«Boligbarakke for husvilde»

Brakker Wilhelmineborg

«Boligbarakke for husvilde. Type II» – en enkel enetasjes bygning. Bergen boligråds kontor, mars 1916. Arkivet etter Byarkitekten, BBA-0513.

 

Denne tegningen fra byarkitektens arkiv viser en av brakkene som ble tegnet for å huse hjemløse etter brannen i 1916. Bolignøden i byen hadde vært stor før brannen og det ble ikke bedre når flere tusen nå hadde mistet sine hjem. Det var en stor utfordring å skaffe husrom til alle som var blitt rammet. Leieprisene økte, og samtidig valgte enkelte å leie ut til næringsdrivende i stedet for.

På den ene siden arbeidet kommunen for å skaffe hjemløse rom hos private. I tillegg ble det satt i gang utbygging av boligbrakker på kommunale tomter, først av boligrådet, senere husvillekomiteen. I årene mellom 1916 og 21 ble det reist mange hundre leiligheter i en rekke brakker rundt om i byen.

Leilighetene besto stort sett av to rom og kjøkken, gang og WC. I tillegg var det felles vaskerom. Brakkene var ofte av dårlig kvalitet med kalde og fuktige leiligheter. Enkelte steder måtte flere familier dele leilighet. For å få fortgang i byggingen ble det også kjøpt inn såkalte Fønixbrakker, sammensettbare brakker hvor gulv, vegger og tak besto av lemmer.

De første brakkene ble satt opp på Wilhelmineborg i Sandviken og på Gyldenpris. Høsten 1916 ble det reist brakker på Solheim kirkegård og på Grønneviksøren, senere blant annet også på Årstadvollen, Møllendal og Meyermarken. På Wilhelmineborg ble det reist 30 Fønixbrakker, med til sammen 229 leiligheter. Hver leilighet besto av et rom og kjøkken, samt felles toalett og vaskerom. Den siste brakken her ble revet så sent som i 1960.

Bergen slet med boligmangel i lang tid etter brannen, og brakkene som var planlagt som midlertidige boliger ble stående lenge.