Telegrafvakten som ville rømme

Vaktjournalen fra hovedbrannstasjonen fra vakten 15. og 16. januar 1916. Arkivet etter Bergen brannvesen, A-1181

Vaktjournalen fra hovedbrannstasjonen fra vakten 15. og 16. januar 1916. Arkivet etter Bergen brannvesen, BBA-1181.

 

Det er ikke alltid personlige opplevelser kommer til uttrykk i arkivene. Men noen ganger skjer det. Da det brant natt til 16. januar var de egentlig tre stykker, Gjermundstad, Bjørndal og Florvåg, som skulle avløse hverandre på nattevakten på telegrafen på hovedbrannstasjonen. Men nederst på siden i vaktjournalen fra denne dagen kan vi lese at Gjermundstad satt der alene hele natten. Det brant på flere kanter rundt hovedbrannstasjonen, og det er tydelig at det var en intens opplevelse: «NB. Under den frygtelige Brand var jeg alene i telegraffen hele Natten. Tilslut blev jeg saa omringet av branden at jeg i sidste øieblik vilde løpe ut bagplasen og det blev jeg sperret for! L. Gjermundstad».

På den første siden i rapporten har Gjermundstad også notert ned det han kaller et «merkeligt tilfelde», som han tydelig har undret seg over. Denne dagen kom det nemlig inn to brannmeldinger, en tidlig om morgenen i Muségaten 1. Den neste brannmeldingen var storbrannen, og det merkelige tilfellet er at den ble stanset ved Muségaten 1 morgenen etter. Det må gjentas, skriver han til slutt, «at det var et merkeligt tilfelde!!!» Muségaten er i dag en del av Rådhusgaten, og nr. 1 lå like bak den gamle fengselsbygningen, der Gulating lagmannsrett ligger i dag.

Vi kan også legge merke til at første siden i protokollen, som gjaldt fra kl. 9 om morgenen til kl. 6 om ettermiddagen 15. januar, er utførlig utfylt, med hvem som var på vakt, trykkmåling, vannstand på Skansen o.l.. Den neste siden, som gjaldt ettermiddagsvakten fra kl. 6 den dagen, tre kvarter etter at brannen startet, er derimot knapt fylt ut i det hele tatt.