Forfatterarkiv: Bergen byleksikon, trykt utgave 2009

Arnatveit, gnr. 288, gårdsbruk i Indre Arna, på østsiden av dalen sør for tettstedet, trolig drevet som småbruk siden 1500- eller 1600-tallet. Gnr. 288/1 har røykstove antagelig fra førstningen av 1500-tallet. Fremdeles noe gårdsdrift, men det meste av området er utbygd til industriområde. Arna Bruk A/S, Arnatveitvegen 137, ble opprettet som møbelfabrikk 1946, men tok opp produksjon av busskarosserier som hovedvirksomheten Arna Busser AS. Møbelfabrikken Arna Bruk A/S ble nedlagt 1986. Karosserifabrikken Arna Busser A/S ble avviklet 1997 og bedriften kjøpt av Vest–Karosseri A/S, Stryn. Sæthre Steinindustri, som produserer gravstein og hagestein, er etablert i Arnatveitvegen 91.

Arnatveit var 1931–64 holdeplass på Bergensbanen, 23,53 km fra Bergen jernbanestasjon.

Skriv ut artikkel

Romslo, navnegård i Arna, på Trengereid. Nedre Romslo, gnr. 273/1, har tilhørt samme slekt siden ca. 1600. Øvre Romslo eller Stølahaugen, gnr. 274/1, Træet, gnr. 274/2, Bråte, gnr. 274/3 + 5, har tilhørt samme slekt siden 1626. Alle har fortsatt gårdsdrift.

Romslo var 1935–91 holdeplass på Bergensbanen, opprinnelig 37,17 km fra Bergen stasjon, etter 1964 var avstanden 16,12 km. Se også  jernbane (tabell Jernbanetunneler).

Skriv ut artikkel

Arna jernbanestasjon, stasjon på Bergensbanen, i tettstedet Indre Arna, anlagt 1883, opprinnelig 25,51 km fra Bergen jernbanestasjon, etter åpningen av Ulrikentunnelen er avstanden 9,32 km. Den første stasjonsbygningen (ark. Balthazar Lange) ble oppført for Vossebanen 1883, nedlagt 1964 som stasjon på Bergensbanen, men opprettholdes som stasjon for Veterantoget Gamle Vossebanen. Ny stasjonsbygning (ark. Julia Kristiansen) ble oppført 1964 ved den nye traseen. Se også oversikten Jernbanestasjoner.

Skriv ut artikkel

Risnes, av norrønt hris, krattskog, gnr. 272, gårdsbruk i Arna, på Trengereid. Risneset var 1935–91 holdeplass på Bergensbanen, opprinnelig 38,87 km fra Bergen jernbanestasjon (fra 1958 38,52 km, etter 1964 var avstanden 17,47 km). Til åpningen av Vossebanen 1883 ble det anlagt tre tunnelstrekninger ved Risnes; se jernbane (tabell Jernbanetunneler) og og Risneskalk AS..

Skriv ut artikkel

Takvam, norrønt Þakhvammr, av þak, tak, dekke, og hvammr, liten dal, navnegård i Arna, ved E 16 og Takvamsbukta lengst sør i Sørfjorden. Gårdene Indre Takvam, gnr. 279, og Ytre Takvam, gnr. 280, har begge gårdsdrift. Indre Takvam har vært i samme slekts eie siden 1633.

Takvam er holdeplass på Bergensbanen, 12,62 km fra Bergen jernbanestasjon, opprettet 1966. Se også jernbane (tabell Jernbanetunneler).

Skriv ut artikkel

Herland, gnr. 277, gårdsbruk i Arna, ved Sørfjorden øst for Takvam. Gården har tilhørt samme slekt siden 1890. På Herland står det vestre brohodet til Osterøybrua, som ble åpnet 3. oktober 1997. Det østre står på Kvisti på Osterøy.

Herland var stoppested på Bergensbanen, opprinnelig 34,38 km fra Bergen jernbanestasjon, fra 1964 var avstanden 13,33 km; åpnet 1916, nedlagt 1966. Se også  jernbane (tabell Jernbanetunneler).

Skriv ut artikkel

Det gamle sykehus, offisielt Bergen civile (el. kommunale) sykehus, ble opprettet 1754 i det tidligere Grolls tobakksspinneri, som lå der Engensenteret nå ligger. Sykehuset, som i begynnelsen av 1900-tallet hadde adresse både til Teatergaten 13 og Håkonsgaten 1, var i drift frem til 1912, da Haukeland sykehus stod ferdig. Bygningene ble deretter tatt i bruk av Bergens kommunale arbeids- og pleiehjem, etterfølgeren etter Bergens tvangsarbeidsanstalt, som sorterte under forsorgsvesenet og som i tillegg til aldershjemmet opprinnelig også hadde avdelinger både for venerisk syke og pasienter med kroniske sykdommer samt en arbeidsavdeling. Denne institusjonen ble gradvis avviklet i løpet av 1920- og 1930-årene.

Den eldste sykehusdriften i Teatergaten var vesentlig ment som «et invalidehus for gamle udlevede almisselemmer og inkurable syge», og hadde opprinnelig et gjennomsnittlig belegg på omkring 10 pasienter. Den første sykehusbygningen, som også rommet husvære for den chirurgus som ble ansatt for å holde tilsyn med sykehuset, ble revet mot slutten av 1770-årene, og i dens sted ble det reist et toetasjes trehus, der det i annen etasje ble innredet åtte sykestuer med sju senger i hvert, altså plass for til sammen 56 pasienter. I 1762 var naboeiendommen blitt kjøpt inn, og der ble det reist en bygning for å huse «dårlige mennesker» (dvs. sinnssyke), som til da hadde holdt til i Dårekisten i sokkeletasjen til Det gamle rådhus. Se Dollhuset.

Fra starten var sykehusdriften lagt under fattigvesenet, men ble formelt skilt fra dette 1792, og skulle deretter drives for midler fra muddervesenet.

Fra 1825 og de nærmeste årene ble de etter hvert sørgelige tilstander ved sykehuset forbedret, ved at det kom nye bygninger til, bl.a. for de psykiatriske pasientene, se Mentalen. En større utvidelse av den somatiske delen av sykehuset, med to nye fløybygninger og en kjøkkenbygning med maskinhus og bad, ble fullført 1877; sykehuset hadde nå plass til i alt 120 pasienter. – Etter at de psykiatriske pasientene ble overflyttet til det nyåpnede Neevengården sykehus 1891, ble Mentalen revet 1893, og på tomten kom det en trebarakke som ble tatt i bruk for kirurgiske formål. 1894 ble den medisinske og den kirurgiske virksomheten ved sykehuset delt og lagt under hver sin overlege. Samtidig ble det oppnevnt et kommunalt tilsynsutvalg for sykehuset, for å markere at driften av sykehuset fra nå av var et rent kommunalt anliggende. Utvalget innså hurtig at det ikke var mulig å foreta ytterligere utvidelser eller forbedringer av anleggene i Teatergaten for å tilfredsstille moderne krav til hygiene og forsvarlig behandling. Et nytt sykehus måtte bli reist; se Haukeland sykehus.

Skriv ut artikkel