Nordnæs Bataillon markerte 100 års dagen 3 mai 1958 på Tollbodallmenningen.
Fotograf: Ukjent.
Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Buekorps, spesiell gutteorganisasjon som har sikre tradisjoner i Bergen fra midten av 1850-årene. Ideen er trolig sprunget ut av 1800-tallets borgervæpning, som ekserserte på Engen, en oppvisning som antok karakter av folkeforlystelse. Buekorpsene har tatt i arv flere av Borgervæpningens formasjonsmønstre og til en viss grad organisasjonsmønsteret. Korpsene er vanligvis inndelt i 2 kompanier, hvert kompani i 2 pelotonger, dessuten er det fanegarde og sjef med adjutant. Tallet på aktive gutter i hvert korps varierer fra 50 til godt og vel 100. Sesongen varer fra mars til slutten av mai, samlingsdag er lørdag (se lørdagskorps og søndagskorps). Uniformeringen er skotteluer med korpsets farger, jakker med distinksjoner, lange bukser med render i korpsets farger. Korpsene omfatter vanligvis gutter fra 9–10-årsalderen til opp imot 20 år. Guttene utpeker selv sine ledere ved valg. Enhver innblanding av voksne i administrasjonen er forbudt, men «gamlekarene» – som møter opp til alle festligheter under de gamle fanene – trer ofte til med økonomisk hjelp. Det samme er tilfelle med de såkalte «damegardene».

Det var særlig i siste halvdel av 1800-tallet at det ble stiftet buekorps. Vanligvis blir Dræggens Buekorps, stiftet 1856, regnet som det eldste, skjønt Skutevikens gjør krav på å være stiftet 1853, men korpset har ikke vært i uavbrutt drift. De fleste oppstod i de tidligere folketette områdene mellom Fløyfjellet og Sandviksfjellet, med noen få unntak. Korpsene hadde for det meste en sterk strøktilknytning og kom til å få klare og positive sosiale funksjoner. Det var i sin tid over 20 buekorps i virksomhet samtidig, og det er registrert over 200 korps som har eksistert i Bergen over kortere eller lengre tid.

Oppslutningen om korpsene i tiden etter den annen verdenskrig har gått i bølger. Noen korps har vunnet en viss tilslutning fra nye bydeler som Fyllingsdalen. I de ferske «søndre bydeler», som Legdene, Sletten, Nattland og Fridalen, ble det forsøksvis stiftet nye korps, men de har aldri slått rot. Det samme gjaldt i sin tid Minde og Fjøsanger. – Sesongen 2008 var det følgende 15 korps som samlet sine jegere under fanene, 12 guttekorps, 2 jentekorps og 1 blandingskorps:

• Dræggens Buekorps
• Fjeldets Bataljon
• Laksevågs Bueskyttere
• Lungegaardens Buekorps (jentekorps)
• Løvstakken Jægerkorps (blandingskorps)
• Markens Bataljon
• Mathismarkens Bataljon
• Nordnæs Bataillon
• Nygaards Bataljon
• Sandvikens Bataljon
• Skansens Bataljon
• Skutevikens Buekorps
• Sydnæs Bataljon
• Vågens Bataljon (jentekorps)
• Wesselengens Bataljon

Buekorpsene har fra starten vært forbeholdt gutter, og det var først 1991 at et buekorps for jenter ble stiftet (Vågens Bataljon), ikke uten protester fra de tradisjonelle korpsene.

Syttende mai 1982. Fotograf: Ukjent Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

De fleste korps har sine egne buekorpsmarsjer, medlemsblad og trykte historikk. Fra tid til annen legges det opp til lengre reiser, også til utlandet, for å vise eksersisferdighetene, som hos noen korps i senere år har utviklet seg til militære drillformasjoner. Fellesutmarsjer er en form for mønstring som flere korps deltar i en gang hver sesong. Den første ble arrangert av lørdagskorpsene 1862. Et høydepunkt for buekorpsbevegelsen var det historiske opptoget 12. mai 1970 under feiringen av byens 900-årsjubileum. 23. mai samme år samlet aktive og eldre seg under mer enn 100 faner fra 1853 til 1970, i et buekorpsfestspill på Torgallmenningen. Et prinsipielt opplegg tar nå sikte på å feire Buekorpsenes Dag i mai hvert fjerde år.

Det har eksistert tilsvarende korps i minst 20 norske byer, men bare i Bergen er de opprettholdt sammenhengende fra 1850-årene til i dag. Særlig var Aalesunds Garde virksom og gjestet hovedstaden sammen med tre korps fra Bergen under grunnlovsjubileet 1914. Christiania Garde hadde sine glansdager omkring 1900 og samlet den gang 500 under fanene; også Stavanger og Trondheim har hatt buekorps.

Se også artikler om de enkelte korps.

Buekorpsmarsjer