av bebyggelsen mellom Nykirkeallmenningen og Tollbodallmenningen. 20 familier blir husløse, og 14 pakkhus med til sammen 10 000 m2 lagerplass brenner ned.
193016. mai oppstår en brann i bodene på Nøstet og brer seg østover til kvartalene rundt Skottegaten. 60 bygninger antennes og 188 familier blir husløse.
19408. mai. Brann og og eksplosjon i tyske lagerbygninger på Marineholmen.
15. juni. Etter bombenedslag i Nagelgården brenner 10 kvartaler med 104 hus ned.
194420. april. Det hollandske lasteskipet «Voorbode» i tyske tjeneste med 120 tonn dynamitt og 6 tonn lunter og fenghetter om bord eksploderer ved Festningskaien. Tre store og mange små branner oppstår, i alt 248 hus totalskadet og 4788 beskadiget, deriblant Håkonshallen, Rosenkrantztårnet og Nykirken.
4. oktober. Luftangrep mot de tyske verkstedsområdene og den tyske ubåtbunkeren på Laksevåg. Store branner og 40 sivile hus ødelagt på Laksevåg.
29. oktober. Nytt flyangrep mot samme mål som 4. oktober. Nye branner og 52 hus på Laksevåg og Nøstet ødelagt, deriblant Det gamle teater og Det gamle sykehus.
19554. juli brenner halvparten av de gamle gårdene på Bryggen, til sammen et 7000 m2 stort område.
19586. feb. brenner Holmedalsgården og Hjortegården på Bryggen.
1992Natt til 7. juni. Fantoft stavkirke totalskades i brann, som var påsatt.
20087. september. Fire fredede sjøboder fra 1600-tallet i Skuteviken brenner ned. Fem dager senere, 12. september, blir den særs verdifulle Lehmkuhlboden fra 1700-tallet på Måseskjæret flammenes rov.
Skriv ut artikkel

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Branner (oversikt) | Bergen byleksikon

  2. Tilbaketråkk: Bergen brannvesen | Bergen byleksikon

  3. Tilbaketråkk: Nordnes | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.