Bergen Filharmoniske Orkester

Bergen Filharmoniske Orkester, Stiftelsen Harmonien, Grieghallen, Edvard Griegs plass 1, fra 1996 nasjonalt symfoniorkester, fullfinansiert av staten, med Stiftelsen Harmonien som driftsselskap. Det tidligere Musikselskabet Harmonien, som ble stiftet 1765 og er et av verdens eldste orkesterinstitusjoner, ble samme år slått sammen med Harmoniens Venner og gjort om til en støtteforening for stiftelsen. Orkesterets hjem siden 1978 er Grieghallen, der det gis faste, ukentlige konserter, ca. 80 per år. Det opprinnelige navnet Musikselskabet Harmoniens Orkester ble endret 1978, men på folkemunne heter orkesteret fortsatt «Harmonien». Det har en besetning (2009) på 95 musikere, og amerikaneren Andrew Litton er sjefdirigent og kunstnerisk rådgiver siden 2003.

Orkesteret har i senere år skapt seg et navn internasjonalt både gjennom plateinnspillinger og suksessrike turneer i flere verdensdeler. Med Arvid Fladmoe som dirigent gjennomførte «Harmonien» 1962 sin første utenlandstur, som gikk til København. I toppsesongen 2007/08 spilte Bergen Filharmoniske Orkester under Andrew Littons taktstokk i noen av de mest prestisjetunge konsertsaler i verden, gjerne omtalt som musikklivets «Grand Slam»: Royal Albert Hall i London (The Proms), Symphony Hall i Birmingham, Concertgebouw i Amsterdam, Musikverein i Wien og Carnegie Hall, New York. Sesongen omfattet en treukers turné i USA, 41 år etter orkesterets første Amerikaferd. Tidligere har orkesteret også opptrådt i Japan og Russland (Sovjetunionen) og har gjennomført turneer i Tyskland, Polen, Tsjekkia, Sveits, Spania og Italia.

Musikselskabet Harmonien ble stiftet 8. oktober 1765 som en indirekte følge av Strilekrigen samme år. Kommisjonen som ble nedsatt etter oppstanden ble nemlig underholdt av et orkester sammensatt av lokale musikere. De ca. 20 musikerne fortsatte å spille sammen, organisert av foreningen Det harmoniske Selskab. Ledende krefter i startfasen var Katredalskolens rektor Jens Boalth og forfatteren Claus Fasting.

1765–69 var det prøver og konserter i Klokkehuset, en bakbygning til daværende Rådstuplassen 2, deretter i Tetingsalen til 1771 og, etter noen år i Jens Kobros hus på Smørsallmenningen, 1774–1811 i Altonagården. Selskapet hadde drevet tegneskole i gården fra 1772, og det planla å utvide virksomheten til en institusjon for skjønne kunster, fra 1775 kalt De frivillige Harmonisters Academie. Den første lønnede musiker var en fiolinist engasjert 1783. Et kor er først omtalt 1793, men antagelig like gammelt som orkesteret (Bergen Filharmoniske Kor). Akademiet ble oppløst 1809 og selskapets navn endret til Det harmoniske Selskab, som hadde til formål å arrangere en konsert annen hver torsdag. Selskapet hadde eget hus på hjørnet av nåværende Kong Oscars gate og Skostredet fra 1811 til det ble formelt oppløst 1843. Et nytt musikkselskap, Det philharmoniske Selskab, ble opprettet året etter, og gav konserter i Pellothsalen fra 1846. Dette selskapet ble nedlagt 1848 og både gjenopprettet og nedlagt 1856, samme år som Musikselskabet «Harmonien» startet under sitt nåværende navn. 1863 var Edvard Grieg solist med orkesteret, 1880–82 var han dirigent; fra 1885 ble konsertene offentlige.

Da Bergens Musikforening ble dannet 1894, hadde byen i en periode to orkestre, men de ble sammensluttet 1901. Økonomiske problemer medførte at Den Nationale Scene overtok orkesteret til sitt bruk fra 1903 mot at det ved siden av gav offentlige konserter, fra 1915 i Konsertpaleet. Fra 1917 bevilget kommunen økonomisk støtte, og 1919 ble orkesteret reorganisert som byorkester med 40 medlemmer, der teaterorkesterets 18 medlemmer utgjorde grunnstammen. Til vederlag skulle orkesteret stille musikere til rådighet for teateret, en avtale som stod ved lag til utgangen av 1978. Orkesteret gav fra 1919 to ukentlige konserter og en del større abonnementskonserter hver sesong. I 1930-årene sviktet publikumsoppslutningen, og selskapet instituerte i 1938 De unges konsert. Krigsårene førte til en betydelig økt musikkinteresse. I 1946 ble skolekonsertene innført, og 1951–52 holdt orkesteret distriktskonserter. Fra 1953 fikk det sin selvfølgelige plass i Festspillene.

To personer har hatt særlig betydning for orkesteret: Edvard Grieg, både som dirigent og ved sin generøse testamentariske gave til «Harmonien», og Harald Heide (1876–1956), kapellmesteren som stod for utviklingen av det moderne, helprofesjonelle symfoniorkesteret. Først i 1919 fikk orkesteret fast ansatte musikere. Heide debuterte som dirigent for «Harmonien» på minnekonserten for Grieg i 1907 og var den myndige kunstneriske leder like til 1947. Edvard Grieg gjorde Musikselskabet Harmonien til universalarving gjennom Edvard Griegs fond. En av betingelsene var at «Harmonien alltid må komme til å bestå». Avkastningen av fondet ga på det meste lønn til seks musikere. Karsten Andersen ble 1995 utnevnt til første æresdirigent etter å ha ledet orkesteret i 21 sesonger.

Faste dirigenter ved Bergen Filharmoniske Orkester, t.o.m. 2009

1766–69Samuel Lind
1769–70Benjamin Ohle
1770–85Nils Haslund
1785–1805Ole Rødder
1806–20J. Henrich Paulsen
1819–20C. F. Gottfrid Bohr
1820–27C. M. Lundholm
1827–39Ferdinand Schedivy
1844–47August Fries
1847–48Carl Schart
1855–56Otto Lübbert
1856–59August Rojahn
1859–62August Fries
1862–64Amadeus Maczewski
1864–73August Fries
1873–75August Henneberg
1875–78Adolf Blomberg
1879–80Herman Levy
1880–82Edvard Grieg
1882–85Iver Holter
1885–87Per Winge
1892–93Georg Washington Magnus
1893–99Johan Halvorsen
1900–07Chr. Danning
1907–48Harald Heide
1948–51Olav Kielland
1952–58Carl von Garaguly
1958–61Arvid Fladmoe
1965–84Karsten Andersen
1984–90Aldo Ceccato
1990–98Dmitri Kitajenko
1999–2002Siomone Young
2003–Andrew Litton
Skriv ut artikkel

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Musikselskabet Harmonien | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.