Forfatterarkiv: Bergen byleksikon, trykt utgave 2009

Fra Salhus 27 mai 1928. En bil venter på karmafergen som gikk i rute. Fotograf: G. E. Bonde. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Fra Salhus 27 mai 1928. En bil venter på karmafergen som gikk i rute. Fotograf: G. E. Bonde. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Salhus, sogn i Arna og Åsane prosti, opprettet 1982 ved utskillelse fra Åsane sogn (den gangen kalt prestegjeld), omfatter området nord for en linje fra Morvik over Ulset til Hylkje. Salhus menighet har 6 753 medlemmer (2009) av i alt 7770 innbyggere i sognet. Salhus kirke ble tatt i bruk 1924.

Nordås ble 1968 opprettet som prestegjeld i Fana prosti, ved utskillelse fra Fana prestegjeld. Den kjente måldyrkeren, ordbokforfatteren og lyrikeren Eigil Lehmann (1907–2009) var sogneprest i Nordås prestegjeld 1971–76. Området for det tidligere prestegjeldet, en betegnelse som ikke lenger brukes, er i dag delt i to sogn – Søreide med Søreide kirke, og Skjold med Skjold kirke. Innbyggertallet i de to sognene (2009) er til sammen 22 016, hvorav 18 290 er medlemmer i Den norske kirke.

Navnegårder i den tidligere Arna kommune; se artikler om de enkelte gårder på alfabetisk plass. Gårdsnumrene i den nåværende matrikkelen for Bergen tilsvarer de numre som gårdene hadde i matrikkelen for det tidligere Haus herred, forhøyet med 200.

Kart over navnegårder i Arna. Fra Kunnskapsforlaget.

Kart over navnegårder i Arna. Fra Kunnskapsforlaget.

262. Trengereiddal. 270. Skulstad. 271. Trengereid. 272. Risnes. 273. Romslo, Nedre. 274. Romslo, Øvre. 275. Sognstad, Indre. 276. Songstad, Ytre. 277. Herland. 278. Hole. 279. Takvam, Indre. 280. Takvam, Ytre. 281. Tunestveit. 282.Tunes, Lille. 283. Tunes, Store. 284. Garnes. 285. Åsheim. 286. Seim. 287. Arna, Indre. 288. Arnatveit. 289. Espeland. 290. Neset. 291. Skjoldal. 292. Unneland. 293. Lid. 294. Haukeland. 295. Lone. 296. Hauge. 297. Borge. 298. Tungeland. 299. Rolland, Søre. 300. Rolland, Nordre. 301. Mjeldheim. 302. Arna, Ytre. 303. Kvamme, Nordre. 304. Kvamme, Indre. 305. Haugland. 306. Gaupås. 307. Breisteinslid.

Navnegårder i den tidligere Laksevåg kommune; se artikler om de enkelte gårder på alfabetisk plass. Gårdsnumrene i den nåværende matrikkelen for Bergen tilsvarer de numre som gårdene hadde i matrikkelen for det tidligere Askøen herred, forhøyet med 100.

Kart over navnegårder i Laksevåg. Fra Kunnskapsforlaget.

Kart over navnegårder i Laksevåg. Fra Kunnskapsforlaget.

122. Bjørndal. 123. Loddefjord. 124. Hetlevik. 125. Mathopen. 126. Sætre. 127. Skare. 128. Hilleren. 129. Myren. 130. Alvøy. 131. Sørehavn. 132. Bakken. 133. Kongshavn. 134. Stykket. 135. Ramsvik. 136. Drotningsvik. 137. Breivik. 138. Stølen. 139. Godvik. 140. Lervik. 141. Gjæringsvik. 142. Olsvik. 143. Kjøkkelvik. 144. Skålevikneset. 145. Hesteviken. 146. Gravdal. 147. Tennebekklien. 148. Lyngbø. 149. Nygård. 150. Holen. 151. Laksevåg. 152. Laksevågneset. 153. Damsgård, Lille. 154. Damsgård, Store. 155. Frydenlund. 156. Karensfryd. 157. Frydenbø.

Navnegårder i den tidligere Åsane kommune; se artikler om de enkelte gårder på alfabetisk plass. Gårdsnumrene i den nåværende matrikkelen for Bergen tilsvarer de numre som gårdene hadde i matrikkelen for det tidligere Hamre herred, forhøyet med 100.

Kart over navnegårder i Åsane. Fra Kunnskapsforlaget.

Kart over navnegårder i Åsane. Fra Kunnskapsforlaget.

170. Breistein. 171. Hylkje. 172. Steinestø. 173. Hordvik, Indre. 174. Hordvik, Midtre. 175. Hordvik, Ytre. 176. Tellevik. 177. Salhus. 178. Falkanger. 179. Sætre. 180. Baugtveit. 181. Hitland. 182. Mjølkeråen. 183. Toppe, Nordre. 184. Toppe, Søndre. 185. Morvik. 186. Tertnes. 187. Haukedal. 188. Myrdal. 189. Ulsæter. 190. Saurås. 191. Angeltveit. 192. Vesterlien. 193. Melingen. 194. Espelid. 195. Teigland. 196. Sæterstøl. 197. Almås. 198. Tuft. 199. Haukås. 200. Brurås. 201. Hetlebakke. 202. Eikås. 203. Birkeland. 204. Blindheim. 205. Hjortland. 206. Flaktveit. 207. Lid. 208. Rolland. 209. Åstveit. 210. Storøy. 211. Ervik, Øvre. 212. Selvik, Nedre. 213. Selvik, Øvre. 214. Jordal. 215. Eide, Øvre. 216. Eidsvåg.

Navnegårder i den tidligere Fana kommune; se artikler om de enkelte gårder på alfabetisk plass. Gårdsnumrene var de samme i matrikkelen for det tidligere Fana herred som de er i den nåværende matrikkelen for Bergen.

Kart over navnegårder i Fana. Fra Kunnskapsforlaget.

Kart over navnegårder i Fana. Fra Kunnskapsforlaget.

1. Brattland, Øvre. 2. Brattland, Nedre. 3. Søylen. 4. Erdal. 5. Grimen. 6. Helldal. 7. Sædal. 8. Sandal. 9. Tveiterås. 10. Nattland, Øvre. 11. Nattland, Nedre. 12. Fantoft. 13. Storetveit. 14. Gamlehaugen. 15. Nyhaugen. 16. Fjøsanger. 17. Nygård. 18. Grønnestølen. 19. Kråkenes. 20. Bønes. 21. Straume. 22. Sælen. 23. Fyllingen, Nedre. 24. Lynghaugen. 25. Fyllingen, Øvre. 26. Helgeplasset. 27. Tjønnen. 28. Knappen. 29. Bjørge. 30. Grimstad. 31. Festervik. 32. Hope. 33. Hammarsland. 34. Dolvik. 35. Søreide. 36. Nordeide. 37. Haukeland. 38. Søvik. 39. Steinsvik. 40. Skjold. 41. Hop. 42. Nesttun. 43. Midttun. 44. Øvsttun. 45. Nordrevoll. 46. Ulsmåg. 47. Lilletveit. 48. Smørås. 49. Valle. 50. Kirkebirkeland. 51. Milleshaug. 52. Dyngeland, Øvre. 53. Dyngeland, Nedre. 54. Myrdal. 55. Ljosvoll. 56. Fjellbirkeland. 57. Totland, Nedre. 58.Totland, Øvre. 59. Riple. 60. Henne. 61. Gimmeland. 62. Frotveit. 63. Bontveit. 64. Øvstebø. 65. Lund. 66. Haugsdal. 67. Samdal. 68. Håland. 69. Fjelltveit. 70. Haugland. 71. Engevik. 72. Lyngbø. 73. Bahus. 74. Fortunet. 75. Austevoll. 76. Almeland. 77. Kaland. 78. Smådalen. 79. Sandven, Nedre. 80. Stige. 81. Sandven, Øvre. 82. Hatlestad. 83. Hamre, Indre. 84. Hamre, Ytre. 85. Kismul. 86. Sæle. 87. Apeltun. 88. Nøttveit. 89. Titlestad, Øvre. 90. Titlestad, Nedre. 91. Sagstad. 92. Nordvik. 93. Krokeide. 94. Rød. 95. Salbu. 96. Fana prestegård. 97. Stend. 98. Hordnes. 99. Grimseid. 100. Mildestveit. 101. Vågsbø. 102. Milde, Store. 103. Milde, Litle. 104. Skipeneset. 105. Hjellestad, Søre. 106. Hjellestad, Nordre. 107. Espeland. 108. Sletten. 109. Flesland. 110. Lønningen. 111. Liland. 112. Ådland. 113. Birkeland, Nedre. 114. Birkeland, Øvre. 115. Skage. 116. Håvardstun. 117. Middtun. 118. Skeie. 119. Rå. 120. Sørås. 121. Nordås.

Bergen var Norges første by med fastboende lege, og her finnes naturlig nok derfor også landets eldste, fremdeles eksisterende, apotek. Den hollandskfødte kjøpmannen Nicolaus de Freundt fikk 13. desember 1595 kongelig bevilling til å drive handel i Bergen med medisiner, og han ga apoteket navnet SVANE APOTHEKET, senere skrevet Svaneapoteket, i dag Apotek 1 Svanen. Offisielt føres apotekhistorien i Norge tilbake til etableringen av dette apoteket, som dannet grunnlag for feiringen av 400–årsjubileet i 1995. Men som omtalt nedenfor hadde Bergen da allerede hatt apotek i flere år. Salg av medisiner var i de første årene ingen god butikk og måtte kombineres med annen virksomhet for å gi et sikkert levebrød.

I dag (2009) finnes det 27 apotek i Bergen, hvorav alle så nær som Haukeland Sykehusapotek tilhører en av tre landsomfattende apotekkjeder: Apokjeden, Vitus og Alliance. Sistnevnte eies av Alliance Boots, som i 2008 ble etablert med tre egne Boots-apotek, og i 2009 opprettet et fjerde apotek i Bergen.

Haukeland Sykehusapotek, Jonas Lies veg 89, er et av de største apotekene i landet med nærmere 80 ansatte. Apoteket startet 1969 som en filial av Svaneapoteket, ble frittstående fra 1983 og er siden 2002 statseid med tilknytning til Helse Bergen HF og det frivillige kjedekonseptet «Ditt apotek» som er utviklet av Norsk Medisinaldepot. Sykehusapoteket består av publikumsekspedisjon, sykehusekspedisjon og produksjonsavdeling for både sterile og ikke-sterile legemidler. Apotekets hovedoppgave er å forsyne sykehusets avdelinger og pasienter med legemidler.

Apotek 1–apotekene eies av Apokjeden AS, som er landets største apotekkjede med 2500 ansatte og 40 % markedsandel, etablert 1994 av norske apotekere som et frivillig innkjøpssamarbeid. Kjeden omfatter (2008) 236 apotek, hvorav ni i Bergen.

Vitus-apotekene. Den katolske helgenen Vitus (303–15) er apotekernes skytshelgen og ga navn til apotekkjeden, som ble etablert 2001 av Norsk Medisinaldepot AS. Har seks apotek i Bergen. Vitusapotek Nordstjernen i Bystasjonen er vaktapotek for Bergen og omegnskommunene, og har utvidete åpningstider: mandag til lørdag 8–23, søndager og helligdager 10–23.

Apotekkjeden Alliance eies av Alliance Boots Limited, som er Europas ledende apotekkjede med 3000 apotek og mer enn 100 000 ansatte i 15 land. Norge er det første landet i Europa utenfor Storbritannia som har fått egne Boots apotek. Vinteren 2008 ble det åpnet åtte Boots apotek i Norge, derav tre i Bergen, i tillegg til seks Alliance apotek.

Historikk

Den første apoteker vi kjenner i Bergen, var Lambert Gregerssøn Friis, trolig av nederlandsk avstamning, som tok borgerskap 1588. Han var alene om å innføre og selge medisinske urter frem til 1593–94, da en annen nederlender i byen, kjøpmannen Nicolaus de Freund, begynte å bestille inn legemidler fra utlandet på vegne av legen Henrik Høier, som Friis nektet å levere medisiner til, trolig fordi Friis stod i nær forbindelse med den andre legen i byen. Konflikten mellom de to apotekerne ble løst 1595 ved at begge fikk bevilling til å drive apotek. – de Freund var en allsidig kjøpmann; han drev handel med Færøyene og mølle i Gravdal, og ble også rådmann i Bergen. Under kong Christian 4s besøk i Bergen 1599 holdt han et stort gjestebud for det kongelige følget i sitt hus, hvor han i tillegg til apoteket også hadde bevilling til å drive vinstue; i løpet av det belivede selskapet ble alle husets vinduer knust og nye glass med gjestenes våpenskjold satt inn.

I de neste knapt hundre år hadde byen vekselvis én og to apotekere, de fleste av dem for kortere perioder. De kongelige bevillinger som krevdes for å drive apotek, gikk etter hvert over fra å være personlige til å bli reelle privilegier som kunne omsettes, og dette la grunnen for etablering av apotekforretninger som kunne gå i arv eller selges. Slik fikk byen 1688 og 1705 sine to første faste apotek, henholdsvis Svaneapoteket og Løveapoteket, som begge fortsatt er i drift. – De neste apotekene kom først 1858 (Elefantapoteket) og 1871 (Hjorteapoteket og Nordstjernen), fulgt av Ørnen (1885) og Hygiea (1898). Elefantapoteket heter i dag Apotek 1 Galleriet, Ørnen er blitt Apotek 1 Lagunen, mens Hygea drives videre som Apotek 1 Åsane. Befolkningsveksten og kommuneutvidelsene på 1900-tallet har ført til opprettelsen av flere nye apotek, særlig i de ytre bydeler.

Apotek i Bergen pr. 2009

Apotek 1Apotek 1 GallerietTorgallmenningen 8
Apotek 1 LøvenStrandgaten 58
Apotek 1 UlriksdalUlriksdalen Helsepark
Apotek 1 SvanenStrandgaten 6
Apotek 1 NygårdsgatenNygårdsgaten 4
Apotek 1 OlsvikOlsvikåsen 8A
Apotek 1 LagunenLaguneveien 1, Rådal
Apotek 1 ÅsaneÅsane Senter 42, Ulset
Apotek 1 ArkenÅsane Senter 37, Ulset
Apotek 1 LandåsVilh. Bjerknes vei 4–10
VitusapotekVitusapotek Nordstjernen BergenStrømgaten 8, Bergen Storsenter
Vitusapotek MindeFageråsveien 2
Vitusapotek GullgruvenLiamyrane 1, Nyborg
Vitusapotek Laguneparken VolvatLaguneveien 9
Vitusapotek Bien BergenSolheimsgaten 33
Vitusapotek VestkantenLyderhornsveien 353, Loddefjord
Alliance apotekAlliance apotek BryggenVetrlidsallmenningen 2
Alliance apotek LoddefjordLoddefjordveien 2, Vestkanten
Alliance apotek LaksevågKringsåveien 83/89
Alliance apotek SandsliAurdalslia 14, Fanatorget
Alliance apotek KildenSøråshøgda 9, Rådal
Alliance apotek Olav KyrreSøre Øyjorden 75
Boots apotekBoots apotek FyllingsdalenOasen
Boots apotek ArnaØyrane Torg, Indre Arna
Boots apotek NesttunØstre Nesttunvei 16
Boots apotek SpelhaugenKrokatjønnveien 11 A, Fyllingsdalen
Haukeland sykehusapotekHaukeland SykehusapotekJonas Lies veg 89

Bergensk flypioner (rammetekst)

Rammetekst fra Bergen byleksikon, trykt utgave 2009

Bergenseren Einar Jersin Juell (1883–1977) har skrevet seg inn i norsk luftfartshistorie som innehaver av Norges første privateide fly. Den åpne dobbeltdekkeren han i 1918 fikk spesialbygd i Danmark, ble tildelt det eksklusive registreringsnummeret «N–1». Med svensk flysertifikat, Aviatør-Diplom, fra Thulins flyskole i Skåne var han samme år blitt en av landets første sivile flygere. Flyet var en treseters åpen sportsflyvebåt som Juell kontraherte ved den danske flyfabrikken Nielsen & Winther i København, og betalte 20 000 kroner for. «N–1» hadde en 90 hestekrefters Le Rhône roterende stjernemotor, som ga flyet en marsjfart på 110 km/t og stigeevne 1000 meter på 12 minutter. Dimensjonene var lengde 8 m, bredde 12 m og 275 kg lasteevne.

Juell tilbrakte noen heftige ungdomsår på loffen i USA, med tilfeldige jobber og som togreisende blindpassasjer over store deler av det amerikanske kontinentet. Da den første verdenskrig var over vendte han i 1918 tilbake til Bergen, startet et mekanisk verksted i hjembyen og titulerte seg disponent. Men så ble han grepet av flygrillen. «Eg va galen, ville bli flyger, koste ka det koste ville!» fortalte han i et avisintervju.

Flyet ble overtatt sommeren 1919, og Juell innledet pilotkarrieren med diverse oppdrag for Strandmøllekroen ved København og på Skagen. Men da han i september satte kursen for Kristiania, gikk det galt. Flyet gikk tomt for bensin på grunn av lekkasje, forårsaket av kraftig turbulens i det røffe været, og Juell måtte nødlande i Skagerak. I 20 timer drev han hjelpeløst på havet i høy sjø før han ble oppdaget, og reddet. Han befant seg da utenfor Hunnebostrand i Sverige, ikke langt fra Lysekil.

Flyet var ikke verre skadet enn at det kunne repareres. Juell hadde heller ikke tatt skrekken, men fortsatte flyvningen, nå med base ved «Bergen Flyvebaatstasjon på Flatøen» i Meland. En rekke turer gikk til Haugesund, Stavanger, Kristiansand og København. Da Det Norske Luftfartsrederi, som drev luftpostruten Bergen – Stavanger, i 1920 fikk problemer, måtte Juell trå til med «N–1» som assisterende postfly, på anmodning fra rutesjefen Hjalmar Riiser-Larsen.

Einar Juells flykarriere i Norge varte til 1922, da han solgte flyet i Kristiansand for 7000 kroner og emigrerte til USA. Propellen på «N–1» er bevart. I New York var Juell med på starte flyselskapet Regina Cargo Airline Inc., der han ble Vice President.

Busser på buss-stasjonen, 1950-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Busser på buss-stasjonen, 1950-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Rutetrafikken i Bergen har siden januar 2008 vært administrert av Hordaland fylkeskommune gjennom det offentlige transportselskapet Skyss – med Tide ASA som operatør. Vognparken (2009) omfatter ca. 600 dieselbusser (hvorav 28 leddbusser), som trafikkerer et linjenett på 1406 km. I tillegg kommer linjen Strandkaiterminalen-Birkelundstoppen som trafikkeres med trolleybusser. Tide har de siste årene skiftet ut en del av leddbussene med en større busstype som har en lengde på 15 meter og plass til over 90 passasjerer.

Busstrafikken i Bergen har tidligere vært drevet av selskapene Pan Trafikk AS, Vest Trafikk A/S og A/S Bergen Sporvei; de to første ble stiftet etter fusjoner i 1991/92 for å rasjonalisere trafikken. Bergen Sporvei startet bussdrift i 1928 på strekningen Skoltegrunnskaien-Nøstet i forbindelse med Landsutstillingen, og fra samme år trafikkerte de fem bussene regulært linje 5 Torget-Mulen. Videre utvikling av linjenettet var linje 6 Småstrandgaten-Statsarkivet (1928), linje 7 Byparken-Minde (1929), linje 8 Torget-Laksevåg (1930), linje 9 Torget-Biskopshavn (1931), linje 10 Solheimsviken-Nattland (1932), linje 11 Småstrandgaten-Ole Irgens’ vei (1937). Rutene 8 og 9 ble overtatt fra det private Rutebiltrafikk A/S (opprettet 1923).

Etter krigsutbruddet 1940 fikk bussene vedgassgeneratorer, men mangel på deler gjorde at bare strekningen Sandviken-Eikeviken var i drift ved krigens slutt. Da trafikken ble gjenopptatt 1945, fikk Nordnes bussforbindelse som erstatning for sporvognslinjen. Linjenettet ble i etterkrigsårene flere ganger utvidet og omlagt. Det ble opprettet bussforbindelse til Lønborg og Løbergsveien 1947, Parkveien 1950, Starefossen 1952, Sletten 1953, Lægdene 1954, Søndre Skogvei 1955, Sandviken 1961 (da trikkeforbindelsen ble nedlagt), Vilhelm Bjerknes’ vei 1962, Minde 1963 (se Trikken), Øyjorden 1966, Fyllingsdalen (gjennom Løvstakktunnelen) 1968, Bjørge 1969, Solheimslien 1970, Barlia og Nipedalen 1980, Grønnestølen 1982, Bønestoppen 1983, Natlandsfjellet 1984, Lønborglien 1991.

Buss fra Laksevaag kommunale rutevogn. Fotograf: Einar Bakke. Fra arkivet etter Laksevåg kommunale rutebilselskap, Bergen Byarkiv.

Buss fra Laksevaag kommunale rutevogn.
Fotograf: Einar Bakke.
Fra arkivet etter Laksevåg kommunale rutebilselskap, Bergen Byarkiv.

Forbindelsene til Gravdal, Lyngbø og Løvstakkskiftet overtok Bergen Sporvei fra Laksevåg Kommunale Rutebilselskap 1971, og forbindelsen til Sædalen fra Bilruta Fana-Os-Milde 1989. Bønesringen ble opprettet 1993, og er en samkjøringslinje som Pan Trafikk AS og A/S Bergen Sporvei drev i fellesskap. Pan Trafikk gikk 1998 sammen med Bergen Sporvei og dannet det nye selskapet Gaia Trafikk AS. Dette selskapet, i tillegg til Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (HSD), ble i 2006 en del av Tide ASA.

Se også tabellen Busstrafikken, bussruter, som gir en oversikt over Tides bussruter i Bergen 2009, samt tabellen Bergen Sporvei, bussruter, som gir en oversikt over Bergen Sporveis bussruter.