Månedlige arkiver: januar 2001

Bergensdrakten, festdrakt for kvinner, har status som bunad. Den ble tegnet 1956 av Haldis Nygård etter en idé fra 1937. Drakten finnes i to versjoner, med henholdsvis offwhite og mørkeblå bunnfarge, og er bestrødd med broderier inspirert av rosemalingsmotiv. Til drakten hører lue, veske, skjorte og et trekantet sjal. Draktsølvet – sølje, mansjettknapper, maljer og veskelås – er tegnet av Egil Monsen. Bergensdrakten har vært i salg siden 1957, og kan kjøpes ferdig montert eller for egenproduksjon.

Skriv ut artikkel

Bergens Elektriske Sporvei, Aktieselskabet, privat selskap for sporveisdrift grunnlagt 1896, i drift fra 1897 (trikken). Hovedaksjonær var det tyske Union Elektricitäts Gesellschaft (overtatt av AEG 1904), som også anla linjene og leverte vognene. De tyske aksjene ble 1916 kjøpt opp av skipsreder Haakon J. Wallem. Selskapet ble 1917 overtatt av Bergen kommune og skiftet navn til Bergens Sporvei (fra 1973 A/S Bergen Sporvei).

Skriv ut artikkel

Bergens Arbeiderforening, ble stiftet 3. juni 1850 av generalkonsul Michael D. Prahl, som tok initiativet, Johannes Borge, redaktør August Brømel, cand.theol. Andreas Grønning og rådstuskriver Solberg. Foreningens formål var «ved orden, flid og sparsommelighet at bistå hinannen i sykdommens og nødens sørgelige dager». Stiftelsen skjedde med bistand fra flere kjente menn innenfor det bergenske næringsliv og med støtte av stiftamtmann Edvard Hagerup, men møtte likevel en del motstand fra lokale autoriteter, ettersom man fryktet at foreningen kunne bli en sosialistisk kamporganisasjon, i likhet med flere av de foreninger som Marcus Thrane og hans meningsfeller hadde startet på Østlandet. Foreningen fikk tross dette stor oppslutning, og ble snart en av de mest betydningsfulle i byen. Allerede etter vel ett års aktivitet steg medlemstallet til et par tusen, dvs. hele 10 % av byens befolkning. Blant dem som sluttet opp om foreningen, var boktrykker Johan Wilhelm Eide, grunnleggeren av Bergens Tidende. Boktrykkeren var 1863–70 medlem av “direksjonen”.

Byen savnet egnede forsamlingssaler, og Arbeiderforeningen satte seg fore å bygge et tilstrekkelig stort hus. 1852 ble Frøisethmarken innkjøpt for formålet, og en bygning ble besluttet reist lengst sør på området. Men etter bybrannen 1855 ble hele området omregulert, og byggetomten ble solgt til den katolske kirke, som oppførte St. Paul kirke her. Arbeiderforeningen kom i stedet til å reise sin bygning lenger nord på området, ved hjørnet av Olav Kyrres gate og Nygårdsgaten. Foreningsgaten, som går langs nordøstsiden av kvartalet, er oppkalt etter Arbeiderforeningen.

Foreningsbygningen, senere best kjent som Eldorado kino, var tegnet av Fredrik Hannibal Stockfleth og rommet en forsamlingssal på 22 x 16 m med 5 m brede gallerier og en takhøyde på 10 m, samt kontorer og bibliotek i 2. etasje. Under innvielsen 5. august 1860 var det 2000 mennesker til stede i bygningen, som inntil Den gode Hensigts nye losjebygning (Logen) stod ferdig 1883, var byens største forsamlingslokale. Den ble brukt til folkemøter, teaterforestillinger og konserter. Blant dem som opptrådte her, var Ole Bull, Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Grieg, som både debuterte her (1862) og senere dirigerte Musikselskabet «Harmonien»s orkester i flere konserter 1880–82. – Arbeiderforeningen solgte bygningen og eiendommen, Olav Kyrres gate 28, i 1895, og kjøpte en annen eiendom, Håkonsgaten 24, i 1909, der den fortsatt har sitt kontor.

Arbeiderforeningen kom tidlig i gang med sosialt og humanitært arbeid både blant egne medlemmer og i lokalsamfunnet for øvrig og var på dette området på mange måter forut for sin tid. Blant de tiltak og støtteordninger som ble satt i gang, var gratis tilsynslege, begravelsesbidrag, tilskudd til kjøp av medisiner og opprettelsen av bibliotek, sangforening og to aldershjem. Det første fikk tilhold i Nye Sandviksvei 84, i en bygning som til 1867 huset et veveri (Væveriet), og hvor det etter ombygning 1879 (ark. Johan Faye og Albert Hanssen) ble tatt i bruk 34 rom for 67 beboere samt sykestue. Eiendommen ble overtatt av Blå Kors 1974. – Det andre aldershjemmet ble opprettet 1890 i en ny bygning i Heggebakken 2b (ark. Sverre Madsen), og hadde 72 plasser fordelt på 36 rom. Aldershjemmet ble nedlagt 1989.

1971 skiftet Arbeiderforeningen navn til Foreningen Forum. Ved siden av ulike former for sosialt samvær for sine nå ca. 250 medlemmer, har foreningen fortsatt som formål å drive humanitært arbeid. Sangforeningen Forum som ble etablert i 1862, lar også stadig høre fra seg. Den var til å begynne med forbeholdt foreningens mannlige medlemmer og deres sønner, men er i dag åpen for alle. Foreningen har også en aktivitetsgruppe for pensjonister og en gammeldansgruppe.

I 1990 fikk Forum kjøpe Hansa Bryggeris tidligere funksjonærboliger i Kalvedalsveien 1 og 3. Fra 1994 har disse eiendommene vært drevet som alderspensjonat og dels som klubblokaler av Stiftelsen Foreningen Forums Aldersboliger. Noen av lokalene både i Håkonsgaten og Kalvedalsveien leies ut.

Skriv ut artikkel

Bergen offentlige biblioteks bygning i Strømgaten 6 ble tegnet av Olaf Nordhagen, og sto ferdig i 1917.

Bergen offentlige biblioteks bygning i Strømgaten 6 ble tegnet av Olaf Nordhagen, og sto ferdig i 1917.
Fotograf: Øyvind H. Berger.
Fotoregistering av Bergen, Bergen Byarkiv.

Bergen offentlige bibliotek (BOB), Strømgaten 6, opprettet 1872, er Norges nest største folkebibliotek. Både øl og brennevin i tillegg til bøker kom vel med da biblioteket tok fatt på arbeidet med å slukke bergensernes åndelige tørst. Det første bokutlån skjedde nemlig i ølbrygger Møllers hus på Øvre Torgallmenning, og bokinnkjøpene ble for en stor del finansiert av Brennevinssamlaget. Det litterære startgrunlaget var den private boksamlingen til universitetsbibliotekar Paul Botten-Hansen (1824–69). Den bestod av 12 000 bind og ble kjøpt av dødsboet etter initiativ av Foreningen for populære Forelesninger (stiftet 1868) med bidrag fra konsul Chr. Børs og Det nyttige Selskab.

Biblioteket åpnet 1873 med et utlånstilbud på 15 000 bind. I 1879 var samlingen vokst til 40 000 bind og flyttet til Kjøttbasarens loftetasje, fra 1897 utvidet med tre rom som var overtatt fra Fiskerimuseet i samme bygning. Årstad Folkeboksamlings 2500 bind ble innlemmet 1915. Samlingen mottok tilskudd fra Arbeiderforeningens og Tanks skoles biblioteker, Ytterligere utvidelse var nødvendig, og ble muliggjort takket være private donasjoner. Det ble utskrevet arkitektkonkurranse, som ble vunnet av Oslo-arkitekten professor Olaf Nordhagen, og en egen bibliotekbygning stod ferdig ved Lille Lungegårdsvann 1917. Bygningen ble fredet 1993. Mye av æren for utviklingen til et moderne og folkelig bibliotek må tilskrives Arne Kildal (1885–1972) – biblioteksjef i Bergen 1909–20. Kildal brakte en rekke nye ideer for bibliotekdrift med seg fra verdens største bibliotek, Library of Congress i Washington, USA da han tiltrådte sjefstillingen bare 24 år gammel.

Bergen offentlige bibliotek sommeren 2013. Fotograf: Marius Solberg Anfinsen. Seksjon informasjon, Bergen kommune,2013.

Bergen offentlige bibliotek sommeren 2013. Fotograf: Marius Solberg Anfinsen. Seksjon informasjon, Bergen kommune,2013.

Biblioteket åpnet 1924 egen musikkavdeling, populært kalt Musikkbiblioteket. som 1966–2000 var lokalisert i Grieghallen. Her finnes Nordens eldste musikksamling foruten den omfattende Griegsamlingen.

Bergen Offentlige Bibliotek er i dag organisert med et hovedbibliotek og musikkavdeling i Bergen sentrum, seks filialer i bydelene (i noen år 10 filialer) og bokbuss som kjører i hele Stor-Bergen. BOB driver også biblioteket ved Bergen Fengsel og er vertsbibliotek for Hordaland fylkesbibliotek.

Biblioteket har (2008) vel 700 000 bøker, 880 løpende aviser og tidsskrifter, ca. 35 000 musikktrykk (noter) og ca. 11 000 fonogrammer. BOB har egne spesialsamlinger omkring Ludvig Holberg, Amalie Skram og Gamle Bergen. Sistnevnte inneholder en nær komplett samling Bergens-trykk. De eldste skriftene er fra 1721 da Peter Povelsen Nørvig etablerte byens første boktrykkeri.

Alt som er utgitt etter 1964, unntatt en del av den eldre notesamlingen, er nå tilgjengelig via Internett. Nettbiblioteket ble utviklet 1997–98, formgitt av billedkunstneren Gerhard Stolz. Det gjennomgikk en omfattende revisjon 2002.

BOB fikk i 2000 sitt areal nær fordoblet med et tilbygg – fra 2400 m2 til 4400 m2. En ytterligere utvidelse med 1300 m2 ventes å stå ferdig i løpet av 2009. Begge påbyggene blir utført i samsvar med Olaf Nordhagens opprinnelige tegninger. I det tredje og endelige byggetrinn er Musikkbiblioteket tiltenkt en hel etasje.

Ambrosia Tønnesens marmorbyster av mesenene Chr. Børs og Oluf Bjørneseth (utført hhv.1903 og 1929) er oppstilt i biblioteket, Wilhelm Rasmussens steinportretter fra 1922 av arkitekt Olaf Nordhagen og statsarkivar Just Bing på bygningens hjørner mot Strømgaten. Arne Lofthus har dekorert himlingen i musikkavdelingen. Et minnesmerke over skolemannen og forfatteren Nordahl Rolfsen (1848–1928), utført av Nils Aas, ble 2001 avduket av dronning Sonja i bibliotekets foajé. I lesesalen henger et portrettmaleri i stort format av nynorskens far, dikteren og språkforskeren Ivar Aasen (1813–96), malt av Lars Osa. På plenen foran biblioteket står monumentet over byens grunnlegger, kong Olav Kyrre (ca. 1050–93), en symbolsk plassering ettersom han visstnok var den første norske konge som kunne lese og skrive. Monumentet som viser kongen ridende på en stålhest, er skapt av Knut Steen og ble avduket 1998 av kong Harald 5.

Skriv ut artikkel

Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB), Nygårdsgaten 13–14, ble stiftet 2. mars 1941 av bygningsarbeiderne og deres fagforeninger under navnet Bergens Bolig og Byggelag; nåværende navn fra 1961. BOB har (2009) ca. 60 000 medlemmer, og har siden starten fullført vel 20 000 leiligheter, hovedsakelig i Bergen, men også i nabokommunene Askøy og Os, samt i Lindås, Ulvik og Voss, og er Norges nest største boligbyggelag. Fana Boligbyggelag, stiftet 1966, ble i 2008 sammensluttet med BOB og brakte med seg en portefølje bestående av ca. 3150 medlemmer og 900 boliger.

Virksomheten i BOB ledes av et styre, der kommunen tidligere hadde to representanter. Ny lovgivning fra august 2005 medførte at denne ordningen ble avviklet. Hovedtyngden av BOBs boligproduksjon organiseres som borettslag. BOB har det fulle praktiske og økonomiske ansvaret for gjennomføringen av det enkelte prosjekt, som etter ferdigstilling overtas av beboerne som borettslagets andelseiere. BOB er forretningsfører for ca. 300 boligselskap (borettslag, sameier og aksjelag). Selskapet flyttet inn i sine nåværede kontorlokaler i Nygårdsgaten, kjent som “BOB-bygget”, i desember 1999 (ark. Arkon AS).

BOBs første boligprosjekt var i Dokken (Welhavens gate 2–16), med i alt 80 leiligheter i lavblokker (ark. Georg Fasting, Trygve Knudsen og Paul Lambach); det stod ferdig 1948. I slutten av 1940-årene kom en større utbygging i gang på Landås. Den skjøt fart i 1950-årene og fortsatte i det følgende ti-år langs Nattlandsveien og på Slettebakken (Slettebakken borettslag, 435 boliger i blokk, ferdigstilt 1961). Samtidig gjennomførte BOB store boligprosjekter i Kronstad-området og nordre bydel. Prosjektene omfattet bl.a. Krohnsminde borettslag, 198 boliger i blokk, ferdigstilt 1963, og Sølvberget borettslag i nordre bydel med 279 boliger i blokk, ferdigstilt 1965.

En ny og stor utfordring for BOB ble byutvidelsen i 1955, da Fyllingsdalen ble innlemmet i Bergen. BOBs første utbygging i “Dalen” var Varden borettslag (63 boliger i rekke) og Sponviken borettslag (72 boliger i blokk), begge ferdigstilt 1965. Blant de største prosjektene i Fyllingsdalen var Smiberget (567 leiligheter) med både høyhus og treetasjes blokker, og Lyshovden borettslag (404 leiligheter i blokk) begge ferdigstilt 1966/67. Leilighetene hadde da innskudd som tilsvarte en halv vanlig årslønn.

I lange perioder forestod BOB omtrent 1/4 av boligproduksjonen i byen. I begynnelsen av 1970-årene, da Bergen og omlandskommunene hadde sluttet seg sammen, ble Åsane det neste utbyggingsområdet; først Toppe (521 boenheter i punkthus og blokk) dernest Prestestien (655 boliger i blokk), som er lagets hittil største oppgave og et eksempel på de store prosjektene i boligreisingen i denne perioden.

Økonomisk fremgang for folk flest kjennetegnet utviklingen i 1970-årene. Økt velstand førte til at mange ønsket seg større boliger, samtidig som den generelle etterspørselen etter bolig holdt seg høy. Men i siste havldel av 1980-årene slo den negative trenden i samfunnsøkonomien ut i motsatt retning, og førte til en betydelig svikt i boligomsetningen, slik at de store planene om utbygging i Sjøgaten måtte legges på is. De er senere ikke blitt realisert. Gjennom det meste av 1980-årene var BOB likevel sterkt engasjert i den planmessige byfornyelsen i Bergen, og realiserte i denne forbindelse en rekke boligprosjekter, bl.a. i Solheim-området, på Kronstad og i Sandviken.

Mot slutten av det første tiåret etter århundreskiftet står BOB foran en av sine største utfordringer og byggeprosjekter. I området langs Damsgårdssundets vestre bredd – mellom Solheimsviken og Puddefjordsbroen – skal det som omtales som “morgendagens bydel” realiseres. Her er det planlagt ca. 1000 nye boliger. Det første delprosjektet, Ternen borettslag med 41 boliger ble lagt ut for salg i 2007, innflytting beregnet til oktober 2009. Et nytt boligfelt sør for Ternen, døpt “Piren”, ble lagt ut for salg sommeren 2009. Første byggetrinn, en blokk på fem etasjer, består av 16 leiligheter, hvorav ti blir liggende mot havnepromenaden som skal strekke seg langs sjøfronten.

Gjennom store deler av etterkrigstiden har boligbyggelagene stått for en sosial boligbygging, basert på offentlig subsidiert boligfinansiering, tomtetildeling m.v. Slike ordninger er etter hvert falt bort og har medført at BOB i dag har de samme konkurransevilkårene som alle andre aktører i markedet.

Datterselskaper: BOB Boligutleie AS, BOB-megleren AS, BOB Eiendomsforvaltning AS, BOB Eiendomsutvikling AS, Sjøsiden Eiendom AS og BOB Næring AS. Selskapet utgir magasinet BOBladet (tidligere Bygge og Bo) 4 ganger årlig, opplag 50 000.

BOB har vært ledet av følgende disponenter / adm. direktører:

Per Hauge 1946–56

Harald Helmich Pedersen 1956–86

Jan Kvalie-Jørgensen 1986–93

Egil Fermann Schei (kst.) 1993

Ove Hellem 1993–2004

Terje W. Gilje 2004–

Skriv ut artikkel

Bergen Røde Kors, Lars Hilles gate 21, stiftet 1894 som Den vestlandske Filial av Foreningen for frivillig Pleie av Syge og Saarede i Felt, og siktet i første rekke på å utdanne sykepleiere; første kull ble uteksaminert 1900. Fra 1916 har navnet vært Bergen krets av Norges Røde Kors. I 1906 overtok kretsen et privat hospital i Olaf Ryes vei 7–7a (nå Villaveien 1a) og drev det til 1940, da tyske militære myndigheter tok over og Røde Kors flyttet sine pasienter til Storetvedt hospital, opprettet i Fana gymnas. Røde Kors drev 1945–56 Diakonisseklinikken i Rosenbergs gate 31. Bygningen ble solgt 1989 da Røde Kors kjøpte Lars Hilles gate 21 for administrasjon, eldresenter, Barnehjelpen (opprettet 1942) og Røde Kors Hjelpekorps (opprettet 1939). Olaf Ryes vei 17 var i bruk som søsterhjem 1904–25, overflyttet til Sydnesplass 13, der det senere også var sykepleierskole til eiendommen ble solgt 1956. For midler fra I. Hysing Olsens Fond ble Villaveien 2 kjøpt 1933 som hjem for eldre sykepleiersker; også denne eiendommen ble solgt 1956. Et hjem for eldre damer ble opprettet 1910 i Olaf Ryes vei 19, solgt 1956. Midlene fra salgene i 1956 (alle eiendommene ble overtatt av Universitetet) bidrog til å finansiere det nye Bergen Røde Kors Sykehjem, Ellerhusens vei 35, som ble tatt i bruk 1969 (238 senger).

Skriv ut artikkel

Bergen-Nordhordland Rutelag, A/S, hovedkontor Kaikanten, Haus, Osterøy siden 2004, tidligere Lars Hilles gate 26. Opprinnelig stiftet 1974 ved sammenslutning av A/S Bergen-Nordhordland Trafikklag og Indre Nordhordland Dampbåtlag L/L med datterselskapet A/S Arna-Osterøy Billag. A/S Bergen-Nordhordland Trafikklag ble dannet 1951 ved sammenslutning av Alversund og Manger Dampskibsselskab (grunnlagt 1895) og Lindaas-Masfjorden Dampskibsselskab (grunnlagt 1880). Indre Nordhordland Dampbåtlag L/L ble grunnlagt 1891, og A/S Arna-Osterøy Billag ble dannet 1962 ved sammenslutning av A/S Arna Rutebilkjøring (grunnlagt 1934) og A/S Osterøy Billag (grunnlagt 1937).

Rutelaget betjente kommunene Meland, Lindås, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden og Osterøy, og var delt i to virksomhetsområder: bildivisjonen som bestod av buss- og godsavdelinger i Knarvik og Lonevåg, og rederiet. BNR var dessuten en sterk aktør på turbussmarkedet i inn- og utland og hadde høy inntjening på Norges største riksvei-fergesamband Steinestø–Knarvik, før dette ble avløst av Nordhordlandsbrua (tidligere kalt Salhusbroen) 1994.

I november 1995 gjennomførte BNR, i konkuranse med Color Line AS, et oppkjøp av AS Fjord Line, som ble stiftet 1993 som et heleid datterselskap av Rutelaget Askøy-Bergen AS for å drifte en nyetablert fergerute til Hanstholm i Danmark. Englandslinjen mellom Bergen-Haugesund-Stavanger og Newcastle som hadde eksistert i 100 år, ga Color Line fra seg til Fjord Line fra desember 1998. Fra 1. januar 2002 var Fjord Line eneste gjenværende aktivitet i BNR. All øvrig virksomhet, både busser og ferger, ble overtatt av HSD samme år.

Fjord Line oppnådde gode økonomiske resultater. Den positive utviklingen ble lagt merke til, også av konkurrentene. I november 2002 kjøpte Color Group ASA ca. 59 % av aksjene i BNR. De ønsket å legge ned Fjord Line og selv overta de oversjøiske rutene. Men oppkjøpet ble stanset av Konkurransetilsynet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Color Group måtte selge, og hurtigruteselskapet Troms Dampskibsselskap (TFDS) overtok aksjene. TDFS etablerte Fjord Line som eget selvstendig selskap. Dette medførte at BNR gikk inn i en dvaletilstand, som kom til å vare i vel ett år. 1. mars 2004 ble Bergen-Nordhordland Rutelag AS født på ny og da først og fremst med turisme som eksistensgrunnlag. Dagens BNR er etablert som et fylkesrederi med tre konsesjoner i tillegg til turistvirksomhet.

Tønnessen Shipping Fjord Charter (eid av Trygve Tønnessen) sammen med investorene Frode Johnsen og Einar Nistad ga nytt liv og økonomi til det tradisjonsrike BNR, med Tønnessen som ny administrerende direktør. I 2005 vant det gjenetablerte selskapet over HSD i anbudsrunden om fergeruten mellom Nøstet og Kleppestø på Askøy. Se Snarveien. I tillegg fikk BNR en stor kontrakt med European Cruiseservice på transport av 20 000 turister årlig. Til dette formålet ble hurtigbåten M/S Hardangerprins benyttet, sertifisert for 97 passasjerer. “Nye” BNR fraktet i 2005 totalt ca. 390 000 passasjerer. I 2006 vant BNR nok et hurtigbåtanbud i konkurranse med HSD, og overtok sambandet Hellesøy–Hernar i Øygarden, der M/S Fjord Express ble satt inn etter ombygging ved Måløy Verft AS. Flåten består i tillegg av M/S Kyst Express og M/S Sea Express, som er innleid. Selskapet er i dag markedsleder innen befraktning av cruisebåtturister ut fra Bergen og har også startet en turistrute i Flåm med den innleide M/S Alden.

Skriv ut artikkel

Arkitekt Einar Oscar Schous tegning av omformerstasjon ved Lille Lungegårdsvann. Omformerstasjonen ble bygd i 1911 og revet på 1950-tallet grunnet utvidelse av lysverkets administrasjonsbygg. Arkivet etter arkitekt Einar Oscar Schou, Bergen Byarkiv.

Arkitekt Einar Oscar Schous tegning av omformerstasjon ved Lille Lungegårdsvann. Omformerstasjonen ble bygd i 1911 og revet på 1950-tallet grunnet utvidelse av lysverkets administrasjonsbygg. Arkivet etter arkitekt Einar Oscar Schou, Bergen Byarkiv.

Bergen Lysverker, etablert 1938 gjennom en fusjon mellom Bergen Elektrisitetsverk og Bergen Gasværk. Gassalget opphørte i 1984. Bergen Lysverker AS ble 1994 kjøpt opp av Bergenshalvøens kommunale kraftselskap AS (BKK), og høsten 1999 vedtok bystyret at Lysverksbygningen i Lars Hilles gate 10 skulle bli arena for Bergen Kunstmuseum, fra 2006 en del av Stiftelsen Bergen Kunstmuseum, fra 2006 en del av Stiftelsen Kunstmuseene i Bergen.

Selskapet var en kommunal bedrift som forsynte Bergen og Samnanger kommuner med elektrisk kraft, vedtatt opprettet som Bergens Elektrisitetsverk 1897, i drift fra 1900. Da verket dette året leverte kraft til sine første 368 abonnenter, kom den fra et dampdrevet elektrisitetsverk med 3 dampmaskiner (à 200 hk), 2 dampkjeler (hver med 200 m2 heteflate) og et akkumulatorbatteri på 105 kW. Verket holdt til i egen bygning i Strømgaten (ark. Richard Tønnessen). I første omgang var det private forbrukere som abonnerte på strøm til belysning, men i 1902 kom det til en del forbrukere som brukte strøm til å drive elektriske motorer: 11 verksteder og fabrikker, 26 vareheiser, 1 personheis, 9 ventilasjonsvifter, 2 tannlegeboremaskiner, 1 sigartenner, 1 varmeapparat og 1 krølltangvarmer.

Bergen Lysverkers administrasjonsbygning i Lars Hilles gate ble tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø¸. Bygningen ble oppført i etapper fra 1938. Arkivet etter arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø, Bergen Byarkiv.

Bergen Lysverkers administrasjonsbygning i Lars Hilles gate ble tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø¸. Bygningen ble oppført i etapper fra 1938. Arkivet etter arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø, Bergen Byarkiv.

Fallrettighetene i midtre og nedre del av Samnangervassdraget ble tatt over for utbygging 1898. Elektrisk strøm ble levert fra anleggene her fra 1912; dampsentralen hadde da nådd opp i 5115 abonnenter, som forbrukte 2,13 mill. kWh. – Det meste av kraften kjøpes nå gjennom Bergenshalvøens kommunale kraftselskap. 11,8 prosent av kraften produserer Bergen Lysverker i sine stasjoner Frøland (331,2 GWh, i drift fra 1912), Grønsdal (118,3 GWh, i drift fra 1948), Kvitingen (122,9 GWh, i drift fra 1985) og Myra (12,7 GWh, i drift fra 1988). Ved kommunesammenslutningen 1972 fusjonerte Bergen Lysverker med de kommunale leverandørene av kraft i Arna, Åsane, Laksevåg og Fana (som hadde bygd kraftverk, 2,5 GWh, på Stend i 1913). Administrasjonsbygningen i Lars Hilles gate ble oppført i flere etapper fra 1938 (ark. Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø). Sentralanlegget for kraftdistribusjonen, Kokstadvegen 37 (ark. Halfdan Wiberg), ble tatt i bruk 1989. 23 sekundærstasjoner i leveringsområdet. Bergen Lysverker hadde 1993 vel 218 000 abonnenter og ca. 600 ansatte.

Skriv ut artikkel

Bergen Lærlingskole for håndverk og industri, Damsgårdsveien 79, hadde sin bakgrunn i opprettelsen av Søndagskolen 1802, finansiert av private og av håndverkslaugene for å gi lærlinger teoretisk utdanning i skrivning, regning, tegning og ty. Nye «søndagskoler» kom til i 1813 og 1817. Det nyttige Selskab startet 1824 en tegneskole i Realskolens lokaler på Asylplass, fra 1834 fikk snekkerlauget i gang en tegneskole i Sukkerhuset. Den offentlige tegneskole med statsstøtte ble startet 1851 og underviste til 1877, da Bergens Håndverkerforening begynte en aftenskole som en fusjon av søndagskolen og tegneskolene, og med undervisning i Bergens tekniske skoles lokaler i Strømgaten 1. Etter initiativ av Bergens Husflidforening og med støtte av Brennevinssamlaget ble det 1886 opprettet en sløydskole som kommunen gav tomt i Heggebakken 2, der det ble drevet undervisning 1887–1972. Skolen fikk gjennomført at sløyd kom inn i undervisningen ved høyere skoler i Bergen 1896, fra 1897 også metallfag, og den het fra 1898 Bergens Fagskole for Træ- og Metalindustri. Fra 1895 fikk skolen kommunalt tilskudd og ble kommunal med statstilskudd fra 1915. Navnet ble 1952 endret til Bergen Lærlingskole og gjort fylkeskommunal fra 1975.

Aftenskolen hadde 1962–77 undervisning i Bergens Yrkesskoles lokaler, Fjøsangerveien 38, og innførte så formiddagsundervisning med lokaler i Bergens Maskinistskole, Vestre Strømkai 10. Lærlingskolen var stadig på flyttefot til 1984, da de to skolene flyttet sammen i NOFIs tidligere lokaler i Damsgårdsveien. Studieretningene var allmennfag og ulike yrkesområder. Skolen ble nedlagt august 1997 og de gjenværende elevene overført til Bergen Yrkesskole, avd. Nordnes.

Skriv ut artikkel

Bergen kretsfengsel, tidligere fengsel, med adresse Rådstuplass 8, ble opprettet i medhold av den nye fengselsloven av 1857 og stod ferdig til innflytting 1867 (ark. Franz Wilhelm Schiertz). Avviklet 1990. Fra 1562 hadde byens arrestlokaler vært i Rådhusets kjeller, og her kunne de innsatte bli sittende i lang tid før deres sak kom opp til doms. Her utsonet også de dømte sine straffer, og inntil 1762 hadde Dårekisten eller Dollhuset tilhold her. Forholdene for de innsatte var svært dårlige; først 1750 ble det gitt adgang til å slå glugger i murverket så det kunne komme frisk luft inn i cellene, og fangene satt ofte lenket fast til veggen i de trange kjellerrommene uten lys og varme. Det ble gjort noen utbedringer 1755–56 og 1791, men forholdene var fortsatt nærmest umenneskelige, noe Gjest Baardsens skildring av sitt opphold i arresten omkring 1820 er et sterkt vitnesbyrd om. Cellen han satt i og lenken han var festet til veggen med er bevart. Fangekjelleren ble utbedret grundig i 1829; de ni arrestrom hadde plass for i alt 46 fanger, fra 3 til 12 i hver celle, slik at man kunne skille kvinner og menn. Cellene hadde nå fått latriner med tilhørende kasser utenpå veggen, men stanken fra disse var likevel til stor plage både for fangene og for brukerne av kontorene i etasjen over.

Fengselsbygningen fra 1867, som er på tre etasjer med i alt 57 (opprinnelig 41) celler på begge sider av en bred langsgående korridor med gallerier, ble innrettet etter den såkalte Philadelphia-modellen, som bygde på prinsippet om én innsatt per celle og innebar en dramatisk forbedring av de innsattes kår i forhold til tidligere arrestlokaler. I 1877 ble dessuten Bergens Fængselsselskab stiftet, med formål å yte hjelp til løslatte fanger. Fengselsbygningen inneholdt også undervisningslokaler, og i tilknytning til den var det luftegård, samt forbindelse til nabobygningen, som inneholdt politikammer og rettslokaler (tinghuset, Det gamle). Søndre Bergenhus amt hadde ifølge en avtale fra 1862 rett til å disponere 11 celler i fengselet, foruten en rettssal i tinghuset. En ny fengselsblokk med plass til 24 innsatte ble oppført 1920. Dette ga en total kapasitet på 65. Denne blokken ble revet etter at fengselet i november 1990 flyttet til et nytt anlegg på Hylkje i Åsane (Bergen fengsel).

I et brev til Justisdepartementet i 1979 uttrykte daværende ordfører, Eilert Eilertsen, ønske om at fengselsbygningen måtte bli revet på grunn av flere utilfredsstillende forhold. I brevet het det: “Bergen kommune er interessert i å få revet den nåværende fengselsbygningen som ledd i klargjøringen av et areal som skal anvendes til kommunale formål, bl.a. til videreføring av Rådhuskomplekset.”

Den gamle fengselsbygningen ved Rådstuplass er i dag fredet, og 1993 ble den vedtatt innredet som byform-senter – et nasjonalt senter for arkitektur, byggeskikk og design. Disse planene er foreløpig (2009) ikke blitt realisert. I stedet tjente det nedlagte Bergen kretsfengsel i 1999 som dyster ramme om et bokstavelig talt fengslende samtidsdrama, signert Samuel Beckett. Teaterforestillingen med fengselet som scene fant sted under Festspillene. En gruppe idealister som kaller seg Bergen folkenettverk ønsker å omskape fengselet til kulturhus og bruke cellene som verksteder for kunstnere.

Skriv ut artikkel