Risnes, av norrønt hris, krattskog, gnr. 272, gårdsbruk i Arna, på Trengereid. Risneset var 1935–91 holdeplass på Bergensbanen, opprinnelig 38,87 km fra Bergen jernbanestasjon (fra 1958 38,52 km, etter 1964 var avstanden 17,47 km). Til åpningen av Vossebanen 1883 ble det anlagt tre tunnelstrekninger ved Risnes; se jernbane (tabell Jernbanetunneler) og og Risneskalk AS..
Takvam, norrønt Þakhvammr, av þak, tak, dekke, og hvammr, liten dal, navnegård i Arna, ved E 16 og Takvamsbukta lengst sør i Sørfjorden. Gårdene Indre Takvam, gnr. 279, og Ytre Takvam, gnr. 280, har begge gårdsdrift. Indre Takvam har vært i samme slekts eie siden 1633.
Takvam er holdeplass på Bergensbanen, 12,62 km fra Bergen jernbanestasjon, opprettet 1966. Se også jernbane (tabell Jernbanetunneler).
Herland, gnr. 277, gårdsbruk i Arna, ved Sørfjorden øst for Takvam. Gården har tilhørt samme slekt siden 1890. På Herland står det vestre brohodet til Osterøybrua, som ble åpnet 3. oktober 1997. Det østre står på Kvisti på Osterøy.
Herland var stoppested på Bergensbanen, opprinnelig 34,38 km fra Bergen jernbanestasjon, fra 1964 var avstanden 13,33 km; åpnet 1916, nedlagt 1966. Se også jernbane (tabell Jernbanetunneler).
Fabianus’ og Sebastianus’ kirke, mulig middelalderkirke, er kjent fra et tysk testamente 1365 og skal ha ligget på Nordnes, men er ikke nevnt i andre kilder.
Se også oversikt over Bergens middelalderkirker.
Det gamle sykehus, offisielt Bergen civile (el. kommunale) sykehus, ble opprettet 1754 i det tidligere Grolls tobakksspinneri, som lå der Engensenteret nå ligger. Sykehuset, som i begynnelsen av 1900-tallet hadde adresse både til Teatergaten 13 og Håkonsgaten 1, var i drift frem til 1912, da Haukeland sykehus stod ferdig. Bygningene ble deretter tatt i bruk av Bergens kommunale arbeids- og pleiehjem, etterfølgeren etter Bergens tvangsarbeidsanstalt, som sorterte under forsorgsvesenet og som i tillegg til aldershjemmet opprinnelig også hadde avdelinger både for venerisk syke og pasienter med kroniske sykdommer samt en arbeidsavdeling. Denne institusjonen ble gradvis avviklet i løpet av 1920- og 1930-årene.
Den eldste sykehusdriften i Teatergaten var vesentlig ment som «et invalidehus for gamle udlevede almisselemmer og inkurable syge», og hadde opprinnelig et gjennomsnittlig belegg på omkring 10 pasienter. Den første sykehusbygningen, som også rommet husvære for den chirurgus som ble ansatt for å holde tilsyn med sykehuset, ble revet mot slutten av 1770-årene, og i dens sted ble det reist et toetasjes trehus, der det i annen etasje ble innredet åtte sykestuer med sju senger i hvert, altså plass for til sammen 56 pasienter. I 1762 var naboeiendommen blitt kjøpt inn, og der ble det reist en bygning for å huse «dårlige mennesker» (dvs. sinnssyke), som til da hadde holdt til i Dårekisten i sokkeletasjen til Det gamle rådhus. Se Dollhuset.
Fra starten var sykehusdriften lagt under fattigvesenet, men ble formelt skilt fra dette 1792, og skulle deretter drives for midler fra muddervesenet.
Fra 1825 og de nærmeste årene ble de etter hvert sørgelige tilstander ved sykehuset forbedret, ved at det kom nye bygninger til, bl.a. for de psykiatriske pasientene, se Mentalen. En større utvidelse av den somatiske delen av sykehuset, med to nye fløybygninger og en kjøkkenbygning med maskinhus og bad, ble fullført 1877; sykehuset hadde nå plass til i alt 120 pasienter. – Etter at de psykiatriske pasientene ble overflyttet til det nyåpnede Neevengården sykehus 1891, ble Mentalen revet 1893, og på tomten kom det en trebarakke som ble tatt i bruk for kirurgiske formål. 1894 ble den medisinske og den kirurgiske virksomheten ved sykehuset delt og lagt under hver sin overlege. Samtidig ble det oppnevnt et kommunalt tilsynsutvalg for sykehuset, for å markere at driften av sykehuset fra nå av var et rent kommunalt anliggende. Utvalget innså hurtig at det ikke var mulig å foreta ytterligere utvidelser eller forbedringer av anleggene i Teatergaten for å tilfredsstille moderne krav til hygiene og forsvarlig behandling. Et nytt sykehus måtte bli reist; se Haukeland sykehus.
Erdal, (norrønt Elridalr, av olr, older, or), gnr. 4, gårdsbruk i Fana, nord for Grimevatnet. Gården lå øde i senmiddelalderen, tilhørte i 1624 Apostelkirken og kan ha vært gammelt krongods. 1661 ble Erdal solgt til Peder Pedersen og Carl Rosenmeyer, trolig danske handelsmenn, og 1684 kjøpt av landkommissær Hans Hjort på Stend. I bondeeie fra 1699. På gården, ved den gamle postveien til Christiania, står det en rode- eller milestein med årstallet 1821 (MDCCCXXI) innhugd.
Espeland leir i 1944. Tegnet av Olav Johnsen.
Motstandsarkivet, Bergen Byarkiv.
Espeland fangeleir, Moldalia, Espeland, opprettet av de tyske okkupasjonsmyndighetene 1943. Het på tysk Espeland Polizeihäflingslager. Leirens kapasitet var ca. 250 fanger fordelt på åtte brakker. Et norsk firma stod for byggeprosjektet, 20 fanger fra Ulven fangeleir i Os var utkommandert som hjelpearbeidere. Leiren var til å begynne med en transittleir for fanger som skulle videresendes til Grini fangeleir ved Oslo. Sommeren 1943 ble Ulven tømt for fanger, og noen ble brakt til Espeland. Frem til høsten 1944 hadde leiren også fanger fra Østlandet. Moldalia der leiren ble plassert, er kjent som et ødslig og bitende kaldt sted om vinteren. Veien fra Espeland opp til leiren ble bygd av flere hundre serbiske fanger i juni–juli 1942. Serberne ble holdt innesperret i en av reperbanene i Fjøsangerveien og fraktet med tog mellom Bergen og Espeland.
Til sammen ca. 2000 fanger ble holdt innesperret for kortere og lengre tid på Espeland, og mange ble utsatt for tortur. Cellene var fire meter lange og 1,5 m brede.
Etter frigjøringen ble Espeland opprettholdt som fangeleir for landssvikere frem til 1948. Tyske krigsforbrytere, blant dem samtlige tyske offiserer med langtidsdom i Norge, var internert på Espeland 1948–52. Leiren ble avviklet 1952 da Hordaland Fjernhjelp (Sivilforsvaret), som sorterer under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), overtok stedet som øvingsområde. Stiftelsen Espeland Fangeleir ble opprettet i 2000 med formål å rekonstruere og bevare leiren som krigsmuseum til minne om nordmenn som ga sitt liv og sin helse i frihetskampen 1940–45. Det skremmende krigsminnet fremstår i dag nær uforandret fra slik leiren ble oppført 1942–44 og er den eneste av de til sammen ca. 600 tyske fangeleirene i Norge som fremdeles eksisterer i en så god forfatning. Modeller, fotografier og informasjonsplansjer gir et godt bilde av fangetilværelsen.
Exercerhuset, i midten, før det ble revet. Fotografi fra rundt 1980. Fotograf: Øyvind H. Berger. Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv
Exercerhuset, historisk forsamlingslokale, oppført 1821 i tre i Engen 46b, mellom Jonsvollsgaten og Komediebakken med den gang fri beliggenhet mot Engen (adressen endret 1993 til Teatergaten 31), i 2001 demontert og lagret på Hanøytangen, Askøy da huset måtte vike for planlagt nybygg. Den sterkt omstridte rivningstillatelsen ble gitt på betingelse av at grunneieren, Ole Jan Strønen, sørget for at Exercerhuset ble gjenreist på godkjent sted, fortrinnsvis i eller nær Jonsvollskvartalet. Hittil (2009) har dette ikke skjedd.
Forsøk på å omplassere huset, først på Tellevik fort og deretter på Koengen, måtte oppgis. I mellomtiden skiftet tomten eier. Etter at Strønens planer om høyhus på 17 etasjer med hotell, kino og boliger ble nedstemt i bystyret, ble eiendommen i 2007 solgt til Sparebanken Vest. Banken stilte seg først positivt til å inkorporere Exercerhuset i sine planer om et finanssenter på stedet og dermed redde et stykke verneverdig kulturhistorie. Høsten 2007 ble det imidlertid klart at heller ikke banken vil ha huset tilbake der det en gang stod. Exercerhusets endelige skjebne er derfor fremdeles høyst uviss, men Bergen kommune jobber med en lokalisering på Nøstet, i tett dialog med antikvariske myndigheter.
Opprinnelig hadde huset en militær funksjon i tilknytning til ekserserplassen på Engen, 1860–63 var det treningslokale for byens første turnforening. Som møtelokale, bl.a. for Bergens Arbeiderforening 1850, kunne det romme opp til 1000 mennesker. Under et minnemøte for Leiv Eiriksson i 1873 var Bjørnstjerne Bjørnson hovedtaler og Ole Bull og Edvard Grieg underholdt, den eneste gang de to musikerne opptrådte sammen offentlig. Det dramatiske Selskab kjøpte Exercerhuset på tvangsauksjon 1909, og det har siden vært kulisselager for Den Nationale Scene. Se også Jonsvollsgaten.
Engen, gate fra Ole Bulls plass (til 1993: fra Jon Smørs gate) til Teatergaten; navnet vedtatt 1857. Gaten ble regulert 1850 og gradvis utbygd med 27 kvartaler over det åpne området Engen (Sukkerhusengen), opprinnelig kalt Jonsvollene (norrønt Jonsvellir) etter Jonsklosteret som hadde beitemarker her. Stedet var slagmark i 1181 under kampene mellom kong Sverres menn og bondehæren. Jonsklosterets eiendommer ble 1599 overdratt til byen, og Borgervæpningen nyttet området som mønstrings-og ekserserplass fra 1624. I 1827 ble den erklært utjenelig som ekserserplass. Engen hadde også vært brukt som ekserserplass på 1800-tallet av de militære myndigheter ved innkalling av soldater fra distriktene. På grunn av uniformene ble infanteristene kalt «Rødfiskene» og artilleristene var kjent som «Graagjæssene». Omkring 1700 var det gapestokk og kak på Engen. Ved Engen kom Bergens første sykehus i drift 1754, i det tidligere Grolls tobakkspinneri (Det gamle sykehus), og i sykehusets hage ble Dollhuset oppført 1762. Området var byens festplass, men ble på 1800-tallet karakterisert som en sandslette. For å gjøre det lettere fremkommelig i dårlig vær, ble det lagt helleganger.
Bygninger m.m.: I 1993 fikk eiendommmene sørvest for Jonsvollsgaten, som til da hadde hatt adresse til Engen, nye numre til Teatergaten. – 1. Den Nationale Scene. – 2. (tidligere nr. 14; også adresse til Ole Bulls plass 14). Selskapet Den gode Hensigt (Logen). – Det tidligere nr. 22. har nå adresse Magnus Barfots gate 3; Blå Kors – Bergen krets. Her lå tidligere Bergens skysstasjon. – 30. Godtemplarhuset; har også adresse Sverres gate 1. – Det tidligere nr. 39 har nå adresse Neumanns gate 1; kommunale kontorer. På tomten lå tidligere Det Gamle Teater
Enkefattighusets andre bygning ved St. Jakobs kirkegård var en 28 m lang ettetasjers bygning. Etter tegning av J.J. Reichborn. Arkivet de eligerte menn, Bergen Byarkiv.
Enkers Aldershjem, Kong Oscars gate 90a, er den fjerde bygningen for en institusjon som under skiftende navn har eksistert på denne eiendommen siden 1663. Den nåværende bygningen (ark. Jakob Myklebust), som ligger rett nord for Stadsporten, ble tatt i bruk 1976, og inneholder enerom for 23 beboere.
Etter at et tidligere fattighus på Nordnes (opprettet av enken Elsse Nagel) var ødelagt i brannen 1660, tok Hans Olsen (1607–84), som drev legepraksis i Bergen fra 1648, initiativ til å reise et nytt, og 1663 ble «De Fattige Enkers Hus» åpnet i en enkel, enetasjes tjærebredd bygning han hadde latt oppføre rett innenfor Stadsporten, ved St. Jakobs kirkegård. Huset hadde plass til 30 «lemmer», og driften ble basert på gaver. 1748 var denne bygningen i så dårlig stand at den måtte rives, og en ny ble reist på samme eiendom, denne gang finansiert med institusjonens egne midler. Den nye bygningen var også på én etasje, men større enn den gamle – 28 m lang, og hadde høyere standard; den inneholdt en fellessal og 16 rom for beboerne. 1779 ble tallet på «lemmer» satt ned til 20, og dette ble opprettholdt til 1804. Det kunne «abonneres» på plass for fremtidig behov, og unntaksvis kunne også ektefolk innskrives.
Enkefattighuset, som det offisielt het til 1914, fikk sin tredje bygning på samme sted 1881 (ark. Fredrik von der Lippe og Hans Heinrich Jess). Denne bygningen hadde plass for 48 beboere, som stelte seg mat selv på et felles kjøkken. Under den annen verdenskrig ble huset okkupert av tyskerne, og 12 av hjemmets beboere fikk midlertidig plass på Bergens Diakonissehjems feriehjem Vikøy i Hardanger. Her var det felleshusholdning, og denne ordningen ble beholdt da man etter krigen kunne ta bygningen i Kong Oscars gate i bruk igjen. – Bygningen fra 1881 ble i 1970-årene revet og erstattet av den nåværende, som er trukket litt tilbake fra gaten i forhold til de tidligere bygninger.