Torgallmenningen før 1916
Torgallmenningen var sentral i byen også før 1916. Allmenningen ble anlagt etter bybrannen i 1702, og i 1764 beskriver borgermester Meyer allmenningen som byens mest «fornemme» allmenning i sin Bergensbeskrivelse. Etter brannen ble den gamle Torgallmenningen likevel beskrevet som et bratt brannbelte med tilfeldig bebyggelse langs sidene, og ikke noen virkelig plass.
Frem til slutten av 1800-tallet var allmenningen hovedsakelig omkranset av lave trehus. På det høyeste punktet sto først fontenen «Vandkunsten», som ble satt opp i 1855, og fra 1868 Christie-statuen. I løpet av de siste tiårene på 1800-tallet endret allmenningen karakter. Mange av de gamle lave trehusene, noen med murfasader, ble revet og erstattet med store forretningsgårder i mur. De var inspirert av den internasjonale historismen, med detaljer fra ulike stilepoker, og med tårn og spir på hjørner og gavler.
Torgallmenningen fikk beholde sin plassering også i reguleringsplanen etter 1916. Planen la imidlertid vekt på å gjøre allmenningen om fra en bred gate til en skikkelig offentlig plass. Den fikk derfor en enda viktigere posisjon som byens sentrum etter 1916.